Bussjåfør
Hvorfor valgte du å bli bussjåfør?
– Jeg skulle bli mekaniker, men under utplassering forsto jeg at yrket passet meg dårlig. Jeg måtte ta et nytt valg og visste kun at jeg ville ta et fagbrev. Så tok jeg lappen, elsket å kjøre, og med det falt valget på buss. Som type er jeg sosial og glad i mennesker og det passer bra i dette yrket. Jeg har aldri telt hvor mange jeg ser i løpet av en dag, men tror bestemt det er flere tusen på en travel dag.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg sjekker alltid dagen i forveien hvilke ruter jeg skal kjøre og hva jeg eventuelt vil trenge, for eksempel bom-åpnere. Jeg møter opp på trafikkvakten, stempler inn og på en skjerm ser jeg alle bussene jeg skal kjøre den dagen. Det kan være opp til fire bussbytter. Jeg tar med meg vognplanen for bussen. Den er bussens logistikk og følger bussen. Jeg har alle rutene jeg skal kjøre på en app, og også skrevet ut på ark.
Bussene står på en stor parkeringsplass med både elektriske busser og leddbusser parkert i soner. Når jeg har funnet rett buss, starter jeg opp og varmer opp motoren før jeg gjør en kontroll av bussen. Det betyr en visuell runde rundt bussen for å sjekke at den er i forsvarlig stand. Finner jeg avvik, noterer jeg i rapportblokken og tar et bilde. Så logger jeg meg inn i alle systemene. Systemet til Unibuss har oversikt over alle rutene og de kan se på GPS hvor jeg er til enhver tid, og om jeg er i rute. Jeg må aldri kjøre for tidlig. Da lyser det farlig rødt på skjermen deres. Jeg logger meg også inn på ruterbillett-maskinen, setter i drive og kjører til første holdeplass.
Jeg kjører kun i Bærum og kan alle rutene utenat. I begynnelsen har man med en instruktør på ruteopplæring og da står det «under opplæring» på skiltet foran. En buss er ikke bare en buss. Lengden varierer fra åtte meter til Norges lengste, en 24 meter lang dobbel leddbuss som kjører i Bergen. Jeg kjører en leddbuss på 18.75 meter.
I trafikken kan jeg ikke stole på noen, og må være varsom. Det betyr at jeg leser trafikkbildet for å kunne forutse hvilke situasjoner som kan oppstå. Det blir etter hvert en rutine og alltid tenke sikkerhet og å være proaktiv. Samtidig ser jeg i speilet bakover i bussen for å holde oversikten over passasjerene. Pøbelunger kan for eksempel skape kaos, andre kan falle, bli syke eller trenge hjelp. Jeg følger alltid med. Det er viktig at jeg tar hensyn til at ikke alle kommer seg like enkelt av og på bussen, og jeg passer på individuelle behov for litt ekstra tid. Om nødvendig så tilbyr jeg å hjelpe til.
Bussene har et system som måler sjåføren på kjørestil. Det vil si om man for eksempel bråbremser for ofte, bruker for mye drivstoff eller noe annet rart, så blir det oppfattet av systemet. Hvis en sjåfør gjør de samme feilene til stadighet, gir selskapet tilbud om mer opplæring med en instruktør. Jeg personlig legger hele min stolthet i å kjøre bra.
Et skift kan vare alt fra seks til ni timer. I dag morges startet jeg klokken fem og andre dager kjører jeg om kvelden. Ingen dager er like og også trafikkbildet forandrer seg etter sesong, vær og føre. Som bussjåfør er det en ekstra liten bonus at jeg har total oversikt over forandringene i årstidene.
Hva kreves for å kunne jobbe som bussjåfør?
– Det som kreves er førerkort klasse D, som gjelder alle typer buss. Du må ha yrkessjåførkompetanse (YSK) som er et cirka 140 timers kurs man tar på trafikkskole. Man må også ha kjøreseddel som er en tillatelse fra politiet. For å få kjøreseddel er det krav til vandelsattest. Det er også et krav til god hørsel.
Hele bussbransjen oppfordrer sine ansatte til å ta fagbrev. Det hever både kunnskapen og ferdighetene, og er et bevis på at du kan faget. Det gir også høyere lønn. Fagbrevet er to år på skole og to år i bedrift. Selv skal jeg straks ta fagbrevet etter en toårig lærlingtid. Andre tar fagbrev som privatist etter mange års erfaring.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for de som liker å snakke med folk, yte service og har glede av å hjelpe andre. I og med at de fleste bussjåfører jobber turnus så er det viktig med et godt sovehjerte og evnen til å omstille arbeidstiden. Å være glad i å kjøre, være midt i trafikken og ha en yrkesstolthet på det å kjøre fint, er perfekt for en bussjåfør. Det er mange rutiner og prosedyrer som må følges, og liker man ikke det så er ikke dette et passende yrke. Heller ikke for de som er utålmodige, usosiale og upresise. Man må ikke la seg stresse av forsinkelser og heller ikke prøve å kjøre inn tiden. Et minutt er et minutt på en busstabell.
Hva liker du best med å være bussjåfør?
– Jeg blir glad over små ting i hverdagen, som at folk hilser, takker for turen og at små barn vinker.
Hva liker du minst?
– Lite samarbeidsvillige medtrafikanter kan til tider være litt vanskelig å håndtere.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Man kan klatre oppover i bedriften og bli trafikkleder, gruppeleder eller instruktør. Noen velger å kjøre langturer med turister, men de aller fleste kjører rutebusser som meg. Jeg har fagbrev som yrkessjåfør, men for å kjøre lastebil må jeg i tillegg ta lastebilsertifikat.
Hva tjener man som bussjåfør?
– Vi jobber etter tariff. En vanlig lønn innberegnet alle tillegg er omtrent 500 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som bussjåfør?
– Det er bussjåførmangel i hele landet så sjansene er veldig gode.
