Farmasøyt

Hvorfor valgte du å bli farmasøyt?

– Jeg har alltid hatt interesse for helse, og flere i familien min har utdanning innenfor helsefag. Jeg kjente litt til farmasi fra før siden jeg har en tante som er farmasøyt. Likevel var det medisin jeg opprinnelig hadde planer om å studere. Planen var å vente med å søke medisinstudiet til jeg hadde nok alderspoeng til å komme inn. I mellomtiden begynte jeg på farmasistudiet. 

Jeg trivdes fra første dag, og ble positivt overrasket over hvor mye man lærte og hvor interessant det var. Det var en spennende kombinasjon av fagområder som produksjon, teknologi, biologi og kjemi. Studiet føltes riktig for meg, og jeg har aldri angret på at jeg valgte å fullføre det.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– På apoteket jeg jobber på har turnusordning. Tre dager i uka jobber jeg på dagtid, fra 10.00-17.00. To dager på kveldstid, fra 12.00-20.00. I tillegg jobber jeg hver fjerde lørdag. 

Hovedoppgaven min er å ekspedere pasienter. Folk kommer for å hente resepter, og i mange tilfeller trenger de veiledning til riktig bruk av legemiddelet. Ofte kommer det innom folk som kanskje ikke har tenkt å kjøpe noe, men som har behov for helsefaglige råd. Det er mange ressurser på et apotek. Du finner ikke andre steder der du bare kan gå inn og snakke med kvalifisert helsepersonell. Kanskje noen ønsker å starte på et kosttilskudd, og så vil de vite om en medisin kan kombineres med en annen.

Som farmasøyt har jeg detaljkunnskap om legemidler. Vi har lært om alt fra molekylnivå til et ferdig utviklet legemiddel. Vi vet hvordan medisinen påvirker kroppen. Det er essensen av kunnskapen til en farmasøyt, og av den grunn kan vi gi faglige og gode råd om medisiner. Samtidig er vi opplært i studiet til å holde oss til vårt fag. Å komme fram til en diagnose er ikke en del av jobben vår – det er det leger som tar seg av.

I noen tilfeller kan det oppstå leveringsproblemer for enkelte legemidler. Da bruker vi tid på å finne gode og trygge alternativer, og forsøker å veilede pasienten så godt som mulig. Dersom det ikke finnes tilgjengelige alternativer, tar vi kontakt med legen for videre vurdering. Det foregår mye tverrfaglig samarbeid i slike situasjoner. Vi kan for eksempel komme med forslag til legen hvis vi ser at enkelte legemidler ikke er forenlige, eller dersom vi mener det finnes bedre behandlingsalternativer. Ved hastesaker kan vi ringe legen direkte og diskutere ulike løsninger. Alle endringer må gå via legen.

Vi tilbyr flere helsetjenester på apoteket. Blant annet kan vi vaksinere mot influensa. Som farmasøyter har vi rekvireringsrett på influensavaksinen, noe som betyr at vi både kan skrive resept og sette vaksinen – etter å ha fullført et eget kurs etter studiet. Dette gjør tjenesten lavterskel og mer tilgjengelig enn å måtte bestille time hos lege. Vi tilbyr inhalasjonsveiledning for pasienter med astma og KOLS, hvor vi gir grundig opplæring i riktig bruk av inhalasjonsmedisiner. Videre har vi Medisinstart, et program for pasienter som nylig har begynt med blant annet blodtrykksmedisiner. Da har vi samtaler med pasienten om bivirkninger, bruk, og generell oppfølging. Vi er spesielt opplært i å gjennomføre slike veiledninger, og tjenesten bidrar til trygg og riktig legemiddelbruk.

Det finnes farmasøyter som jobber i produksjon. De tilbereder og blander legemidler, for eksempel radioaktive medisiner som må lages på stedet. Denne typen arbeid foregår imidlertid ikke lenger i apotek, men er i stor grad flyttet til sykehus og spesialiserte produksjonsenheter. Det produseres svært lite i apotek i dag. Enkelte apotek lager fremdeles helt enkle preparater, men hovedsakelig foregår ikke legemiddelproduksjon her. Det eneste vi rutinemessig tilbereder, er antibiotikamiksturer til barn. Disse leveres som pulver og blandes med vann. Denne tilberedningen skjer daglig på bakrommet. En apotektekniker kan stå for selve blandingen, men en farmasøyt må kontrollere at riktig vannmengde er brukt og at pulveret er fullstendig oppløst.

