Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var ikke så glad i skolen, elektro derimot var interessant fordi jeg er en typisk mekker og gir meg ikke før det fungerer. Yrket passer meg, og jeg har det som plommen i egget. Jeg utfordrer meg selv stadig med å for eksempel være med i NM for elektrofag. Må legge til at jeg ikke vant denne gangen.

Image
Håvard sjekker statusen på et sikringsskap.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– I dag rustet vi opp det elektriske anlegget på en leilighet. Jeg jobber med service på kommunale bygninger i byen og mest i leiligheter, skoler og kontorbygg. Mange kommunale leiligheter må pusses opp og i dag har jeg satt opp nye varmeovner, montert nytt sikringsskap og satt inn diverse stikkontakter. Nå er det elektriske anlegget i tipp topp stand når nye leietakere kommer inn. I Ålesund er det mange gamle bygg i vakker jugendstil og de er ikke alltid like enkle å vedlikeholde. Der et er masse mur og det er ikke lett å sette opp for eksempel en stikkontakt.

Å oppgradere elektriske anlegg i kommunale leiligheter er en del av jobben, men jeg jobber også mye med skoler, omsorg og helse og i barnehager. Oppgavene er alt fra varme på kontor, flere stikkontakter, bedre lys, trekke kabler og drive med feilsøking. Til tider er det mye kjøring og ofte er jeg tre til fire plasser i løpet av en dag. I verste fall kan det være at en barnehage ikke har strøm. Det skjer veldig sjelden, men i sånne tilfeller slipper vi alt vi har og løper for å rette opp feilen.

Jobben er ikke bare å skru. Det jeg gjør må dokumenteres så folk kan gå tilbake og se hva jeg har gjort. Jeg samarbeider med andre håndverkere som snekkere og rørleggere. Vi planlegger sammen så jobben blir mest mulig effektivt utført. Når jeg pusser opp er det sjelden folk i leilighetene, men å kunne komme med anbefalinger til kunden, kanskje prisbesparende og bedre løsninger, er noe jeg synes er gøy. I stedet for enda en lysbryter er det for eksempel mulig å ha en trådløs løsning.

Jeg følger en ganske tjukk bok vi kaller NEK 400 (elektriske lavspenningsinstallasjoner). I den står alle normer og forskrifter. Det er alle elektrikeres "bibel" og må følges. Hvis jeg er usikker, ringer jeg noen eller slår opp i boken. Jeg har med meg en veldig flink lærling som er fast med meg. Det er flott å ha han med og vi hjelper hverandre. Vi er to hoder og noen ganger kommer han med de beste løsningene.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har to fagbrev, elektro og automasjon. Jeg tok Vg1 Elektro, Vg2 og Vg3 Automasjon. Jeg fikk lærlingplass, og fordi jeg hadde tatt Vg3 automasjon fikk jeg ett halvt år godskrevet i lærlingtiden. Vanlig løp for en elektriker er Vg1 og Vg2 Elektro, og deretter cirka to og et halvt år som lærling.

Det er mulig å ta fagbrev etter mange års erfaring som ufaglært.

Å være en systematiker er gull verdt i dette yrket og gjør jobben mye enklere. Jeg var selv en elendig planlegger, men har lært underveis hvor viktig det er.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er veldig greit å være smidig. Det er mange underlige arbeidsstillinger og trange rom. Det kan være uheldig å være fargeblind når det kommer til koblinger med fargekoder. Det hjelper å forstå hva du driver med og ha oversikt over konsekvensene.  

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg ser et resultat av det jeg gjør, og det gir meg motivasjon. Jeg liker å gjøre godt arbeid som for eksempel det sikringsskapet jeg satte inn i dag, som jeg gjerne skulle hatt i min egen leilighet.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Ting må ofte skje fort. Kunden kan jo ikke sitte sulten i mørket og fryse. Det kan bli litt stress noen ganger.

Image
Håvard var med i NM i Elektrofag.
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Folk som kan kommunisere, liker å snakke med folk og tør ta en utfordring. Som elektriker har jeg frihet under ansvar og planlegger min egen uke ut ifra avtaler med kunder. Å være selvstendig er et stort pluss. Det er også et pluss å like å følge med i utviklingen av nytt materiell.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes veldig mange muligheter. Du kan starte for deg selv, jobbe i et elektrikerfirma, i industrien, offshore, på båt og mye annet. Det skjer mye i elektriske systemer, og miljøhensyn gjør at stadig flere yrker blir elektrifisert. 

Jeg har underveis fått lyst til å utdanne meg videre og skal bli automasjonsingeniør.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Grunnlønnen for en nyutdannet elektriker er cirka 450 000 kroner i året.  Med mye overtid kan du tjene godt.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– De er gode. Jeg tror de trenger gode elektrikere i hele landet og spesielt i storbyer. Mange bedrifter tar inn lærlinger og det venter ofte fast jobb etter fagbrevet.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
Som elektriker har jeg frihet under ansvar og planlegger min egen uke ut ifra avtaler med kunder.
Å være en systematiker er gull verdt i dette yrket og gjør jobben mye enklere.