Elektriker

Hvorfor valgte du å bli elektriker?

– Jeg hadde opprinnelig tenkt å bli tømrer. Pappa er tømrer, og jeg så for meg at jeg skulle følge hans fotspor. Da jeg fortalte ham det, anbefalte han meg å prøve noe annet.  

Da vi hadde arbeidsuke på ungdomsskolen, fikk jeg derfor være med et elektrofirma hvor han kjente noen. Jeg syntes arbeidet virket spennende. I tillegg likte jeg at man slipper å jobbe ute i all slags vær, slik man ofte gjør som tømrer. 

Jeg hadde ingen erfaring som elektriker på det tidspunktet, men jeg fikk være med rundt, observere og prøve meg litt, blant annet på å koble stikkontakter. Jeg husker spesielt at jeg syntes det var gøy å se hvordan et hus gikk fra å være mørkt til å bli lyst. Man ser en konkret endring, og det man gjør har en tydelig effekt.

Samtidig er jeg en ganske rastløs person, og elektrikerhverdagen virket som noe som kunne passe meg godt. Jeg liker ikke å sitte stille for lenge, og jeg trives med å være i aktivitet og få ting gjort.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene er fra klokken 07.00 til 15.00. I løpet av dagen har vi en halvtimes pause, ofte klokken 11.30. Jeg jobber primært med nye boliger eller rehabilitering av boliger. Vanligvis varer et slikt prosjekt i én til to uker.

Uken starter gjerne med at jeg ser over boligen, orienterer meg og vurderer hva som må gjøres. Jeg har som regel med standardverktøy og annet nødvendig utstyr. 

På større prosjekter har jeg ofte med en lærling. Lærlingen begynner gjerne med å sette opp mål, samtidig som jeg går gjennom tegninger. Da kan jeg planlegge hva som må bestilles, slik at vi har alt vi trenger for de kommende arbeidsukene.

Vi starter som regel i en etasje og arbeider oss enten oppover eller nedover i huset. I nybygg begynner vi vanligvis med å legge rør. Vi borer gjennom trestenderne, og legger rør fra stikkontakt til stikkontakt, videre til brytere og lys, samt til koblingsbokser. Alt kobles sammen med rørføringer og trekkes til slutt inn til sikringsskapet, hvor alt samles.

Når denne delen av arbeidet er ferdig, kan tømreren kle igjen veggene slik at de kan sparkles og males. Etter at det er gjort, kommer vi tilbake til det samme huset for å gjøre den siste koblingen. Vi ferdigstiller stikkontaktene, monterer sikringer og klargjør anlegget. Til slutt skrur vi på strømmen og ser gjennom hele installasjonen for å teste at alt fungerer som det skal.

Det er veldig givende å få være med på hele prosessen fra start til slutt. Først jobber vi i huset i en til to uker, deretter kan det gå en til to måneder før vi kommer tilbake for å fullføre arbeidet. 

Dette er den vanligste typen oppdrag jeg har, men jeg utfører også mindre jobber ved siden av. Det kan for eksempel være å sjekke varmekabler i gulv, bytte en lampe, skifte ut vanlig bryter med dimmer, eller rette opp problemer med sikringer.

Hva kreves for å kunne jobbe som elektriker?

– Du går elektro på videregående. Først går du vg1 elektro og datateknologi, og deretter vg2, hvor du velger mellom automasjon og el-energi. Etter det går du ut i lære i to og et halvt år.

I løpet av vg1 og vg2 kan du dra på utplassering. Hvordan det foregår varierer fra skole til skole. Noen har avtaler om utplassering, mens andre må søke selv til firmaene de ønsker. I løpet av utplasseringen får firmaene et inntrykk av elevene og vurderer om de ønsker å ta dem inn som lærlinger. Det er derfor viktig å vise engasjement og interesse for faget.

Et år inn i læretiden har man skole én dag i uken i ett år, hvor man tar teorien før en tverrfaglig eksamen. Denne må bestås for å kunne gå opp til fagprøven.

Fagprøven praktiseres litt ulikt. Den varer som regel i én uke og starter med planlegging og dokumentasjon før det praktiske arbeidet utføres og vurderes av en sensor. Jeg tok fagprøven på et faktisk husprosjekt, hvor jeg gjorde hele jobben fra A til Å. Sensor fulgte prosessen og vurderte både arbeidet og dokumentasjonen.

Når fagprøven er bestått, er du ferdig utdannet elektriker.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Med tanke på personlige egenskaper passer yrket godt for dem som er litt rastløse og liker å finne ut av ting. Det er en fordel å være nysgjerrig og interessert, særlig fordi det stadig blir mer teknologi og automatisering i faget. Man må kunne se sammenhenger og tenke praktisk, for eksempel hvordan man kan løse en oppgave på en effektiv måte.

