Fagarbeider i industriell matproduksjon

Hvorfor valgte du å bli fagarbeider i industriell matproduksjon?

– På ungdomsskolen hadde jeg bestemt meg for enten å ta byggfag eller restaurant -og matfag. Rådgiveren på skolen informerte meg om linjen industriell matproduksjon, det var en del av restaurant og matfag som jeg ikke ante eksisterte.

Jeg var kun 14 år da jeg tok yrkesvalget og det ble for meg en perfekt kombinasjon av mekanikk, maskinstyring og mat. Jeg kommer fra et knøttlite miljø ute i havgapet, og ville ut i verden. Jeg landet kun fire mil unna barndomshjemmet, men her på Nortura har jeg det fint. Jeg har vært her siden jeg var 15 år og har også fått en 20 % stilling som opplærings -og rekrutteringsansvarlig. Jeg føler meg som selve beviset på at man kan komme seg videre opp i systemet med erfaring, nysgjerrighet og stå-på-vilje.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Alle dager starter med strenge krav til hygiene, som håndvask og klesbytte fra utesone til rensone. Jeg jobber vanligvis i skjæreavdelingen som pakkeoperatør på Nortura Tønsberg som har spesialisert seg på slakting og nedskjæring av svin.

Jeg starter en time senere enn de andre fordi jeg er med på å rydde på slutten av dagen. Det vil si at oppstarts rutinene allerede er gjort når jeg kommer på jobb klokken åtte. Arbeidsoppgavene varierer fra dag til dag. Vi bytter på arbeidsoppgavene både for å ta vare på kroppen og fordi vi trenger variasjon i løpet av dagen.

Noen dager vakuumerer jeg kjøttstykker og andre dager sorterer jeg kjøttet. Når jeg vakuumerer, kommer kjøttet fra kjøttskjæreren. Jeg legger det i poser og sender de gjennom en vakuummaskin. Posene får ett varmt bad som krymper plasten og så setter jeg på etikett med vekt og best før dato. Jeg legger de oppi gildebakker, registrerer bakken og sender den videre til fryseren eller varelageret.

Andre dager sorterer jeg kjøtt. Kjøttstykkene kommer nedover på samlebåndet og en kollega og jeg sorterer kjøttet. For eksempel ytrefilet, baconråstoff og ribber legges i store blå bokser. Når en boks er full skal den veies, registreres og sendes av gårde.

Kjøttstykkene kommer fort, og i løpet av en dag sorterer jeg og kollegaen min mer enn 30 tonn. I sorteringen gjør vi en visuell kontroll av kjøttstykkene for å se om standarden er som den skal være. En gang iblant sjekker jeg temperaturen på kjøttet for å sikre at den er under 4 grader. Den tar jeg når grisen fortsatt henger hel på en krok.

Vi jobber i et stort rom med masse aktivitet. Det er cirka 40 kjøttskjærere og 20 pakkere på min avdeling. Det kan være mye støy og bruk av hørselvern er anbefalt. Vi skjærer ned cirka 1000 gris om dagen. Vi holder på å bygge ut fabrikken og skal på sikt kunne behandle 3000 gris per dag. Vi produserer også leverpostei og pølser.

Etter en dag er jeg ganske sliten. Vi har tre pauser i løpet av dagen og det er en god hjelp for å ta seg inn. Jeg sitter også i nemnda for industriell matproduksjon i Vestfold og Telemark. Jeg har vært med på to fagprøver og har observert en. Sånn holder jeg min egen kunnskap ved like. Jeg ble headhuntet til nemnda av sensoren da jeg tok fagprøven. Det er jeg stolt av!

Hva kreves for å kunne jobbe som fagarbeider i industriell matproduksjon? 

– Jeg tok det som het TAF-løpet. Det var et fireårig løp som ga både fagbrev og generell studiekompetanse. Linjen het industriell matproduksjon og jeg hadde all fagopplæring her på Nortura. Studiespesialiseringen tok jeg på skolen. For meg var TAF helt genialt og jeg startet å jobbe her som femtenåring.

Den vanlige veien å gå er Vg1 Restaurant og matfag deretter Vg2 Matfag, og deretter to år som lærling.

Ikke alle som jobber med dette har fagbrev, men det er en mulighet å ta fagbrevet etter fem års erfaring. Det er ønskelig at alle tar brevet for å ha gode kunnskaper om hygiene, kontroll og matsikkerhet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Du trenger verken være supersosial eller spesielt serviceinnstilt. Det viktigste er at du får jobben gjort, og er en god kollega. Å være en god kollega er topp prioritet her. På en dårlig dag er det lov og ta på øreklokkene og være i sin egen sone. Arbeidsmengden er konstant, men det er ingen grunn til å stresse – men jeg likevel litt noen ganger.

Vi står mye på beina, og du bør være i relativt god form. En del av yrket er å bruke sansene både i forhold til maskiner og den visuelle kontrollen av kjøttet. Du må derfor ha sansene i behold. Du bør være litt nysgjerrig, og ha en interesse for hva som skjer med maten før den kommer på bordet.

Det passer ikke så godt for de som ikke liker et høyt tempo og ikke vil ha en fysisk jobb. Det er mye som skjer og man må være i stand til å holde konsentrasjonen på sin stasjon.

Hva liker du best med å være fagarbeider i industriell matproduksjon? 

– Jeg verdsetter kollegaene mine og det sosiale arbeidsmiljøet veldig høyt. Vi tuller og tøyser og støtter hverandre.

Hva liker du minst?

– Jeg liker ikke når det er rolig. Da kjeder jeg meg.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan gjøre som meg og jobbe på fabrikk, og etterutdanne deg med kurs på fagskole. Selv studerer jeg automasjon på kveldstid via fagskole. Noen tar fagbrev nummer to som produksjonsteknikker og får flere muligheter.

Man kan jobbe i mattilsynet, eller jobbe seg oppover i bedriften.

Hva kan man forvente i lønn som fagarbeider i industriell matproduksjon?

– Nybegynnerlønnen her er cirka 450 000 kroner i året. Lønnen stiger raskt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fagarbeider i industriell matproduksjon?

– De er veldig gode! Vi trenger lærlinger og praksiskandidater. Bransjen skriker etter nye lærlinger.