Energimontør
Hvorfor valgte du å bli energimontør?
− Mot slutten av ungdomsskolen var jeg ganske skolelei og visste at jeg ønsket å jobbe med noe praktisk. Jeg vurderte både rørlegger- og tømrerfaget, men syntes elektro virket mer spennende.
Faren min er energimontør, så det var gjennom ham jeg fikk kjennskap til yrket. Jeg likte at mye av arbeidet foregår ute, og at arbeidsoppgavene er så forskjellige. Jeg hadde også inntrykk av at det var gode muligheter for å tjene bra.
På ungdomsskolen hadde jeg arbeidsuke i firmaet der faren min jobbet, og da fikk jeg prøve meg på yrket i praksis. På Vg2 var jeg utplassert i det samme firmaet én dag i uka i et halvt år, og senere fikk jeg læreplass der. Erfaringene jeg fikk underveis, gjorde meg bare sikrere på at jeg hadde valgt riktig.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
− Som energimontør jobber jeg med høyspennstrøm, og mye av arbeidet foregår ute. Arbeidsoppgavene kan være veldig forskjellige. Vi kan blant annet legge strømkabler i bakken, sette opp og bytte master, arbeide på kraftlinjer og bygge eller vedlikeholde transformatorstasjoner, som er anlegg der strømmen blir omformet til et annet spenningsnivå.
I firmaet mitt jobber vi hovedsakelig innenfor to områder. Det ene er regionalnettet, der det blant annet er større jobber på transformatorstasjoner. Det andre er distribusjonsnettet, som fører strømmen videre ut til kundene. Der kan vi for eksempel jobbe med kraftlinjer, master og strømforsyningen fram til hus.
Noen prosjekter varer i flere måneder, mens andre oppdrag kan være unnagjort på én dag eller enda raskere.
Arbeidsdagen min starter vanligvis mellom klokka 07.00 og 08.00, avhengig av prosjektet. Før vi begynner, skifter vi til spesielle verneklær som skal beskytte oss hvis det skjer en elektrisk ulykke. Vi må bruke beskyttende klær helt fra innerst til ytterst, også undertøy og sokker. Klærne er laget av materialer som ikke smelter eller lett tar fyr ved sterk varme.
Ofte begynner vi med et morgenmøte der vi går gjennom hva som skal gjøres. Deretter finner vi fram utstyret og materialene vi trenger og setter i gang med arbeidet.
Akkurat nå jobber jeg på et prosjekt i forbindelse med den nye Fornebubanen. Der monterer jeg et 11-kilovoltanlegg, som er en del av anlegget som fordeler strømmen videre fra transformatorene. Jeg setter blant annet sammen skap og kobler kabler til dem. Jeg har vært på dette prosjektet i rundt tre måneder og skal fortsette der en stund til.
Andre ganger jobber jeg med å bytte master og kraftlinjer. Jeg har blant annet vært med på å bytte en høyspentlinje i Siggerud. Da brukte vi sekshjulinger til å frakte master og utstyr ut i terrenget. Vi erstattet master som var råtne, skadet eller ikke lenger sterke nok. På slike oppdrag er jeg ute hele dagen, og noen ganger må jeg også klatre i mastene.
Jeg har også jobbet mye med kabellegging. Når en strømkabel skal legges fra en mast og fram til et hus, samarbeider vi gjerne med en anleggsmaskinfører som graver grøften og legger ned et rør. Deretter trekker vi kabelen gjennom røret og fram til huset.
Vi kan også bytte strømkabler som henger i lufta mellom master og hus, for eksempel hvis de er gamle, for små eller henger for lavt.
Jeg jobber aldri alene når vi arbeider med høyspenning. Vi må være minst to energimontører, men ofte er vi fire eller fem på et arbeidslag. I tillegg samarbeider jeg med andre yrkesgrupper, blant annet elektrikere. På prosjektet jeg jobber på nå, samarbeider vi også med en kjerneborrer som lager hull i vegger og tak der vi skal føre kablene gjennom.
Arbeidstiden varierer fra prosjekt til prosjekt. På prosjektet jeg er på nå, begynner jeg klokka 07.00 og slutter klokka 14.30. Det er alltid gode muligheter for å jobbe overtid. Siden feil på strømnettet kan oppstå når som helst, kan vi melde oss tilgjengelige for oppdrag etter vanlig arbeidstid. Det kan for eksempel være etter en storm, når trær har falt over en kraftlinje, eller hvis en linje har blitt revet ned. Da kan vi bli kalt ut for å få strømnettet i orden igjen.
Hva kreves for å kunne jobbe som energimontør?
− For å bli energimontør må du ta fagbrev. Selv gikk jeg Vg1 elektro og datateknologi og Vg2 el-energi og ekom på Askim videregående skole. De som skal bli elektrikere, går det samme løpet de to første årene, men veiene skiller lag når vi begynner som lærlinger.