I tillegg til farmasøytrollen, er jeg daglig leder ved apoteket. Det innebærer ansvar for administrative og økonomiske oppgaver. Jeg har blant annet ansvar for temperaturkontroll, narkotikakontroll og kvalitetssikring – inkludert å forhindre feilutlevering og følge opp avvik. Det stilles strenge krav fra myndighetene til at disse rutinene følges, og det er viktig å sikre at alt er dokumentert og i orden.

Hva kreves for å kunne jobbe som farmasøyt?

– Det finnes to retninger. Du kan enten gå en integrert master, slik jeg gjorde ved Universitetet i Oslo. Det foregår over fem år, og da blir du provisorfarmasøyt. Det andre alternativet er å ta en bachelor i farmasi. Da blir du det som kalles reseptarfarmasøyt. Da kan du i ettertid velge å studere to år til for å få masteren. 

Som provisorfarmasøyt har du mulighet til å bli daglig leder på apoteket. Du kan også få godkjenning som farmasøyt i mange andre land i Europa. I tillegg er du gjerne mer attraktiv i legemiddelindustrien. 

De tre første årene av studiet gir et solid grunnlag for å kunne arbeide som farmasøyt. De to avsluttende årene har et tyngre forskningsfokus. Du lærer å tolke og vurdere fagartikler på et dypere nivå, og du gjennomfører selvstendig forskning i masteroppgaven din.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som farmasøyt på apotek er det viktig å være flink til å kommunisere med alle slags mennesker. I tillegg må du være nøyaktig og løsningsorientert. Det er også en forutsetning å være interessert i både helse og realfag. 

Hva liker du best med å være farmasøyt?

– Det jeg liker best, er møtet med mennesker og muligheten til å hjelpe dem i hverdagen. Å kunne oppklare misforståelser, rette opp feil og gi faglig forankrede råd gir meg mye. Jeg brenner for riktig legemiddelbruk, og det er givende å se at pasientene drar nytte av veiledningen. Apoteket er et lavterskeltilbud – folk kan stikke innom med alle slags spørsmål, og jeg får bidra med kunnskap som gjør en forskjell. Det er motiverende å oppleve takknemligheten fra de jeg hjelper.

Hva liker du minst?

– Det største irritasjonsmomentet er at vi ofte sitter med mye ubenyttet kompetanse i apoteket. Til tross for stadig nye tjenester – som utvidet vaksinasjonsrett – er det fortsatt langt igjen før vi får brukt kunnskapen vår fullt ut. Politikerne bør anerkjenne og frigjøre det store potensialet som ligger i apoteksektoren.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Farmasøyter kan jobbe mange andre steder enn på apotek. Man kan for eksempel jobbe i legemiddelindustrien med utvikling og produksjon. I tillegg kan man jobbe i Direktoratet for medisinske produkter. Der godkjenner de nye legemidler, overvåker bivirkninger og fører tilsyn med apoteker. 

I Helsedirektoratet kan farmasøyter være med på å utvikle og oppdatere nasjonale retningslinjer for legemiddelbruk, analysere forbruk- og bivirkningsdata, og gi faglige råd til kommuner og sykehus. Det er også mange farmasøyter som jobber ved Giftinformasjonen der gir de råd om forgiftninger og bivirkninger. 

Hva tjener en farmasøyt?

– For en provisorfarmasøyt er startlønnen mellom 600 000 og 650 000 kroner i året. Og for en reseptarfarmasøyt ligger det på mellom 540 000 og 560 000 kroner. I tillegg kan man få kvelds‑ og helgegodtgjørelse hvis man jobber på apotek med lange åpningstider. Men lønnen varierer ut ifra hvor i landet man jobber. Ofte tjener man mest i Nord-Norge siden det der er stor etterspørsel etter farmasøyter. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som farmasøyt?

– Det er veldig store sjanser for å få jobb siden det er stor mangel på farmasøyter på apoteker rundt om i landet. De fleste apotekkjedene henvender seg derfor til farmasistudenter. Selv fikk jeg jobb seks måneder før jeg var ferdig med studiene. Alle jeg kjenner fra studiet, har fått jobb. Men hvis man ikke har lyst til å jobbe på apotek, kan det kanskje ta noe lengre tid å få jobb.