Dykker
Hvorfor valgte du å bli dykker?
– Å bli dykker var en barndomsdrøm. Det var noe med følelsen av å være tyngdeløs og kunne bevege seg som en fisk. Jeg kommer fra Strømstad og har et sterkt forhold til havet. Oppveksten var dominert av sjø og båt, og da broren min ble yrkesdykker og startet sitt eget dykkerfirma, utdannet jeg meg også til dykker og jobbet sammen med han. Det var i påvente av at jeg skulle finne ut hva jeg virkelig skulle bli. Jeg ble til slutt anleggsingeniør, men er fortsatt yrkesdykker.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Firmaet driver mest med legging av rør og kabler; oftest på land, men også under vann. Jeg dykker når vi skal legge kabler og rør under vann. Det kan være i sjøen, elver og i ferskvann. Alle jobber planlegges på kontoret: hvordan jobben skal gjøres og hvilket utstyr vi trenger.
Vi er fire i et dykkelag og reiser ut i en båt med spesialverktøy for å kunne koble røret eller ledningen. Vi har en brifing og alle om bord vet nøyaktig hva vi skal gjøre. Før jeg hopper uti går jeg gjennom utstyret. At jeg har luft og reserveluft, at kommunikasjonen fungerer og at jeg har alt jeg trenger av utstyr. Jeg dykker alltid i tørrdrakt. Der inne holder jeg meg tørr og varm. Hvis kommunikasjonen forsvinner, kan jeg signalisere gjennom dykkslangen. Det har jeg heldigvis sluppet.
Jeg dykker og de tre andre er i båten. Vi er en dykkeleder, en stand by-dykker og en som hjelper til med slanger og påkledning. Jeg har en mikrofon i masken og stemmen min høres i en høyttaler i båten. Jeg ber om forskjellig type verktøy og gir informasjon om eventuelle problemer. Om jeg for eksempel skulle sitte fast, om ledningene ligger feil eller jeg trenger å komme opp.
De jobbene vi driver med er ikke på dypet og det vanligste er ned til ti meter. På den dybden er det ingen begrensning på hvor lenge jeg kan være under vann. Vi rullerer på å dykke. Jeg sier ifra når jeg er kald, gjerne etter et par timer, og da må nestemann til pers. Alt tar mye mer tid enn på land. Det er tungt på grunn av vannets motstand og strøm. Drakten og utstyret begrenser bevegelsesfriheten og det tar tid å snu seg rundt. Til tross for denne tregheten er det godt, og på mange måter befriende å jobbe under vann.
Noen ledninger må spyles ned i havbunnen for at de skal ligge stødig og trygt. Det gjør vi med en stor vannpumpe for å fjerne sand og leire. Pumper grumser til bunnen og noen ganger er sikten så dårlig at jeg må føle meg fram. Det er oftest lite å se, for det meste stein, alger, sand og grums. En sjelden gang ser jeg en fisk.
Jeg jobber i hele Norge og er som oftest på hotell eller annen overnatting fire netter i uken. Jobbene kommer enten fra entreprenører eller direkte fra kommuner. Hvor mye dykking det innebærer, avhenger av prosjektet.
Hva kreves for å kunne jobbe som dykker?
– For å få sertifikat som yrkesdykker kreves det en egen legeattest. Jeg tok et fire måneders kurs på NYD, Norsk Yrkesdykkerskole i Fagerstrand. Det var et kompakt kurs og jeg bodde på skolen med folk fra hele Europa. Mange hadde en drøm om å jobbe offshore. Første måned var teori og deretter dykket vi hver dag.
Det er en stor fordel å ha et fagbrev om man skal inn i anleggsbransjen. Det kreves ulike bakgrunner avhengig av hvilken type dykking du ønsker å drive med. For eksempel betong, sveising eller bygg og anlegg.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det er veldig mange typer dykking, men uansett så må du like å være i vann og å være ute. Du må ikke være redd for å bli kald. Man blir alltid litt kald. Klaustrofobi er ikke heldig i dette yrket fordi man er innestengt i drakten.
Selv reiser jeg mye, det er vanlig. Man må forberede seg på lange dager, og de er for det meste hjemmefra.
Hva liker du best med å være dykker?
– Jeg elsker fine dager på sjøen og under vann. Jeg liker friheten og det å løse en jobb på en god måte. Et team blir knyttet sterkt sammen i en jobb og det er som oftest veldig fint.
Hva liker du minst?
– Kalde dager når ingenting går som planlagt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som nevnt var det mange på NYD som drømte om å jobbe offshore, men det er ikke så mange jobber og det krever ekstraopplæring. Det er vanlig å starte karrieren i oppdrettsnæringen. Man kan jobbe i bygg og anleggsbransjen, som meg, og også i redningstjenesten, politiet, brann, forskning, med arkeologiske utgravninger eller for eksempel som dykkerinstruktør.
Hva tjener man som dykker?
– Det varierer veldig ut fra hvilken type dykking man driver med. Tidligere var nordsjødykking gullkantet, og også farlig. I dag er forholdene tryggere og i underkant av en million er en relevant lønn offshore. En vanlig yrkesdykker har en årslønn på cirka 600 000 kroner i året. Det er ofte mange tillegg for reise, i tillegg til overtid og diett.
Hvordan er sjansene for å få jobb som dykker?
– Jeg tror det er gode tider, spesielt i oppdrett og anleggsbransjen.
