Energioperatør

– Jobben vi gjør er kritisk for samfunnet, vi sørger for at landet har en god strømforsyning, sier Hanna.
En kvinne med langt mørkt hår smiler til kamera. Bakgrunnen er hvit.
Hanna Skjæret, 21 år
Energioperatør
Akershus Energi
«Akershus Energi har produsert strøm i over hundre år, jeg er den første kvinnelige energioperatøren her. »
― Hanna Skjæret
Intervju:
Hege Enersen Bjerkelien
Publisert: 02.05.2023
«Akershus Energi har produsert strøm i over hundre år, jeg er den første kvinnelige energioperatøren her. »
― Hanna Skjæret
«Favorittoppgaven min er å fiske opp tømmerstokker og rask fra vanninnløpet. Det er mye rart som kommer flytende i en stor elv som Glomma.»
― Hanna Skjæret

Hvorfor valgte du å bli energioperatør?

– Da jeg startet på Elektro på vg1, hadde jeg ikke bestemt meg for at det var energioperatør jeg skulle bli. Det var noe litt tilfeldig som skjedde hjemme en dag. Det var rett og slett et lite glipp i strømmen, et sånt lite blink når strømmen blir borte et øyeblikk, og da kom jeg på dette med energiforsyning.

På ungdomsskolen var vi på omvisning på kraftverket, så jeg visste allerede om det.

Image
En kvinne kledd i gul arbeidsdrakt og blå hansker sitter på gulvet, på knærne, foran tre rekker med store firkantede batterier. Hun holder opp et glassrør som tester syrenivået.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i hovedsak ved tre forskjellige kraftstasjoner; Rånåsfoss, Bingsfoss og Funnefoss, men møter hver morgen opp på Rånåsfoss hvor vi tar oss litt kaffe mens vi planlegger dagen. Vi er 14 energioperatører her som jobber med å sikre at energiproduksjonen går som den skal. Stasjonene vi jobber på forsyner vannkraft fra Glomma.

Jobben min går kort fortalt ut på å vedlikeholde anlegget, og med det følger en del ulike arbeidsoppgaver. En av oppgavene er å skifte kullbørster i aggregater. Disse børstene er støpt av kull og får maskinen til å gå jevnt. Med tiden blir børstene slitt, de blir etter hvert for korte og da må de skiftes. Det er en litt knotete jobb, men jeg har en fordel ved å være lav, jeg kommer lettere til en mine høyere og kraftigere mannlige kollegaer.

For et par uker siden hadde jeg en runde der jeg målte batterier på energiverket. Dette er ikke sånne små batterier du kjøper i butikken, altså, men store klosser. De må både vedlikeholdes og noen ganger fylles. Vi tester spenningen i dem, måler syrevekten og etterfyller destillert vann.

En relativt rolig og renslig jobb er inspeksjon av høyspent-stenger. Selv om dette kan virke kjedelig er det kjempeviktig for å bevare sikkerheten. Stengene er ofte oransje, nesten neon, relativt lette og livsviktige når man jobber med høyspent. Høyspentstenger gir en sikkerhetsavstand fra de spenninnsatte delene, og om en stang er defekt kan de lede strømmen nærmere.

Alle maskiner trenger olje, og en vanlig oppgave er å skifte olje og ta oljeprøver. En annen oppgave er å rengjøre automatfilter. Dette filteret rengjør vannet som skal kjøle maskinene.

Noen av oppgavene varierer gjennom året. En typisk oppgave om våren, og ellers når det er mye vann, er å renske grindene. Grindene ligger foran vanninnløpet til kraftverket, og alt av store ting blir stanset i grinda. Det er jo mye rart som kommer flytende i en elv, i alle fall en stor elv som Glomma. Det er både helt naturlige ting slik som trær, greiner og løv, men også søppel. Maskinen ligger på toppen av demningen og har en svær skuffe som løfter opp alt det som ligger foran grinda.

