Dyrepasser
Hvorfor valgte du å bli dyrepasser?
– Jeg har alltid vært fasinert av reptiler, men at jeg skulle ende opp som dyrepasser, var en tilfeldighet. Jeg jobbet i en barnehage og hadde med en gjeng med barn på besøk til Oslo reptilpark. Siden jeg var spesielt interessert i reptiler, kom jeg godt i prat med folka der, og jeg ble spurt om jeg ville ta vakter som frivillig. Det ville jeg, så klart.
Jeg tok flere vakter i helgene over en periode, samtidig som jeg jobbet i barnehagen. Etter hvert ble det til at jeg fikk full jobb, og nå har jeg vært ansatt på fulltid i 15 år. I dag fungerer jeg som daglig leder samtidig som jeg er passer dyrene her.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber dagtid mandag til fredag. Siden jeg har barn, har jeg fått slippe kvelds- og helgevakter. Vi har jo dyr her, og de må passes hele tiden, dessuten har parken åpent både helger og kveld. Disse vaktene er det mine kollegaer som dekker.
I Oslo reptilpark har vi slanger, øgler, skilpadder, fisk, edderkopper, aper og flere dyr du ikke ser så ofte. Alle krever et miljø og en type stell som passer for dem, og dette er veldig ulikt. For eksempel må apene våre stelles ganske annerledes enn edderkoppene og fiskene.
Om morgenen er jeg alene med dyrene, og må gjøre en del før publikum kommer. Jeg har rutiner for hvilke oppgaver jeg gjør gjennom uka, men hver morgen begynner med stell. Uansett hvilken dag det er, sjekker jeg at alle dyrene har det bra.
Jeg fjerner møkk, skifter vann og mater de dyrene som skal ha frokost. Reptilene bryr seg ikke om når jeg kommer til dem, men apene er strenge, de er nøye med tiden og de kjefter på meg hvis jeg er treig. Det er ikke alle dyrene som får mat hver dag, noen får mat hver uke og slangene blir foret bare en gang hver måned.
En gang i uka går nesten hele dagen med til å skifte vann hos fiskene. I tillegg til nytt vann, renser jeg filtrene og pusser glasset. Jeg sørger for at pirajaene har fått mat før jeg stikker hånda ned til dem, men de er langt fra aggressive slik som de har rykte på seg for å være.
Alle dyrene som spiser insekter, får mat den samme dagen. Det er mest praktisk, siden vi selv avler insektene de får å spise. Produksjon av fôr er en del av det daglige arbeidet, og det er bananfluer, sirisser og larver vi avler. Det er en prosess som må passes nøye, og vi må sørge for å ha hele livsløpet til disse insektene i gang hele tiden, fra egg til ferdig mat.
Noen av terrariene må sprayes med vann slik at miljøet der får riktig luftfuktighet. Det gjelder spesielt dyr som opprinnelig kommer fra regnskog.
Vi har en del dyr som ikke er ute hos publikum. Dette er dyr som vi viser frem, reiser rundt med, og eventuelt bruker for å hjelpe folk å komme over fobier. Vi har både edderkopper og slanger som er veldig rolige, og egner seg godt til å vise frem.
Noen ganger må vi ta et skadet eller sykt dyr ut fra utstillingen for behandling, så dette er også en slags sykestue. Det er veldig sjeldent vi har syke dyr her, vi er veldig opptatt av at de skal være friske og glade. Det lille som er av skader, er gjerne små sår som vi kan behandle selv, det er sjeldent vi trenger veterinær.
Noen oppgaver er det bare noen få av oss som kan gjøre, og det er på grunn av sikkerhet. Vi har dyr som kan være farlige, og en av disse er de store kvelerslangene. Vi har rutiner for håndtering av dem, og vi er alltid to stykker. Vi har også ekstra sikkerhet rundt den giftigste edderkoppen og skorpionene.
Reptilparken er ikke et stort sted med mange ansatte, og alle som jobber her må gjøre flere oppgaver, slik som generelt vedlikehold og vask. Siden jeg også er daglig leder, har jeg noen administrative oppgaver, men heldigvis tar eieren av stedet seg av det meste av dette.
