Byggdrifter/Vaktmester

Hvorfor valgte du å bli byggdrifter?

– Jeg startet som vaktmester, og utdannet meg etter hvert til teknisk vaktmester. Senere tok jeg fagprøven og ble byggdrifter. Før det jobbet jeg mange år for Securitas. Jeg jobbet blant annet med bevillingskontroller for kommunen i sju år. Da Securitas mistet kontrakten på Aker Brygge, gikk jeg over til Tjuvholmen Drift og etter noen måneder der fikk jeg tilbud om jobb som vaktmester. Etter litt betenkningstid bestemte jeg meg for å takke ja til å bli vaktmester hos dem. 

Der fikk jeg etter hvert mer utdanning, både på egen hånd og med støtte fra arbeidsgiver. Jeg ble teknisk vaktmester, som betyr at du ikke bare fikser småting, men har ansvar for tekniske anlegg, drift, oppfølging og bestilling av service. Arbeidsgiver sendte meg på kurs, og jeg jobbet der i hele 14 år som teknisk vaktmester.

Etter hvert som bompenger og drivstoff ble dyrere, bestemte jeg meg for å finne noe nærmere hjemmet. Jeg søkte jobb i Nittedal kommune og ble innkalt allerede etter én uke. Det gikk raskt, fordi de var på jakt etter en teknisk vaktmester med fagbrev. Det fagbrevet tok jeg under koronaperioden. Jeg hadde en dag med teori og en dag med praksis, sammen med to instruktører. Der gjennomgikk vi de oppgavene som kreves for å bli byggdrifter.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har hovedansvar for Li-hallen og svømmebassenget der. Jeg bruker én til to timer hver dag på å sjekke vannkvaliteten, ta prøver og sørge for at alt er klart før elevene kommer. I tillegg har jeg ansvar for en barnehage, avlastningssenter og helsestasjon. Her hjelper jeg til hvis det oppstår problemer med ventilasjon, luftkvalitet og diverse arbeidsoppgaver. Jeg jobber også på Skytta bo- og servicesenter, både på sykehjemsavdelingen og i boligene.

Arbeidsoppgavene mine består i hovedsak av å følge opp byggene: sjekke tekniske anlegg, finne årsaken til eventuelle feil, og bestille service hvis det trengs. Vi fikser det vi har kompetanse til, men bruker eksterne leverandører til ventilasjon, varmepumper og mer avanserte systemer.

Jeg har en kollega som jobber med meg to dager i uken og to dager med uteteam. Han har arbeidstid fra 08.00 til 14.00, mens jeg jobber fra 07.00 til 15.00. Det er fint å ha en kollega å jobbe sammen med.

Omtrent 80–90 prosent av jobben er praktisk. Jeg går mye rundt og sjekker byggene, anleggene og uteområdene. Resten av tiden er kontorarbeid med rapportering, bestillinger og planlegging. Det varierer fra dag til dag, avhengig av om det oppstår lekkasjer eller andre akutte ting.

Nå på høsten driver vi med klargjøring til vinteren, hvor vi sjekker maskiner, bestiller grus og sand, og pakker inn alle utemøbler. Om våren gjør vi det motsatte: vasker, setter ut møblene og gjør klart utstyret. Geir klipper gresset, og jeg tar meg av kantklipping, busker og trær. Vi måker mye selv, men teknisk avdeling hjelper oss med større områder som parkeringsplasser og utearealer.

Hva kreves for å kunne jobbe som byggdrifter?

– Først og fremst handler det om interesse og vilje. Mange tror at en vaktmester bare driver med småreparasjoner, men både vaktmestere og byggdriftere har et stort ansvar. Du må ha lyst til å jobbe praktisk og være villig til å lære. 

For å bli byggdrifter må du ta fagbrev som teknisk vaktmester, og gjerne kurs i drift og vedlikehold. Jeg lærte mye av å samarbeide med driftsteknikerne, der jeg jobbet frivillig sammen med dem for å lære.

Som vanlig vaktmester trenger du ikke fagbrev, men skal du jobbe som byggdrifter er det en fordel. I privat sektor ser arbeidsgivere ofte etter folk med utdanning og erfaring, mens det offentlige gjerne gir deg sjansen og sørger for opplæring underveis.

Hvem passer dette yrket for?

– Jeg mener alle kan passe til dette yrket, både kvinner og menn. Det viktigste er viljen til å lære og lysten til å gjøre en god jobb. 

Størrelse og styrke spiller ingen rolle. Hvis du har interesse, ansvarsfølelse og arbeidsmoral, kan du bli en god byggdrifter.

Hva liker du best med jobben?

– Jeg liker alt ved jobben min, og mestrer det meste av oppgavene. Det viktigste for meg er arbeidsmiljøet. Har du et godt arbeidsmiljø og kolleger rundt deg, vil du alltid glede deg til å dra på jobb. Et godt miljø betyr alt. Det handler om å ta godt imot nyansatte, kommunisere godt og bidra til trivsel. 

Hva liker du minst?

– Jeg opplevde noe motgang da jeg startet her i Nittedal, men etter at jeg ble bedre kjent med mine kolleger og arbeidssystemet deres ble alt mye bedre. 

Vi snakker mye sammen daglig, og jeg gleder meg til å gå på jobb og møte mine kolleger. Nå trives jeg veldig godt og håper på å jobbe her til jeg går av med pensjon.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter. Du kan ta kurs for å bli driftsleder, eller lederkurs hvis du ønsker mer ansvar. Jeg har tenkt på det selv, og kanskje jeg gjør det fremover. Så lenge du har viljen, finnes det mange veier videre. 

Det er også mulig å utdanne seg som driftstekniker, som er et mer administrativt yrke. Driftsteknikeren følger med på byggene via PC og styringssystemer, mens byggdrifteren er mer ute i felten.

Hva tjener en byggdrifter?

– Lønna varierer fra kommune til kommune. En vanlig vaktmesterlønn starter på rundt 510 000 kroner i året. Har du fagbrev og mer kompetanse, ligger lønna gjerne rundt 550 000 kroner. 

I offentlig sektor får man fastlønn, og eventuelt ekstraarbeid må godkjennes. I privat sektor kan man få betalt for ekstraoppdrag, for eksempel hvis bedriften velger å bruke egne ansatte i stedet for å leie inn eksterne.

Hvordan er sjansene for å få jobb som byggdrifter?

– De er veldig gode, spesielt hvis du har fagbrev. Både i privat og offentlig sektor er det stort behov for folk med teknisk kompetanse. 

I privat sektor ønsker de ofte folk som allerede har utdanning og erfaring, slik at de slipper å bruke tid på opplæring. I offentlig sektor får man gjerne litt mer opplæring underveis. 

Uansett er det et trygt og etterspurt yrke, og det vil alltid være behov for oss som drifter byggene.