Fagarbeider i industriell matproduksjon

Hvorfor valgte du å bli fagarbeider i industriell matproduksjon?

– Det begynte da jeg gikk på landbruksskolen, Skjetlein videregående skole. Der tok jeg et treårig løp for å bli agronom. Underveis fikk jeg muligheten til å delta i slakteprosesser, noe som vekket interessen min for matindustrien. 

Etter videregående bestemte jeg meg for å søke lærlingplass hos Nortura, hvor jeg startet som lærling i kjøttskjærerfaget. Det er et mannsdominert yrke, og jeg ønsket å prøve noe utradisjonelt og valgte kjøttskjæring. Etter dette ønsket jeg å lære mer om matindustrien, fordi jeg synes det er et så spennende felt. Derfor bestemte jeg meg for å ta fagbrev i industriell matproduksjon i tillegg.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En typisk arbeidsdag for meg er litt annerledes enn for mange andre ansatte i industrien. Mens industrien ofte består av store produksjonslinjer som krever flere operatører, jobber jeg med en maskin som kalles en hurtighakker. Denne maskinen leverer varer til de store linjene og krever bare én person for å operere.

Dagen min starter med å montere hakkeren og utføre hygienekontroll. Deretter gjør jeg arbeidsområdet klart og sjekker dagens produksjonsplan, slik at jeg har alt jeg trenger for dagen.

Det er mange forskjellige typer varer som skal gjennom hakkeren i løpet av en dag, som farse, burgerdeig og ulike varianter av kjøttdeig. Hver av disse har sine spesifikke oppskrifter for hakking. Det er viktig at jeg følger disse nøye. Hvis ikke jeg hakker varene korrekt, vil sluttresultatet fra de store produksjonslinjene ikke bli riktig. Derfor er det avgjørende å ha fokus og kontroll på det jeg gjør. 

Når hakkingen er ferdig, rydder jeg opp, demonterer, spyler, og klargjør hakkeren og området rundt for vask.

Siden jeg leverer varer til de store linjene, er jeg alltid ferdig før dem. Da går jeg over til en av de store linjene og avløser en operatør som har startet tidlig. Her er jeg med på den siste delen av produksjonen, inkludert demontering, opprydding og klargjøring til vask.

Hva kreves for å kunne jobbe som fagarbeider i industriell matproduksjon?

– Det finnes flere veier til å bli fagarbeider i industriell matproduksjon. Den enkleste måten er å ta restaurant- og matfag på videregående skole. Dette innebærer to år på skole, etterfulgt av to år som lærling før man tar fagprøven. 

Du kan også velge en lengre lærlingperiode på 3,5 til 4 år, slik jeg gjorde. Dette er aktuelt dersom du har fullført videregående på en annen linje enn restaurant- og matfag. 

Det finnes også en privatistvariant, hvor du trenger fem år med relevant sammenhengende praksis. Da kan du gå opp til fagprøven som privatist. Har du allerede fagbrev i et annet matfag enn industriell matproduksjon, kan du ta et lærlingeløp på ett år.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for dem som er glade i å være aktive, interesserte i mat og teknologi og ønsker å jobbe med bærekraft. Det passer for de som er ryddige, tenker langsiktig og trives med samarbeid. Du bør like nye utfordringer, og ønske struktur i hverdagen, som for eksempel faste arbeidstider.

Yrket passer derimot ikke for dem som foretrekker kontorarbeid, har fysiske plager, har liten lærevilje, ikke liker forandring, eller ønsker å jobbe alene. Siden jobben er fysisk krevende, vil de med plager i rygg, knær, skuldre og liknende, ha vanskeligheter med å stå i dette yrket.

Hva liker du best med å være fagarbeider i industriell matproduksjon?

– Det jeg liker best med jobben min er at jeg selv har fått være med på å forme min egen arbeidsdag. Det er enkelte områder, som hurtighakkeren, hvor jeg har fordypet meg ekstra. Her har jeg høy kompetanse og stort engasjement for jobben. Dette gjør at jeg får arbeide mye innenfor de områdene hvor jeg føler meg best. Det å vite at jeg leverer varer av god kvalitet i riktig tempo, gir meg en følelse av yrkesstolthet, som gjør det gøy å være på jobb.

Hva liker du minst?

– Siden vi jobber med mange maskiner, oppstår det av og til tekniske problemer. Disse kan noen ganger ta lang tid å løse. I tillegg er det ikke alltid vi kan fikse dem selv. Dager med slike utfordringer kan føles lange og kjedelige.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– For de som ønsker å utvikle seg i jobben, finnes det flere muligheter. Du kan ta på deg verv som tillitsvalgt, verneombud, industrivern, røykdykker, eller delta i kontinuerlig forbedringsgrupper (KF). Du kan også ta kurs innen spesifikke områder som planlegging, hygiene, HMS, ledelse, kvalitet osv. 

Selv tar jeg et deltidsstudie på fagskolen innen matteknikk, slik at jeg kan jobbe samtidig som jeg studerer. Med dette studiet blir jeg det som kalles «fagskoleingeniør i mat-teknologi». Dette studiet gjør deg kvalifisert for en rekke retninger innen industrien, som ledelse, planlegging, HMS, hygiene, laboratorium, kvalitet, vedlikehold og drift.

Hva kan man forvente i lønn som fagarbeider i industriell matproduksjon?

– Lønn i industrien varierer mye avhengig av bedrift, skiftarbeid, akkord osv., men jeg tror gjennomsnittlig årslønn for ansatte ligger på cirka 520 000 kroner, som tilsvarer rundt 44 000 kroner før skatt i måneden.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fagarbeider i industriell matproduksjon?

– Dette varierer avhengig av hvor du befinner deg, og hvilken bedrift du søker hos. Faktorer som nye produksjonslinjer, som krever mindre bemanning, og økning i produksjonsmengde, som igjen krever høyere bemanning, spiller en stor rolle. Jeg vil anslå at sjansene generelt sett er middels til høye.