Ernæringskokk

Hvorfor valgte du å bli ernæringskokk?

– Å bli kokk var mitt yrkesalternativ nummer én. Jeg har alltid vært glad i jakt, fiske, lage mat og bake. Nordmøre er et eldorado for gode råvarer med fisk, vilt, bær og grønnsaker i overflod. Landsdelens kortreiste godbiter bidro nok til at jeg fikk stor interesse for mat. 

Jeg begynte med å ta fagbrev som kokk, deretter som baker. Etter noen år som baker gikk jeg tilbake til grytene, og er nå ernæringskokk på et sykehjem. Det er et utfordrende yrke fordi maten må være lett å tygge, veldig næringsrik og appetittvekkende. Syke og eldre har ofte lite matlyst og samtidig et stort behov for næringsrik mat. Favorittene her på huset er sosekjøtt, kjøttkaker, stuinger og torsdagens potet og «blandaball». 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Vi er fire kokker og starter dagen med å fordele arbeidsoppgavene oss imellom. Sjefen har ansvaret for at vi har alt vi trenger til å lage mat til 36 beboere og 30 hjemmeboende. Vi har heldøgns forpleining for beboerne, og de hjemmeboende får nylaget varmmat levert på døren. Vi rullerer på oppgavene for at ikke jobben skal bli rutinepreget. For min del er jeg mest glad i å lage en god middagsrett og i å bake. 

En gang i uka legger vi opp menyer. Det er mange hensyn å ta på et sykehjem. Diabetes, vanskeligheter med å tygge, dårlig appetitt og matintoleranser, er vanlig. Samtlige har et stort behov for næringsrik mat og vi har søkelys på vitaminer, mineraler og proteiner, men også sesongens råvarer. Her på Møre er de eldre vant til å spise mye fisk, og er det noe vi har i overflod, så er det fisk. 

Vi fire kokker samarbeider og hjelper hverandre med å motta varer og sette de på plass. Det er strenge krav til at all mat blir merket med innhold, produksjonsdato og holdbarhet. Hygienen på et storkjøkken er alltid i hovedsetet og alt må være skinnende rent når vi stenger kjøkkenet for dagen.

Når vi får nye beboere og hjemmeboende går vi nøye gjennom hvilke behov de har. Sykepleiere og pleiere er våre øyne og ører utenfor kjøkkenet. De er ute på avdelingene og ser hva som faller i smak. 

De sykeste pasientene er ofte de som har minst matlyst og også vondt for å tygge. Å gi maten, også most mat, et delikat utseende er uhyre viktig for de som ikke har matlyst. Det visuelle vekker appetitten og enkle fargeklatter som persille, tomat og agurk, gjør en most rett mer appetittvekkende. Maten må være lett å tygge. Koteletter for eksempel må være supermøre og gulrøttene må være kokt myke. 

Økonomi er viktig på et institusjonskjøkken, og vi oppbevarer rester så vi kan lage en ny rett og kanskje servere som en liten snack. Jeg følger oppskrifter slavisk, og det betyr en del praktisk matte. Ett eksempel er å redusere en oppskrift med to tredjedeler. Da regner jeg flere ganger for å få det rett. Jeg vil nevne at vi er litt stolte av å være Debio – sertifisert, og bruker over 50 prosent økologiske råvarer. Jeg er også stolt over å kunne levere varm mat, laget samme dag og fra bunnen av, til de som er hjemmeboende. 

Hva kreves for å kunne jobbe som ernæringskokk? 

– Det kreves kunnskap og interesse for mat og spesialmat. For min del blir faget mer interessant jo mer jeg kan om hvor viktig ernæring er for helsen. Jeg vil si det er et krav å kunne bruke alle sanser hvor lukt, syn og smak er det viktigste. 

For å bli ernæringskokk tar man Restaurant- og matfag Vg1, kokk- og servitørfag Vg2, 
ernæringskokkfaget og så opplæring i bedrift i to år.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Du må ha god fysikk. Like å gå, stå og være aktiv. Det er mange tunge løft og en god rygg kommer godt med til tross for mange hjelpemidler. I «gamle dager» hadde kokken på et institusjonskjøkken lav status. Det har forandret seg, og å lage noe skikkelig godt til tross for ulike behov, er en utfordrende og kreativ jobb. 

Det passer ikke for de som vil ha et stillesittende yrke. Det passer ikke så godt for kokker som lar sin personlige smak dominere. På sykehjem vil mange ha det samme hver dag og aller helst det de spiste som barn. Det passer derimot veldig godt for kokker som ikke vil jobbe kveldstid. Jeg har plass til meg, mitt liv og familie ved siden av jobben. 

Hva liker du best med å være ernæringskokk? 

– Å få gode tilbakemeldinger gjør jobben lystbetont. 

Hva liker du minst?

– Å skrelle små gulrøtter og rutinepreget fiklearbeid er ikke det morsomste jeg vet. Det jeg liker aller minst er det når beboere ikke spiser maten sin. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som ernæringskokk kan du jobbe på institusjonskjøkken på sykehus, pleiehjem eller andre helse- og omsorgsinstitusjoner. Du kan jobbe i kantiner på skoler, på internater, i Forsvaret, i fengsler, til sjøs og offshore.

Hva kan man forvente i lønn som ernæringskokk?

– Med full ansiennitet er årslønnen over 500 000 kroner i året. I mitt tilfelle har jeg helge- og turnustillegg, samt tillegg for røde dager som påske, jul og helligdager. Jeg jobber alltid på dagtid. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som ernæringskokk?

– Jeg tror det er veldig gode sjanser. Med fagbrev finner du en jobb, kanskje ikke akkurat der du vil i første omgang, men på sikt får de fleste en jobb der de helst vil bo.