Samtidig kan yrket i utgangspunktet passe for mange. Det finnes ulike veier inn i faget, enten du kommer rett fra skolen, eller er voksen og ønsker omskolering. Likevel hjelper det å være nysgjerrig og motivert.

Det er også en fordel å være sosial. Man samarbeider med andre faggrupper som tømrere og rørleggere, i tillegg til kolleger. Etter læretiden får man ofte mer direkte kontakt med kunder, og da er det også viktig at man kommuniserer tydelig og profesjonelt.

Yrket passer derimot dårlig for dem som bare ønsker å tjene penger uten å legge ned innsats. Det krever at man er villig til å jobbe og ta ansvar. Det passer heller ikke så godt for dem som foretrekker å sitte stille på kontor hele dagen.

Hva liker du best med å være elektriker?

– Det jeg liker best er nok rehabiliteringsprosjekter, hvor du tar noe gammelt og gjør det nytt. Da må du bruke hodet litt mer og se sammenhengen mellom det gamle anlegget og det nye som skal inn. Ofte skal man ikke ta hele huset, så man må få nytt og gammelt til å fungere sammen. Det er kjekt å se at sluttresultatet blir fint.

Jeg liker også prosjekter som er litt mer spesielle og avanserte, hvor du må tenke mer og finne gode løsninger, for eksempel på lys. Ikke bare standardløsninger, men kreative løsninger som krever mer av deg.

Det er også fint å kunne være med å bestemme litt, snakke med kunden og anbefale løsninger basert på det du har lært. Som fagmann vet du hva som fungerer, og det er kjekt når kundene hører på og liker det du foreslår.

Samtidig er det godt med rolige prosjekter, som et helt nytt hus hvor du følger prosessen fra start til slutt. Når du da kommer til koblingsdelen og slår på strømmen, og alt fungerer, blir du på en måte belønnet for at du har gjort arbeidet så nøye.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er kalde dager hvor du legger varmekabler ute i regnet. Kryploft er heller ikke spesielt kjekt. Altså små loft hvor du må opp gjennom en luke og jobbe i gammel isolasjon. Det er trangt, mye støv og skitt, og du må være forsiktig så du ikke trår feil. Det kan være litt krevende å jobbe der.

Samtidig kan det være litt kjekt etterpå, fordi du får jobben skjult. Du slipper å legge kabler synlig på veggen og får gjemt isolasjonen. Så resultatet blir bra, men selve arbeidet kan være tungt.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Når du begynner på elektrofag på videregående, kan du velge mellom automasjon og el-energi. Går du el-energi, kan du senere velge ulike retninger i læretiden. Du kan for eksempel bli høyspentmontør i stedet for å jobbe med boliginstallasjoner. Du kan også bli heismontør eller jobbe innen kulde- og varmepumper og med større anlegg.

Etter fagbrev kan du ta videre utdanning. Du kan for eksempel ta påbygg og studere videre til elektroingeniør. Du kan også gå på fagskole for videre fordypning, noe som kan være nyttig hvis du ønsker å jobbe som prosjektleder.

Det er også mulig å ta installatørprøven, noe mange gjør for å kunne starte egen bedrift. Du kan ta offshorekurs og jobbe der. I tillegg kan du jobbe med lysberegning og prosjektering, hvor du legger belysning for bygg og bruker programmer til å beregne løsninger. Så det finnes flere ulike retninger innen elektro. 

Hva tjener en elektriker?

– Startlønnen ligger som regel rundt 550 000 til 600 000 kroner i året, men det varierer noe fra firma til firma og hvor i landet du jobber. Gjennomsnittslønnen vil jeg anslå til å ligge et sted mellom 600 000 og 700 000 kroner. I tillegg finnes det muligheter for ulike tillegg, for eksempel dersom du kan bli tilkalt på kvelder eller i helger.

Man tjener også penger i læretiden. Det siste året som lærling ligger lønnen på rundt 80 prosent av full fagarbeiderlønn. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som elektriker?

– Jeg vil si at sjansene er gode. Behovet for strøm øker stadig, og det betyr at vi trenger flere dyktige fagfolk. Det kommer hele tiden nye teknologier vi må sette oss inn i, som mer bruk av solceller og smarthusløsninger. 

Mange vil også nå få installert blant annet elbilladere. Alt dette fører til mer arbeid, og så vidt jeg vet, er det et stort behov for flere elektrikere.