Elektroreparatør

Hvorfor valgte du å bli elektroreparatør?

– Jeg kom fra beskjedne forhold, og yrkesskole var liksom en selvfølge. Jeg tok fagbrev som kjølemontør. Mot slutten av lærlingperioden fikk skolen en henvendelse fra Electrolux om de kunne anbefale to elever som ville bidra til service i hvitevarebransjen. Den ene av de to ble meg. Jeg har vært i bransjen i snart 40 år og tok fagbrev som elektroreparatør i voksen alder. 

Jeg har jobbet knallhardt, og er godt fornøyd med karrieren min. Til tross for at jeg er styreformann i firmaet, skyfler jeg ikke papirer på kontoret, men liker meg best ute hos kundene hvor jeg reparerer hvitevarer.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Kundene ringer for å bestille service hos Electrolux. Der ifra, blir ordren sendt til oss ut ifra postnummeret, og lander på rett geografisk verksted. Electrolux har mange service verksteder rundt om i landet. Havner ordren i mitt område og i min kalender, finner jeg feildiagnosen som kunden har forklart, og ut ifra det bestiller jeg deler. Det tar én til to dager før delene kommer til verkstedet.

Jeg får en oversikt over hele uken, printer ut jobbene jeg har samme dag, og reiser ut. Mitt distrikt er stort, cirka tjue mil langt. Når jeg kommer til folk, presenterer jeg meg og spør kunden om feilopplysningene jeg har fått rapportert stemmer. Å få en fremmed innenfor døren inn i sin private sfære, er spesielt for mange og det er avvæpnende med litt småprat til å begynne med.

Så starter jeg feilsøking. Noen ganger kan jeg søke på feilkoder i selve maskinen. Ellers kan det være mekaniske feil, kjøle teknisk eller at pumpen ikke fungerer, et kjøleskap med defekt kompresser eller hundre andre ting. Feilsøking kan være litt kinkig og i dag med dyre og kompliserte kjøkken, kan det kan ta like lang tid å demontere det som å repareres.

Det er viktig å få gjort jobben ferdig der og da, og forlate stedet like ryddig. Det skjer sjelden at vi må ta med oss maskinene. På en vanlig dag, er et sted mellom syv og åtte jobber normalt. Hvor langt jeg kjører er veldig variabelt, men 250 kilometer er ikke uvanlig.

Hvitevarer har blitt stadig mer miljøvennlige, strømbesparende og for det meste styrt av elektronikk. Da jeg startet, var maskinene mekaniske, og vi hadde nok vann og strøm. I 99 prosent av tilfellene er folk glade for at jeg kommer, og vi merker at stadig flere ønsker å reparere framfor å kjøpe nytt. Gjenbruk er i vinden.

Vi reparerer alle typer hvitevarer i Electrolux konsernet som omfatter service på IKEA, AEG, Zanussi og Electrolux og Huskvarna. 

Jeg er også styreformann i firmaet. Alt går veldig på skinner, det er få problemer innad i firmaet, så styrejobben er grei skuring.

Hva kreves for å kunne jobbe som elektroreparatør?

– Her hos oss har alle fagbrev som etter hvert har blitt et krav i bransjen. Veien til fagbrevet er to år på skole og to år som lærling i bedrift.

Det kreves at du er fullt rørlig. Det er mye løfting og mange rare arbeidsstillinger. Jeg vet kun om et par damer i bransjen, og vi skulle gjerne hatt flere. Du bør ha tekniske ferdigheter, se problemstillingene, og i hvilken ende man skal begynne. Begynner du i feil ende kan det ta lang tid å fikse problemet, så å være systematisk er bra.

Tittelen er beskyttet og krever godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg tenker det passer bra for de som er glad i å løse problemer, snakke med folk, reise rundt og for de som liker å jobbe med elektronikk. Du må ikke mislike å komme på besøk til ukjente. I vårt firma reiser vi rundt til kunder alene, og er du ikke en selvstendig type så passer dette ikke så bra.

Hva liker du best med å være elektroreparatør? 

– Jeg liker å få ting til å fungere, treffe folk og å jobbe selvstendig.

Hva liker du minst?

– Parkeringsmulighetene i byer er det største problemet. Når det gjelder selve jobben er det ingenting jeg ikke liker, men kommer jeg på noe så skal jeg si ifra.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan være ansatt i et firma eller starte for seg selv. Å jobbe med kundesøk eller på verksted er det vanligste. Du kan også spesialisere deg i storkjøkken eller for eksempel fellesvaskeri. En mulighet til videreutdanning er å ta Y-veien og bli ingeniør.

Hva tjener man som elektroreparatør?

– Lønnen ligger på rundt 500 000 kroner i året som ansatt. Er du selvstendig næringsdrivende kan du tjene veldig godt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som elektroreparatør?

– Det er behov for flere folk. Vi er på en måte en utdøende rase, og man sliter med å finne folk med fagbrev.