Hva kreves for å kunne jobbe som dyrepasser?
– I Norge finnes det ingen utdannelse for dyrepassere, og det er en ubeskyttet yrkestittel. Hvis man ønsker en utdanning, kan man ta det i Danmark eller Sverige.
I Norge kan man ta fagbrev som dyrefagarbeider på videregående.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man må ha en generell interesse for dyrene, og ha et dyretekke. Dyrenes velferd avhenger av oss som jobber her, og det gjelder å ha et våkent øye. Dyr generelt vil ofte skjule at de er syke, det gjelder å snappe opp små endringer.
Det er også viktig å være åpen for at det kommer ny viten om hva som skal til for at en dyreart skal trives. Man må ikke være låst i det man tidligere har lært. Spesielt når det kommer til reptiler, kommer det stadig nye erfaringer og kunnskap.
Reptiler er ikke dyr som får et personlig forhold til passerne, de bryr seg rett og slett ikke om hvem som dukker opp på jobb. Det må man ikke ta personlig. Her på stedet er det bare apene som skiller den ene fra den andre, ingen av de andre dyrene gir deg en følelse av å kjenne deg igjen.
På et sted med mange dyr, vil man også oppleve at noen av dem dør. Det er alltid litt trist uansett hvem det er, men noe man må takle. Dyrene våre lever generelt lenge, og det er heldigvis ikke ofte vi tar farvel med dem.
Siden vi har med levende dyr å gjøre, må vi være litt forsiktige. Det er både for vår egen sikkerhet, for dyrenes sikkerhet og helse, og for publikum.
Det såkalte «dyrepassersyndromet» er ganske vanlig. Man kan bli så redd for å glemme ting, at man aldri slapper av. Jeg husker en gang jeg var helt ny her, og jeg hadde gått fra jobben og ned til togstasjonen. Plutselig ble jeg usikker på om jeg hadde lukket et av burene ordentlig. Jeg klarte ikke å la være å tenke på det, og dro hele veien tilbake til jobb for å sjekke. Jeg hadde selvfølgelig alt under kontroll, men det er sånt man kan få for seg. Her i parken passer alle på hverandre, så vi ikke skal bekymre oss for mye.
Alle dyreparker har besøkende, og det er viktig at man kommer overens med folk også, og særlig med barn. Man bør også være glad i å formidle kunnskap om dyrene. Det gjelder nok spesielt hos oss som har mange arter folk vet lite om, og som det ofte finnes en del fordommer rundt.
Hvis man ikke liker å ta denne rollen, eller ikke ønsker å venne seg til det, så er ikke dyrepark stedet for deg.
Ellers tror jeg man må være litt gæren for å jobbe et sted som dette.
Hva liker du best med å være dyrepasser?
– Favorittoppgaven min er å skifte vann hos kaimanene. Når jeg tapper ut det meste av vannet, kommer jeg nærmere dyrene.
Jeg liker ellers godt at dagene er ulike, og at det er dyrene som i stor grad bestemmer hva dagen bringer.
Hva liker du minst?
– Det er å vaske doene om morgenen, og den ekleste jobben jeg vet om, er når slangene kaster opp halvfordøyde kaniner.
Dessuten er det ganske grisete når dyrene har bæsjet mye i vannet sitt, slik at jeg må rense opp i en slags bæsjesuppe.
Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?
– Med erfaring fra uvanlige dyrearter, edderkopper og insekter bør man være ettertraktet i dyrebutikker som selger dyr av denne typen, og fôr og utstyr til dem. Siden vi har fisk her, kan det også være et godt kort på hånden dersom man har lyst til å jobbe i et akvarium.
Hva tjener en dyrepasser?
– Cirka 400 000 i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som dyrepasser?
– Dersom man vil jobbe i dyrepark eller akvarium, er det begrenset med muligheter. Det finnes jo ikke så mange slike i Norge. Man skal nok ha litt flaks for å komme innenfor, men om man er innstilt på å jobbe litt som frivillig til å begynne med, og eventuelt ta vakter på dager da de fleste ønsker seg en fridag, da er absolutt mulighetene der.
