Chassispåbygger

Hvorfor valgte du å bli chassispåbygger?

– Jeg er oppvokst på gård hvor vi fikset alt selv. Å finne en løsning ligger i blodet, tror jeg. Jeg valgte å bli bilmekaniker og jobbet på et verksted med både bil og lastebil. Der fikk jeg interessen for påbygg på lastebil. Da det ble en jobb ledig som chassispåbygger søkte jeg, og tok etter hvert fagbrev som privatist. 

For meg ble det å jobbe bare med vanlig bil for ensforming. Jeg er veldig glad for å kunne utfordre meg på lastebiler med en kombinasjon av hydraulikk, elektronikk og pneumatikk. Ettersom jeg er en Petter Smart type - er denne jobben perfekt!

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dagen starter med en gjennomgang av planlagte serviceoppdrag og reparasjoner. Planen for dagen forandrer seg fort fordi vi også har dropin med skader og defekter. Jeg jobber i et team med reparasjon, vedlikehold og service. På samme verksted produserer vi skredderløsninger for ulike typer arbeidsbiler. 

Chassis betyr en «naken» lastebil, og firmaet jeg jobber for modifiserer og tilpasser bilene etter bruksområde. Jeg jobber hovedsakelig med kranbiler, lastebiler med lift, krokløftbiler og betongbiler.

I dag er en typisk dag, hvor jeg har drevet både med hydraulikk og elektronikk. Pneumatiske feil er mer sjelden fordi det er små og robuste systemer. Gjennomsnittlig jobber jeg med fire biler i løpet av en dag. Det høres mye ut og det kan være hektisk, men underlig nok blir jeg mest sliten av å ha lite å gjøre. Bilene jeg jobber på er arbeidsbiler og skal fort ut på veien for å tjene penger. Nettopp derfor jobber jeg alltid med en tidsfrist og må være rask, men grundig. 

Jeg bruker diagnoseutstyr for å feilsøke. Da finner jeg ut hva som er galt, men det reparerer ikke skaden. Reperasjoner gjennomføres av meg, og de viktigste håndverktøyene er fastnøkler og skrutrekker. Personlig liker jeg bedre å fikse problemer enn å lage påbygg. Mye fordi jeg aldri vet hva som venter og stadig utfordres av nye problemstillinger. Både de som lager påbygg og vi som jobber med reparasjoner har et tett samarbeid og hjelper hverandre med informasjon og kunnskap. 

Alt jeg gjør må kontrolleres og dokumenteres. Jeg dokumenterer til Veivesenet og loggfører det jeg gjør i et internt informasjonssystem. Før kunden overtar bilen kontrollerer jeg at alt fungerer som det skal. Sjefen er ofte med og utfører kontroll. Som nevnt har bilene dårlig tid og kundene tripper utenfor. Det er mye penger i en arbeidsbil. Det betyr at jeg har en del kundekontakt, både på verkstedet og med veiledning per telefon. 

Dette er et grovt verksted for å si det sånn. Det er mye støy fra for eksempel vinkelsliper og jeg jobber med verneutstyr. Jeg har mange rare arbeidsstillinger, men mye spesial- og sikkerhetsutstyr gjør det lettere for kroppen. Jeg er under, inni og oppå bilene, og for å være ærlig så har jeg aldri sittet så lenge på rompa på jobben som under dette intervjuet.

Hva kreves for å kunne jobbe som chassispåbygger?

– Det er ikke så mange chassispåbyggere i landet med fagbrev. Jeg tok fagbrev som privatist fordi det var et tilbud fra jobben. Jeg var allerede bilmekaniker og det kreves en mekanisk utdanning samt interesse for å finne gode løsninger. Man må forstå hvordan ting fungerer. Det kan læres, men jeg tror interessen for mekanikk, elektronikk og pneumatikk bør ligge i bunnen. På dette verkstedet er det bare meg som har fagbrev chassispåbygger. Den store forskjellen er vel at jeg i etterkant føler meg tryggere på regelverk og prosedyrer.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det kommer godt med å være en nevenyttig, kreativ problemløser. Man må tro at problemer kan løses, og kunne oppdage feil ved hjelp av diagnosesystemet. Det gir ikke alltid hele svaret. Den kan avdekke at det er feil på en sensor, men ikke hvordan jeg skal løse problemet. Derfor passer det best for de som har en interesse og forståelse av hvordan systemer fungerer. Du kan ikke være for glad i å sitte stille, for jobben kan være fysisk tøff til tider. Man må ha evnen til å holde tunga rett i munnen og håndtere tidspress. 

Hva liker du best med å være chassispåbygger?

– Det beste er gode kollegaer og å ha det gøy på jobb. Å løse vanskelige feil gir en god følelse. 

Hva liker du minst? 

– Rolige dager.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange typer kjøretøy som krever spesialtilpasninger. Man må ha den riktige kombinasjonen av praktisk erfaring og teknisk innsikt. Har man det så er det mange muligheter. Jeg jobber på et påbyggerverksted, men kunne også jobbet på andre spesialverksteder. På sikt kan man bli formann eller teamleder, og bygger man på utdanningen med et CAD- kurs kan man jobbe som teknisk tegner eller konstruktør. Man kan også starte for seg selv og for eksempel drive med montasje av spesialutstyr. 

Hva kan man forvente i lønn som chassispåbygger?

– En vanlig lønn er fra 500 000 til 600 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som chassispåbygger?

– Det er stor etterspørsel etter folk med denne spesielle kombinasjonen av kunnskap. Jeg vet at i dette området trenger man flere.