Ergoterapeut

Hvorfor valgte du å bli ergoterapeut?

– Jeg visste ganske tidlig at jeg hadde lyst til å jobbe med mennesker. Jeg vurderte flere yrker innen helse, men syntes blant annet legeutdanningen var veldig omfattende.

Da jeg kom over ergoterapi, virket det som et yrke som passet meg godt. Jeg har alltid vært glad i aktivitet, trening og å finne løsninger.

Kombinasjonen av å kunne jobbe med mennesker og bruke aktivitet i opptrening til å hjelpe andre å mestre hverdagen, gjorde at jeg valgte å søke bachelor i ergoterapi ved NTNU i Trondheim.

Nå har jeg jobbet som ergoterapeut i Harstad kommune siden 2021.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber vanligvis fra klokken 08.00 til 15.30. Hver morgen starter vi med et møte i det tverrfaglige teamet. Der går vi gjennom pasientene og fordeler hvem som skal følge dem opp den dagen. Deretter leser jeg journalnotater for å oppdatere meg på pasientene, og gjør meg klar før jeg kjører ut til dagens første pasient.

Jeg er som regel hjemme hos pasientene mellom en halvtime og én time. Oppgavene varierer ut fra hva de trenger hjelp til.

Ved å ta i bruk pasientens ressurser og finne gode løsninger, blant annet ved hjelp av hjelpemidler, kan en viktig oppgave være å øve på daglige aktiviteter. Det kan for eksempel være å kle på seg etter en skade, bli tryggere i dusjsituasjoner, lage mat, forflytte seg eller bruke rullator på en trygg måte.

Målet er at pasientene skal klare mest mulig selv. Derfor prøver jeg å gi dem tid til å utføre aktivitetene på egen hånd, samtidig som jeg veileder og finner løsninger som passer akkurat deres situasjon.

Etter lunsj journalfører jeg det jeg har gjort hos pasientene. Hvis vi har fått nye pasienter, tar jeg kontakt med dem og planlegger videre oppfølging. Deretter drar jeg ofte ut til nye hjemmebesøk før jeg avslutter dagen med mer journalføring. Jeg gir også rapport til kveldsvakten, der vi går gjennom det de trenger å vite om pasientene.

Ingen dager er helt like. Noen dager besøker jeg én pasient, andre dager tre eller fire. Det kan også være fagmøter, personalmøter eller akutte endringer som gjør at planene må endres. Det er nettopp den variasjonen jeg liker så godt.

Hva overrasker deg mest med denne jobben?

– Det er få som egentlig vet hva en ergoterapeut gjør. Jeg må nesten alltid forklare hva yrket innebærer når jeg forteller hva jeg jobber med.

Mange tror ergoterapi bare handler om hjelpemidler som rullatorer og rullestoler. Hjelpemidler er en viktig del av jobben, men yrket er mye bredere enn det. Hovedoppgaven er å hjelpe mennesker til å mestre hverdagen ved å se på ressursene deres, aktivitetene de ønsker å gjøre og omgivelsene de lever i.

Jeg visste heller ikke helt hva ergoterapi var da jeg søkte på studiet. Jeg tenkte at jeg kunne prøve, og hvis det ikke passet, fikk jeg finne noe annet. Men allerede i praksisperiodene skjønte jeg hvor variert yrket var, og da ble jeg raskt sikker på at jeg hadde valgt riktig.

Hva er de viktigste oppgavene til en ergoterapeut?

– Ergoterapeuter hjelper mennesker med å mestre hverdagen selv og kunne delta i de aktivitetene som er viktige for dem. Vi ser på hvilke ressurser personen har, og finner løsninger som gjør daglige aktiviteter lettere. Det kan være å trene på å kle på seg, lage mat, gå på skole eller jobb, til å kunne delta i fritidsaktiviteter og være sosial.

Det fine med ergoterapi er at man ikke bare ser på sykdom eller diagnose, men fokuserer på mulighetene med å se hele mennesket og hvordan personen faktisk fungerer i hverdagen.

Hva kreves for å kunne jobbe som ergoterapeut?

– For å bli ergoterapeut må du ta en treårig bachelorgrad i ergoterapi. Utdanningen består av 180 studiepoeng og inneholder flere praksisperioder.

Du må ha studiekompetanse fra videregående for å søke gjennom Samordna opptak. 

