E-sportsutøver
Hvorfor valgte du å bli e-sportsutøver?
– Jeg vil ikke si at jeg valgte det, fordi det bare kom naturlig. På ungdomsskolen var jeg veldig god i fotball, men så begynte jeg å spille forskjellige spill. Etter hvert sluttet jeg med fotball og fokuserte kun på spill. Vi var en vennegruppe på fem stykker i Tromsø som spilte sammen og meldte oss på nasjonal liga, så klatret vi oppover sammen til 1. divisjon.
Jeg begynte å spille Counter-Strike fordi jeg liker det generelt. Fra første gang jeg prøvde spillet ble jeg bare hekta, og det endte bare opp med at jeg spilte veldig mye. Og da blir man stadig bedre. Mens jeg gikk på videregående ble jeg veldig god, og da dukket det opp en mulighet til å satse. Jeg fikk et profesjonelt tilbud, og valgte å gå for det.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg har ikke eneste uke som ser lik ut, og planen forandrer seg stadig. En arbeidsdag starter rundt kl. 10 eller 11, det kommer an på om vi har kamp eller ikke. Hvis det er kampdag, så starter vi litt senere, men hvis det er en dag uten kamper, så snakker vi om taktikk og spiller fra kl. 10 til 18–19, med pause mellom kl. 15 og 16.
I Counter-Strike består et lag av fem spillere, hvor alle litt forskjellige roller. Det er viktig å passe på hverandre, slik at alle har det bra, jobber bra og utvikler seg videre.
Det skjer at det blir litt hett og folk begynner å kjefte og klage litt på hverandre – sånn er det i alle lagsporter, man kan se det for eksempel på fotballkamper. Det er også en del av det å være profesjonell. Det kreves mye, man opplever press, og det kommer følelser frem.
Min rolle er In-Game Leader (IGL), så jeg har ansvaret for det taktiske. Når vi er ferdige med å spille, begynner jeg derfor å forberede neste dag, jeg må finne ut hva vi skal fokusere på. Det ender ofte med at jeg blir sittende til rundt kl. 22. Jeg jobber både med det taktiske og spiller for å bli bedre selv.
Som e-sportsutøver må man ha en rutine. Det blir jobben din på en måte, så du må få nok søvn. For meg er det også viktig å komme meg ut av rommet. Jeg trener, og fysisk aktivitet er veldig viktig for min del. Jeg føler at hvis jeg bare sitter fremfor pc-en i 12 timer i strekk, så vil jeg råtne litt.
En stor del av hverdagen er å delta i turneringer. Det er veldig mange turneringer, og en stor del av dem spiller vi hjemmefra. Først er det kvalifikasjon, og hvis man vinner den, får man lov til å dra på turneringen. For eksempel har vi nettopp deltatt i PGL CS2 Major Copenhagen 2024. For å kvalifisere oss måtte vi først dra til en turnering i Romania, og så var vi på trening i Polen.
I dette yrket må du reise over hele verden for å spille turneringer. Vi kan være borte i ti dager, komme hjem, og etter ei uke eller to, igjen dra ut for ti dager. Det er tungt, men det er gøy.
Vi tilbringer mye tid sammen som lag, blir man godt kjent. Når vi reiser, opplever vi ikke så mye, egentlig. Da jeg var i Australia, så var den kjente operaen det eneste som jeg kan si at jeg så.
Vi reiser kun for å konkurrere. Derfor drar vi rett til hotellet, så til turneringsstedet for å sette opp pc-er, og så tilbake til hotellet. Neste dag spiller vi turnering, og da går hele dagen til det. Hvis man ryker ut, så drar man hjem dagen etter.
Når du har en bra turnering, så kan du ikke bare slappe av. Du må pushe videre, finne nye ting og taktikker. Det er alltid mulig å finne forbedringer. Hvis du først begynner å slappe av i dette yrket, så kan du lett rykke ned på rangeringen.
Når det er turneringer og ting ikke går som du vil, er det kjipt. Etter kampen har alle spillerne ulike meninger om spillet. Derfor er det greit å bare få alt ut på bordet og snakke om hva som gikk feil. Det er tøft å være IGL i en slik situasjon. Man sitter med ansvaret for taktikken, og det er ofte det som kan gå feil. Det er nedtur, men man må bare sitte og prøve å finne løsninger på det som gikk galt.
Hva kreves for å kunne jobbe som e-sportsutøver?
– Det kreves ikke utdanning for å være e-sportsutøver. Men jeg tenker at hvis du vil gå e-sportslinje på videregående, er det bonus at du kan gjøre ting som interesserer deg på skolen. Vi har et akademiprosjekt i Apeks, klubben min, der går man på skole mens man spiller i akademiprosjektet.
Jeg fikk selv et profftilbud da jeg gikk på videregående – jeg måtte velge mellom å ta jobben og slutte på vgs, eller fortsette på skole og ha spill som hobby. Da takket jeg ja til tilbudet. I e-sport, som i mange andre idretter, har man karriere til kanskje i 30-årene. For meg var det viktigste å prøve å bli profesjonell spiller. Jeg har tenkt at jeg alltids kan ta skole senere.
Det å være e-sportsutøver krever at du spiller mye og blir virkelig god. Du må også bli oppdaget, derfor tror jeg at du trenger å ha litt flaks – du må bli kjent med de riktige folkene for å komme opp i de beste lagene. Men det har også vært tilfeller hvor folk med veldig stort talent bare ble plukket opp helt ut av det blå.
