Dyrepasser
Hvorfor valgte du å bli dyrepasser?
– Jeg vokste opp med mange typer dyr – hunder, katter, hester, en rampete papegøye, ullgriser og et snilt esel. Jeg tenkte mye på hva jeg skulle gjøre etter videregående, men klarte ikke å bestemme meg for videre utdanning. I og med at moren min driver et dyrepensjonat, og det å jobbe med dyr betyr alt for meg, grep jeg muligheten til å bli dyrepasser. Jeg har kombinert hobby og jobb, utvidet med et kattepensjonat og har det fint med alle de firbente. Jeg starter straks på et ettårs studie i fysioterapi på hund og deretter står dyreakupunktur for tur. Det blir spennende. Jeg tenker litt på muligheten for å utvide, og starte en liten klinikk for meg selv her.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Alle dager starter med å sjekke at dyrene har det bra, deretter er det foring og lufting. I høysesong, som betyr alle ferier, og også helger, har vi cirka 20 hunder og like mange katter og passe på. Mange av kundene er gjengangere og jeg er godt kjent med dyrene. Det er veldig koselig når de viser glede over å komme tilbake. Når kunden kommer for første gang forteller de om spesielle behov, eventuelle medisiner og mye annet. Min hovedoppgave er å få både dyret og eieren til å føle seg trygge.
Hundene starter dagen i separate hundegårder og gjør det de må, før de får mat. De slapper av etter frokost og jeg bruker tiden til å vaske rommene og å stelle hundene. Så slippes de ut en og en i hundegården. De slippes ut alene for at de skal føle seg trygge og for å kunne leke på sin måte. Våre egne hunder er sammen med pensjonærene og er trygge lekekamerater. Jeg passer på at alt går greit og de hundene som ikke er aktive i hundegården, tar jeg med på tur. Om kvelden er det den samme prosedyren.
Kattene må lokkes ut av rommene sine om morgenen. De har en katteluke og kan gå ut og inn som de vil. Jeg passer på at det er rent, at de får mat, vann og de medisinene de trenger. Kattene har et lekerom hvor de leker en og en. De er ikke er videre sosiale med andre katter. Det sies at jeg har kattetekke og det kommer godt med.
Det blir mye vasking og jeg bruker flere timer hver dag for å holde det rent. Heldigvis er det alltid tid til å kose litt mellom slagene, og dyrene har veldig forskjellig behov for kos. Å lære å kjenne dyrenes individuelle behov er en stor del av jobben min.
Hva kreves for å kunne jobbe som dyrepasser?
– Det viktigste er selvsagt å være glad i dyr og være villig til å stå på.
Det kreves ingen formell utdanning. Jeg gikk selv på naturbruk-linjen og hadde hund som fag. Jeg er også utdannet hundeinstruktør. Erfaring er viktig, men et sted må man jo begynne.
Man kan utdanne seg til dyrepleier (I Danmark) eller for eksempel ta fagbrev som dyrefagarbeider.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det er et fysisk arbeid og jeg er alltid i bevegelse. Det blir mange skritt i løpet av en dag. Du må kunne tåle å bli møkkete, og til tider lukter det ikke bare blomster. Er du redd dyr så går ikke dette. De vil fort merke at du ikke er komfortabel.
Hva liker du best med å være dyrepasser?
– Dyrene er store personligheter som det er gøy å bli kjent med.
Hva liker du minst?
– Vinteren med snø, is og hålke. Da blir det mye ekstrajobb.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Man kan jobbe i en dyrehage eller hundehotell. En annen mulighet er å starte for seg selv med for eksempel dyrebarnehage eller pensjonat.
Det aller viktigste er interessen og erfaring med dyr. Selv er jeg straks i gang med å utdanne meg for å få flere bein å stå på.
Hva tjener man som dyrepasser?
– Lønnen er cirka 400 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som dyrepasser?
– Det finnes mange hundepensjonater på landsbasis, men jobbene er ofte sesongbetonte. Selv kom jeg til dekket bord og har ikke vært i situasjonen hvor jeg har søkt jobb. Det er mange om beinet når det lyses ut jobber som dyrepasser, og spesielt i landets få dyreparker. Jo mer erfaring og gå på-mot du har, jo større sjans har du.
