Dataelektroniker

Hvorfor valgte du å bli dataelektroniker?

– Min første datamaskin kom i hus da jeg var ti år og da var det gjort: en datanerd ble født! Jeg demonterte, modifiserte, prøvde å gjøre den bedre, kjøpte deler og lærte ved å prøve og feile. Jeg ville utdanne meg innen noe teknisk, men var ikke interessert i å bli møkkete og hadde ikke ro i rompa til å kun sitte på kontor. Det kunne godt være litt fysisk, men ikke fysisk slitsomt, og dataelektronikk ble mitt valg. Jeg koser meg på jobben og vet at den godfølelsen er en luksus.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber blant annet med lyd, lys, bilde og audiovisuelt konferanseutstyr. Det er et vidt felt og en vanlig arbeidsdag er ikke enkel å forklare. Selv om oppdragene varierer fra dag til dag, så starter vi alltid med morgenmøte på teknisk avdeling.  Vi går blant annet gjennom nye saker og oppgavene blir delegert. Jeg jobber i team med teknikere som både setter systemer i drift og driver med support.  En stor del av jobben min er å programmere, bygge og kable alt av systemer. En typisk jobb vi akkurat har avsluttet, er et prosjekt på en ungdomsskole. De bestilte et anlegg til auditoriet på skolen med lyd, lys og styresystem. Vi bestilte utstyr, bygget det inn i et rack, koplet og programmerte. Før det ble sendt til kunden funksjonstestet vi systemet, og på plass i auditoriet installerte lokale sterkstrøm-elektrikere anlegget. Så reiste jeg til skolen, satte anlegget i drift og ferdigstilte prosjektet.

En helt annen del av jobben er å ha kundekontakt på supporttelefon. Kundene ringer og ber om hjelp til å løse et problem eller få veiledning. Det meste kan jeg fikse herfra og jeg antar at brøken min er cirka 25 % av tiden ute på oppdrag og 75% på kontoret/verkstedet. For å holde meg oppdatert og bestille deler har jeg mye kontakt med leverandørene våre. De hjelper til med teknisk support på saker jeg ikke har erfaring med.

Det skjer veldig mye på den teknologiske fronten og utstyret jeg brukte for fire år siden kan allerede være utdatert og erstattet av mer komplekse systemer. Jeg må følge med i timen og være på hugget for å holde meg oppdatert. Det kommer stadig nye produkter og jeg blir jevnlig kurset av våre egne produktsjefer før lansering av nye produkter.  

Vi jobber ofte i team. Alle kan mye, men selvfølgelig er det noen som har bedre kunnskaper på noe og å bruke av hverandres kompetanse og interesser er kjempeviktig for å lykkes.

Det meste av det jeg driver med er på land, men jeg jobber også med maritime varslingssystemer. Vi reiser til verftet der båten bygges og setter varslingsanlegget i drift i samarbeid med lokale teknikere. Det betyr at jeg reiser noe i jobben, både til prosjekter som skal settes i gang og driver med feilsøking både i Norge og utlandet.

Hva kreves for å kunne jobbe som dataelektroniker? 

– Som nevnt var jeg en datanerd. Jeg tok Elektro Vg1 – Dataelektronikk Vg2 og startet på dataelektronikk Vg3. På Vg3 lærer du i hovedsak hvordan du skal finne en lærebedrift som passer deg. Jeg hadde flaks og kjente en som jobber her i Scandec og fikk læreplass.

Mange som jobber som dataelektronikere er selvlærte, og skolen bygger egentlig opp om dine interesser. Jeg hadde ikke noe interesse av å gjøre det bra på ungdomskolen, men på elektro ble jeg superengasjert og fikk et kjempedriv til å gå videre. Interesse er alfa og omega for å drive med det jeg gjør. Jeg jobber med små komponenter, så å være stø på hånda og fingernem er viktig.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man må like å drive med små duppeditter, og like orden for å finne et system i rotet. Alt starter med en tegning og den må du kunne lese, tyde og klare å finne feil ved. Det er en stor fordel å ha en interesse for teknikk. Det er veldig gøy å løse et problem og skjønne hvordan ting funker. For meg føles det ofte som en liten åpenbaring når jeg forstår noe nytt.

Tidligere var det mange som søkte elektro fordi det var lett å komme inn. De som ikke har interessen i bunn, faller fort av lasset. Det er allerede på Vg1 et høyt teknisk nivå. Som jeg har nevnt før, har du ikke interessen så passer det ikke for deg.

Hva liker du best med å være dataelektroniker?

– Jeg liker å utvikle kunnskap på felt som interesserer meg personlig. Jeg er en nysgjerrigper og vil vite mest mulig. I denne jobben er det mye å lære for en som er kunnskapstørst.  

Hva liker du minst?

– Support og service på produkter jeg ikke har personlig interesse for. Det er mye morsommere å jobbe med noe jeg interesserer meg for – det vil alltid være noe man liker mindre enn annet, men dette må også gjøres.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter. I klassen min, for eksempel, hadde vi flere som startet for databedrifter som jobber med support og vedlikehold av skytjenester. Andre bygger datamaskiner, programmerer, eller driver med IT-drift og support. Jeg har en del venner som har gått videre og blitt dataingeniører, blant annet via Y-veien. Det er fint å ha muligheten til videre utdanning. Min egen trygghet er selve fagbrevet.

Hva kan man forvente i lønn som dataelektroniker?

– Bransjen er dessverre ikke så godt betalt. Fordelen min er at jeg ikke har studielån. En vanlig lønn er mellom 450 000 til 500 000 kroner i året.  Overtid bidrar til å heve lønnen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som dataelektroniker?

– Det trengs flere teknikere. Vi er en yrkesgruppe som kanskje anses som en nisjebransje, men som hele verden trenger. Jeg vil si at dette er et sikkert yrkesvalg og at etterspørselen er økende.