Hvis du vi bli profesjonell e-sportsutøver i et spill, må du fokusere på akkurat det spillet. Jeg vil si at du må bruke minst 95% av spilletiden på det. Av og til, kanskje en gang i uka, kan jeg røre et annet spill enn CS.
Hvem passer dette yrket for?
– Jeg tror det passer for folk som er veldig «driven». Det finnes veldig mange som vil bli profesjonelle gamere, derfor må du å være veldig bestemt på at det er akkurat det du har lyst til. Du må være veldig fokusert på at du vil bli best. Det krever at du er veldig disiplinert og legger inn veldig mye tid.
Du må også akseptere å gå glipp av en del ting i livet. Jeg har selv mistet mange bursdager, familiemiddager og andre arrangementer på grunn kamper og turneringer. Jeg synes at hvis man faktisk klarer å bli profesjonell og får oppleve alt det, så er det 100 % verdt det.
Jeg kan også si at i dette yrket får man ikke så mye balanse i livet. Ingen dag eller timeplan er lik, og man har også mange reisedager. Etter at det åpnet opp igjen etter pandemien, var jeg stort sett hver eneste måned borte på turnering, blant annet i Australia, Finland og USA.
Hva liker du best med å være e-sportsutøver?
– For meg er det aller beste å reise på turneringer, hvor jeg får spille og se motstandere i virkeligheten – det er alltid artig. Vi sitter i samme rom med et annet lag. Folk roper, reiser seg opp, følelsene og energien kommer ut. Og når det blir en veldig jevn kamp, blir folk veldig emosjonelle. Du opplever ikke sånne ting når du sitter hjemme og spiller i ditt eget rom. Da hører du bare lagkameratene dine.
Jeg har vært heldig og fått være med på en god del turneringer hvor lagene spiller på en scene foran publikum. Den største turneringen vi var med på var i Finland. Da var det en god del folk i salen, i hvert fall 700–800.
Det å spille foran publikum gjør det veldig artig å spille. Publikum roper, heier, viser følelser, blir veldig glade eller lei seg, de reagerer på feil og når laget vinner.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst er når det går dårlig, og hvor mye hatmeldinger man får.
Når du er profesjonell spiller, forventer folk at du presterer. Hvis du ikke gjør det, får du veldig mye hat. En del folk gjemmer seg bak telefonen, ofte bak falsk identitet, og sender stygge meldinger.
Jeg tror at det er en del av å drive med idrett, uansett hvilken idrett vi snakker om. Og hvis en spiller sier at det ikke betyr noe, så lyver man litt. Jeg tror at hat påvirker hver eneste idrettsutøver, men det varierer i hvor stor grad.
Jeg selv har blitt vant til sånne meldinger, på en måte. Selv om jeg bare er 20, så har jeg allerede spilt profesjonelt i fire år. Men av og til, når jeg ikke spiller så bra, og er veldig langt nede, er det kjipt å bli kastet enda lenger ned av folk.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– E-sportsutøvere har ikke lange karrierer. Når det kommer til CS, begynner de fleste profesjonelle spillere å bli ferdige når de er rundt 30. Enten er de ikke gode nok lenger, eller de bestemmer seg for å avslutte karrieren. Det er tilfeller hvor folk rundt 34–35 år fortsatt leverer, men det er få.
Det at du slutter som e-sportsutøver, trenger ikke bety at karrieren din er ferdig. Man har veldig mange veier å gå. Mange tidligere e-sportsutøvere har blitt trenere. For eksempel har de som vant CS2 Major Copenhagen 2024 en trener som tidligere var spiller på laget.
Jeg har også sett en del spillere som har blitt kommentator eller analytiker. Når det for eksempel er sending av turneringer, er de eksperter og kommenterer det som skjer.
Andre ting man kan gjøre er å bli assistenttrener eller manager. Det finnes en god del muligheter innenfor bransjen.
Mange e-sportsutøvere driver med streaming. Andre på laget mitt streamer veldig mye, men jeg som er IGL har for lite tid til det. Streaming og publisering i sosiale medier er veldig bra for karrieren din. Hvis du blir en stor streamer, så kan du fortsatte med det etter du har sluttet å spille på profesjonelt nivå.
Hva tjener en e-sportsutøver?
– Det varierer veldig. Det kommer an på hvor du er på verdensrangeringen og i hvor stor klubb du spiller. Jeg vil si at spillere i verdenstoppen tjener veldig mye. Her snakker vi om kr 300 000 i måneden.
Når du er e-sportsutøver, er lønnen din prestasjonsbasert. Hvis du presterer, så får du mer penger, mens hvis det ikke går så bra, får du mindre. Og hvis du vinner en turnering, så vinner du også mye penger.
Hvordan er sjansene for å få jobb som e-sportsutøver?
– Jeg vil si at sjansene er veldig små. Som jeg sa tidligere, kreves det at du har talent, at du er «driven», og at du faktisk gjør det som trengs hver eneste dag.
E-sport er som fotball. Sjansen for at du får lov å spille i øverste liga eller Premier League, er veldig små. Men sjansen er der, og så lenge du tror på det så bare gå etter det. Så enten går det eller så går det ikke, men da kan du i hvert fall si at du prøvde.
