Reseptarfarmasøyt
Hvorfor valgte du dette yrket?
– På skolen var jeg interessert i realfag og det gjorde at jeg ville studere noe innen helse. Søsteren min skulle begynne å studere farmasi. Det hørtes spennende ut, og jeg tok en sjanse på samme retning.
Hva er din rolle som farmasøyt?
– Farmasøytens hovedoppgave er å gi råd og veiledning om riktig legemiddelbruk. Som farmasøyt jobber du som regel på et apotek og utleverer medisiner og veileder pasienten om bruk. Man forteller kunden når på dagen det er best å ta medisinene, informerer om bivirkninger og om hvordan eventuelle andre medisiner pasienten tar vil påvirke den nye medisinen. Hvis pasienten har fått resept på en sprøytemedisin, kan det være naturlig å lure på hvordan man setter sprøyten. Dette hjelper en farmasøyt pasienten med.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– De fleste reseptarfarmasøyter jobber på et apotek med kundebehandling og legemiddelveiledning. På apotek utleverer vi legemidler som legen skriver på resept. De kan sendes som elektroniske resepter, eller det kan være papirresepter som kunden tar med seg til apoteket. Tidligere jobbet jeg med dette. Nå jobber jeg fortsatt på et apotek, men i multidoseavdelingen på Norsk Medisinaldepot (NMD).
På multidoseavdelingen mottar vi medisinlisten fra legen, som viser en oversikt over alle legemidler pasienten bruker. Deretter maskinpakkes legemidlene i små poser. Dette blir til en stor rulle som varer for en ønsket periode. Posene markeres med navn, dato og tidspunkt, slik at det blir enklere for pasienten å ta riktige legemidler til riktig tid. Disse utleveres til pasienter på sykehjem, brukere av hjemmetjenesten og private brukere.
Vi vurderer dose, kombinasjoner av medisiner, og tidspunkt for medisinene. Vi vurderer om vi skal legge til noen tilleggsmerknader om hvordan medisinen bør tas eller om det bør være noen timer fra ett legemiddel til et annet. I noen tilfeller tar vi kontakt med sykepleier eller lege for å avklare eller informere om noe. Deretter sender vi bestillingen til multidoseproduksjon, som også er her på NMD. De pakker medisinene slik vi har registrert og godkjent. Jobben min foregår utelukkende på datamaskin.
Noen ganger kan vi komme i en situasjon hvor det er mangel på et legemiddel. Da må vi finne en annen løsning sammen med lege. Legen ønsker kanskje å høre hvilken alternative legemiddel som vi har tilgjengelige, og hva vi eventuelt kan foreslå som en midlertidig løsning til legemidlet er tilbake på lager.
Vi mottar også bestillinger til medisinlagre for institusjoner. Disse må godkjennes av en farmasøyt før de kan leveres. Noen legemidler mangler markedsføringstillatelse i Norge, men kan fortsatt utleveres så lenge vi mottar en søknad fra institusjonen, som videresendes til Statens legemiddelverk.
Hva kreves for å få jobb som farmasøyt?
– For å bli reseptarfarmasøyt så tar man en bachelorgrad i farmasi. For å komme inn på studiet må du ha generell studiekompetanse med realfag.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du må være nøyaktig og presis, det er det viktigste. Du må også være løsningsorientert. Å være farmasøyt er en sosial jobb. Vi samarbeider hele tiden med kolleger og mange har daglig kontakt med kunder og andre helsepersonell.
Hvis man liker direkte kundekontakt, kan man trives med å jobbe på et apotek. Her møter du daglig kunder som trenger hjelp og veiledning. Ønsker du mer kundekontakt med profesjonelle kunder, kan man for eksempel jobbe på multidoseavdeling. Det finnes selvfølgelig mange andre steder man kan jobbe som farmasøyt, men nøyaktighet og presisjon kreves alltid.
Hva liker du best med jobben din som farmasøyt?
– I den jobben jeg har nå, får jeg mer tid å behandle hver enkelt sak. Jeg liker også å utvikle min faglige kompetanse gjennom tett kontakt med annet helsepersonell.
Hva liker du minst?
– Av og til savner jeg kontakten man har med kunder når man jobber på apotek.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som reseptarfarmasøyt kan du jobbe på apotek, noe de fleste gjør. Du kan også jobbe hos Statens legemiddelverk, felleskatalogen og andre legemiddelfirmaer -og bedrifter. Norge har liten legemiddelproduksjon, så det er få jobber innen produksjon av legemidler. Tar man en mastergrad i farmasi kan man bli provisorfarmasøyt. Tar man en mastergrad i klinisk farmasi, blir man klinisk farmasøyt, og da kan man blant annet jobbe på kliniske avdelinger på sykehus. Du kan også ta en mastergrad i biomedisin som er en master innen helse og teknologi.
Hva tjener en farmasøyt?
– En årslønn på 490 000–500 000 kr tror jeg er vanlig for en nyutdannet reseptarfarmasøyt i dag. Gjennomsnittlig ligger det kanskje på 580 000 kr. Det spørs hvor du bor i landet, hvor du jobber og hva du gjør, og ikke minst hvor lenge du har jobbet.
Hvordan er sjansene for å få jobb som farmasøyt?
– Det ser ut til å være etterspørsel etter flere farmasøyter. Jeg mener det er gode muligheter for jobb, spesielt på apotek. Flere av mine medstudenter og jeg fikk jobb før studiet var over. Jeg jobbet som vikar på et apotek, og ble tilbydd jobb der. Andre var tidlig ute med å søke jobb.