Etter fullført bachelor får du autorisasjon som ergoterapeut og kan søke jobb innen yrket. Ergoterapeuter har ikke turnusår etter studiet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Ergoterapi passer for de fleste, men det er en fordel å ha et ønske om å hjelpe mennesker og være interessert i å finne løsninger. Det er også en fordel å være kreativ, og kunne se muligheter i stedet for begrensninger.

Yrket er veldig variert. Du kan jobbe på sykehus eller i kommunen, med barn, voksne eller eldre, innen psykisk helse, i NAV med hjelpemidler eller med arbeidsrettet rehabilitering. Derfor kan arbeidsoppgavene være svært ulike. Det viktigste er at du har et engasjement for mennesker og liker å bidra til at andre får en mer selvstendig og bedre hverdag.

Hva liker du best med å være ergoterapeut?

– Det jeg liker aller best, er at jeg får brukt de personlige egenskapene mine. Jeg liker å være kreativ og finne løsninger som gjør hverdagen lettere for pasientene.

Jeg trives også veldig godt med å være ute blant folk. Jeg besøker pasientene hjemme hos dem, og da blir jeg godt kjent med både dem i deres naturlige miljø og hverdagen deres. Det gjør det lettere å finne løsninger som faktisk fungerer.

Jeg liker også godt å jobbe tverrfaglig, og er ofte på pasientbesøk sammen med fysioterapeut, vernepleier, sykepleier eller helsefagarbeider. Dette gjør at vi utfyller hverandre og diskuterer løsninger på tvers av yrkene.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst, er perioder hvor mye av jobben går med til hjelpemiddelformidling og søknader. Hjelpemidler er en viktig del av ergoterapi, men når det blir mye kontorarbeid og lite pasientkontakt, synes jeg jobben blir mindre variert.

Samtidig vet jeg hvor viktig hjelpemidlene er. De kan være avgjørende for at en pasient skal klare seg selv, så det er en viktig del av arbeidet selv om søknadsarbeidet kan bli litt ensformig.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Ergoterapi er et veldig bredt yrke, og det finnes mange muligheter for videreutdanning.

Man kan blant annet fordype seg innen psykisk helse og rus, rehabilitering og habilitering, eldreomsorg og demens, arbeidshelse, arbeidsrettet rehabilitering, nevrologi, forebyggende helsearbeid og kognitiv rehabilitering. Mange tar også en mastergrad eller annen videreutdanning som er relevant for jobben. 

Selv tar jeg videreutdanning i folkehelse. Det er ikke en ren ergoterapiutdanning, men den passer godt sammen med yrket.

En bachelor i ergoterapi gir mange muligheter. Du kan jobbe innen flere områder og bygge på med utdanning som passer den retningen du ønsker å gå!

Hva tjener en ergoterapeut?

– Norsk Ergoterapeutforbund forhandler om lønn og arbeidsvilkår gjennom ulike tariffområder. 

Lønnen avhenger blant annet av ansiennitet, og det finnes egne lønnstrinn fra nyutdannet og oppover. Hvor mye man tjener vil avhenge av erfaring, arbeidssted og hvilken tariffavtale man følger.

Med 0 års ansiennitet kan man forvente å tjene om lag 522 000 kroner i året. Etter 10 år er lønnen rundt 630 000 kroner i året.

Det er lønnsoppgjør hvert år, og satsene blir derfor justert jevnlig. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som ergoterapeut?

– Jeg vil si at sjansene for å få jobb er veldig gode, men de kan variere etter hvor i landet du søker og hvilket arbeidsområde du ønsker å jobbe innenfor.

Ergoterapi ble en lovpålagt helsekompetanse i alle kommuner fra 2021, og alle kommuner skal ha tilgang til ergoterapeut. Vi vet også at vi blir flere eldre framover, så behovet for ergoterapeuter vil trolig øke. Jeg fikk fast jobb med en gang jeg var ferdig med studiet.

Selv om det kan hende at man ikke får en ren ergoterapeutstilling med én gang, finnes det mange muligheter. Noen jobber for eksempel innen miljøterapi, barnehage eller skole og får relevant erfaring underveis. Det er mange veier inn i arbeidslivet som ergoterapeut, så jeg tenker at man ikke trenger å være redd for at man ikke får brukt utdanningen sin.