På skolen lærte jeg mest om elektrikerfaget og veldig lite om det en energimontør faktisk gjør. Det meste av det lærte jeg derfor i læretiden. Jeg tok fagbrevet og ble ferdig utdannet energimontør i mars i år.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
− Du bør ha lyst til å lære nye ting og utfordre deg selv. Du må også være praktisk anlagt og kunne finne gode løsninger når det oppstår problemer. I tillegg bør du like å være ute, ta i et tak og kunne samarbeide med andre.
Yrket passer like godt for jenter som for gutter. Jeg har aldri opplevd at det er arbeidsoppgaver jeg ikke kan gjøre fordi jeg er jente. Du trenger heller ikke å ha en bestemt høyde eller være spesielt stor og sterk for å kunne jobbe som energimontør.
På arbeidsplassen min er jeg eneste kvinne blant rundt 90 energimontører. Vi har heldigvis fått en kvinnelig lærling, og jeg håper det blir flere etter hvert. Jeg tror noe av grunnen til at så få jenter velger energimontørfaget, er at yrket ikke er så godt kjent. Jeg ser at stadig flere jenter velger elektrikerfaget, og håper at flere også får øynene opp for energimontøryrket.
Hva liker du best med å være energimontør?
− Jeg liker veldig godt friheten jeg har i jobben. Jeg har ikke en sjef som hele tiden følger med på hva jeg gjør. Jeg får mye ansvar og kan selv være med på å bestemme hvordan jeg vil løse arbeidsoppgavene. Det gir rom for å være kreativ og finne løsninger som fungerer.
Jeg setter også pris på at jeg har mange gode kollegaer. Vi samarbeider godt og kommer fram til hvordan vi kan løse forskjellige oppgaver.
Jeg har jobbet i yrket i over tre år nå, og selv på dager med dårlig vær og masse gjørme har jeg aldri hatt lyst til å slutte. Jeg kan ikke se for meg å jobbe med noe annet.
Hva liker du minst?
− Det jeg liker minst, er dager med skikkelig dårlig vær, særlig når andre ting går galt i tillegg. Jeg har opplevd å stå ute i pøsregn og gjørme for å trekke en kabel, samtidig som vi går tomme for bensin og utstyret ikke fungerer. Da kan jeg bli skikkelig lei. Men jeg prøver å tenke at det går over.
Selv om en arbeidsdag kan være skikkelig dårlig, er de aller fleste dagene bra. Noen ganger får du en drittjobb, og da må du bare stå i det til den er gjort. Neste dag kan det vente helt andre og mye morsommere arbeidsoppgaver.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
− Som energimontør kan du jobbe med mange forskjellige typer oppgaver og også spesialisere deg innenfor bestemte områder. Noen er spesielt interessert i én type arbeid og velger å fordype seg i dette, mens andre, som meg, liker å gjøre litt forskjellig.
Etter hvert kan du også få mer ansvar for sikkerheten. En rolle du kan få, er LFS, som står for leder for sikkerhet. Da har du ansvar for sikkerheten når det arbeides på eller i nærheten av høyspenningsanlegg. I firmaet mitt må du ha jobbet i to år etter fagbrevet før du kan få denne rollen. Jeg håper selv å kunne bli LFS om rundt halvannet år.
Det finnes også muligheter for å bruke fagbrevet på andre arbeidsområder. Du kan blant annet jobbe på en oljeplattform eller med strømforsyningen til jernbanen. Jeg har selv tenkt på muligheten for å jobbe offshore en gang i framtiden.
Hvis du ønsker å gå videre til mer administrative stillinger, kan du ta fagskoleutdanning. Da kan du blant annet jobbe som prosjektleder, avdelingsleder eller med HMS. Slike stillinger innebærer gjerne mer kontorarbeid enn jobben som energimontør.
Du kan også få mer ansvar uten å forlate det praktiske arbeidet. Hos oss har vi for eksempel en bas, som selv er energimontør, men som leder arbeidslaget og har et mer overordnet ansvar for arbeidet.
Hva tjener en energimontør?
− Allerede som lærling får du lønn, og denne øker gjennom læretiden. Som nyutdannet energimontør med fagbrev tjener du rundt 650 000–700 000 kroner i året. Etter at du har tatt fagbrevet, følger lønnen en lønnsstige der den øker hvert år de første fem årene.
I tillegg kan du øke inntekten betydelig ved å benytte deg av muligheten til å jobbe ekstra utenom vanlig arbeidstid. Jeg kjenner flere som på den måten har tjent over én million kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som energimontør?
− Sjansene er veldig gode. Det er stor etterspørsel etter energimontører over hele landet. Samfunnet er helt avhengig av strøm, enten det gjelder boliger eller industri, og det bygges stadig ut nye anlegg som trenger strøm.
Det snakkes mye om at kunstig intelligens kan overta enkelte jobber, men arbeidet vi gjør, må fortsatt utføres fysisk ute på anleggene. Jeg er derfor ikke bekymret for å bli stående uten jobb.
