Fagoperatør i produksjonsteknikk

Hvorfor valgte du å bli fagoperatør i produksjonsteknikk?

– Det var en hard og lang vei fram til jeg tok fagbrevet mitt. Jeg fullførte ikke videregående til tross for at jeg prøvde tre ganger. Forsøkte Helse og sosial to ganger og også TIP, men ramlet ut av arbeidslivet fra jeg var 18 til 25 år gammel. Var på NAV-kurs mange ganger og fikk ulike tilbud om arbeidspraksis, men det førte ikke til noen jobb.

Det som førte til noe, var at jeg ble skikkelig sint, gikk til NAV og ba om å bli tatt på alvor. Da fikk jeg informasjon om Velle utvikling, en spesialbedrift for de som av en eller annen årsak har falt utenfor arbeidslivet. Jeg ble hos Velle i seks år, tok nødvendige fag på Lærlingskolen parallelt, og omsider – etter mange år i villrede ble jeg den stolte eier av et fagbrev og et yrke. Det var en stor dag. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen min består i å lodde fast komponenter på et kretskort. I bedriften lager vi forskjellige ting som kan brukes til alt fra utstyr som skal være 6000 meter under havet, til utstyr i verdensrommet. I og med at vi blant annet lager forsvarsmateriell er det mye som er hemmelig. Vi er delt inn i forskjellige avdelinger basert på kunder og segmenter som for eksempel forsvar og maritimt.

Jeg vet ikke alltid selv hva det jeg lager skal brukes til, men det er heller ikke så viktig. Lederne for de forskjellige avdelingene kommer til meg og informerer om hva de behøver i løpet av dagen. Noen jobber er omfattende og kan ta opp til et døgn – andre er gjort i en fei. Det er opp til meg å prioritere hva jeg kan lage i løpet av dagen og prototyper har alltid høyeste prioritet. Noen ganger kommer jeg i en situasjon hvor jeg har altfor mye å gjøre og må involvere en sjef for å på hjelp til å prioritere. Alle avdelinger vil ha sitt ferdig så fort som bare det. 

Når jeg får kretskortene fra avdelingene, sjekker jeg først at jeg har rett program på pc ‘n. På prototypene er det mye programmering, de andre kortene er ferdig programmert. Jeg setter det ferdig programmerte kortet inn i maskinen og sjekker deretter i røntgenmaskinen at alt stemmer.

Min maskin er seks meter lang og lodder hullmonterte komponenter i stor hastighet. De tykke kretskortene med mye kobber har lang loddetid. Noen ganger kan jeg ta opptil sju ordrer på en dag, andre ganger – to til tre. Etter at jeg har loddet kortene sendes de tilbake til deres opprinnelige avdeling.

Jeg samarbeider tett med blant annet elektronikere og ingeniører. Vi kan ulike ting og det er fint og ikke minst lærerikt å slå ball for å finne en god løsning på utfordringer. De må vite hvordan de best skal lage kretskortene for at produksjonen blir mest mulig effektiv. De må designes rett for at alle komponenter skal kunne leses. Her hjelper vi hverandre og arbeidsmiljøet er kjempegodt. 

Jeg vedlikeholder utstyret etter vedlikeholdsplaner, og reparerer maskinen selv. Når noe ikke fungere som det skal, piper det og har det gått virkelig feil lyser en rød lampe. Det er trangt og varmt å gjøre reparasjoner og skal jeg inn og bytte noe må jeg være uhyre varsom. 

På det meste går jeg 10 til 12 000 skritt om dagen – både langs maskinen og mellom avdelingene. Heldigvis har jeg en god stol hvor jeg kan hvile beina.

Hva kreves for å kunne jobbe som fagoperatør i produksjonsteknikk? 

– Min vei til yrket var som nevnt lang, kronglete og med mange parkeringsplasser. Det tok totalt seks år fra jeg begynte på Velle utvikling til jeg tok fagbrevet. Den vanlige veien til fagbrevet tar fire år, to år på skole og to år som læring i en bedrift. Man kan ta fagbrev som praksiskandidat etter fem års praksis. 

Andre krav er å være nøyaktig og tålmodig. Det kan bli mange små og store problemer i løpet av en dag.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som liker å jobbe i produksjon og ha flere baller i luften samtidig. Du må alltid tenke på neste steg. Det kommer godt med å ha en teknisk forståelse og være lærevillig. Du må kunne se det store bildet og feilsøke problemene. Feilsøking kan være en tålmodighetsprøve. Det kan til tider være litt tungt fysisk, og å være i form er viktig.

Videre passer det for de som liker å samarbeide tverrfaglig. Jeg bruker alle sansene for å følge med på maskinen, og å høre, lukte og se godt er avgjørende i min jobb.

Det passer ikke for de som ikke vil ha repetitive oppgaver og har liten tålmodighet med maskiner.

Hva liker du best med å være fagoperatør i produksjonsteknikk? 

– Jeg har et fagbrev som gjør at jeg kan jobbe med alle typer produksjoner. Jeg er superstolt av både fagbrevet og jobben jeg gjør.

Hva liker du minst?

– Jeg liker nok minst det å gjøre vedlikehold, det kan være litt «kjedelig», men det er viktig, så det må gjøres.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket fagoperatør i produksjonsteknikk?

– Yrket er ubegrenset, og man kan jobbe med alt mulig hvor man bruker maskiner for å produsere noe. Selv vil jeg videreutdanne meg og ta ett år på fagskole. Studiet heter Manufacturing 4.0 og Industri 5.0. og innebærer med få ord hvordan vi mennesker skal samarbeide best mulig med roboter. Det er også mulig å gå videre å bli ingeniør, blant annet via Y-veien.

Hva kan man forvente i lønn som fagoperatør i produksjonsteknikk?

– Det avhenger av type jobb og erfaring. Det ligger trolig mellom 400.000 og 600.000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fagoperatør i produksjonsteknikk?

– Fagbrev blir viktigere og viktigere. Når man skal rekruttere foretrekkes alltid de med fagbrev fordi man vet at en fagarbeider kan jobben sin. Jeg tror at etterspørselen etter produksjonsteknikere vil øke inn i framtiden.