Jeg har funnet mye rart her. Kanoer, høyballer, flytebrygger og til og med en kontorstol. Noen ganger dukker det også opp dyrekadavre, både små og store. Det største vi har trukket opp er død elg. Det hender jo at de går gjennom isen om vinteren, og så dukker de opp her i vårflommen. Døde dyr er oppblåste og fulle av gass, og det kan stinke ganske ille. Kadavre blir hentet av viltnemnda. Vi har plikt til å resirkulere alt vi drar opp av elva, og sortering av avfall er en av oppgavene vi har.

Etter at jeg har gjort en jobb, skriver jeg ofte en rapport. Vi har et spesielt program for det. Hver dag slutter også med kaffe. 

Hva kreves for å kunne jobbe som energioperatør? 

– Energioperatør er en beskyttet yrkestittel. For å få den må man gå vg1 Elektro og datateknologi, vg2 Elenergi og ekom og deretter to og et halvt år i lære. Skolene vet ofte mest om Elektrikerfaget, og mange informerer ikke om muligheten til å bli verken elektromontør eller energimontør.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det kan passe for folk som har mekanisk interesse eller syntes strøm er artig, for eksempel kan interesse for bil være et godt utgangspunkt, siden man da ofte lettere forstår sammenhengen på anlegget. Dette er ikke en stillesittende jobb, og man bør like å røre litt på seg. Ellers må man være nøye, det er mange kritiske deler vi skal passe godt på her på kraftverket. Jobben vi gjør er kritisk for samfunnet, vi sørger for at landet har en god strømforsyning.

Siden jobben er fysisk og arbeidsoppgavene ofte krever at man kommer til på trange steder, er ikke dette en jobb for en med fysiske begrensninger. Man må også kunne se og høre godt.

Hva liker du best med å være energioperatør?

– Min favorittoppgave er å renske grinder. Jeg kan sitte i timevis å fiske opp tømmerstokker. Ellers liker jeg at det er mange forskjellige arbeidsoppgaver, og dessuten er arbeidsplassen fri og trivelig. Jeg kan gjøre det som skal til uten at noen henger på meg eller driver med overvåkning. Akershus Energi er en god arbeidsgiver, og nesten alle som begynner å jobbe her blir værende i mange år. Vi sier til og med at hvis du først begynner her så slutter du aldri.

Hva liker du minst?

– Det er ingenting jeg misliker med selve yrket, men det er en arbeidsoppgave jeg ikke er så glad i. Det er å rengjøre automatfilter. Uansett hvordan jeg gjør det så blir jeg våt, og filteret er i tillegg fullt av småkryp.

Image
En kvinne kledd i gul arbeidsdrakt bøyer seg ned over en stor rød ventil.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan få andre jobber innenfor kraftproduksjon. En mulighet er også å ta videreutdanning som ingeniør, da kan man jobbe mer med overvåkning og som prosjektleder. Jeg har selv tenkt å gjøre det, men foreløpig har jeg lyst til å jobbe med de oppgavene jeg har, jeg trives jo godt med det.

Hva tjener man som energioperatør?

– Det er vanlig å tjene mellom 450 000 og 600 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene til å få jobb som energioperatør?

– Vi kommer til å fortsette å produsere energi, og behovet vil ikke bli mindre i nærmeste fremtid. Det vil være behov for folk i bransjen også fremover. Mange av de som jobber i bransjen begynner å bli godt voksne, og de vil trenge erstattere.

Jeg tror vannkraft er kommet for å bli, men nye kilder til strømproduksjon slik som sol og vind vil også antageligvis brukes mer fremover. Det vil nok gi muligheter både for flere og for litt andre typer arbeidsplasser.

Det er ikke mange jenter i bransjen, her hos Akershus energi var jeg den første kvinnelige energioperatøren på hundre år.

MERK: Etter at bildene til intervjuet ble tatt, har det blitt innført hjelmpåbud i Akershus Energis kraftverk.