Bunadtilvirker

Hvorfor valgte du å bli bunadtilvirker?

– Interessen for søm begynte da jeg var rundt 19–20 år. Jeg ble først trukket mot kostymer og cosplay, drevet av en stor fascinasjon for kultur, teater og kunst. Det hele startet med at jeg lærte å sy gjennom videoer på YouTube. 

Etter hvert tok jeg et fagår på Folkeuniversitetet, en intensiv voksenopplæring i søm og design. Der lærte vi å sy alt fra bunnen av – konstruere mønstre, arbeide med ulike materialer og sy plaggene vi har i skapet. 

Jeg prøvde å bli kostymelærling, kom helt til siste intervjurunde, men fikk det ikke. Det var et stort nederlag. Jeg visste ikke da at bunadstilvirker i det hele tatt var et alternativ. Etter litt undersøkelser oppdaget jeg bunadtilvirkerfaget. Det lignet litt på kostymefaget, men med en mer nasjonal vri, og jeg syntes det virket skikkelig artig.

Jeg kom i kontakt med Marie Therese Storteig, som senere ble læremesteren min. Hun hadde ikke plass til meg akkurat da, men ba meg komme tilbake om et år. Det gjorde jeg – på dagen – og til slutt fikk jeg lærlingplass. 

Allerede etter noen måneder i læretiden ble jeg fullstendig forelsket i faget. Jeg skjønte at bunadstilvirkerfaget er langt mer enn bare «kjerringarbeid», slik mange kanskje ser det. Det er en viktig del av kulturarven vår, og det er utrolig givende å arbeide med historiske teknikker og tradisjoner.

Jeg merket også at det å jobbe med bunader passet meg bedre enn kostymer. Det er et regelstyrt fag, med klare retningslinjer, og det trives jeg med. Jeg liker system og struktur, og synes det er godt å ha rammer å jobbe innenfor. Jeg har vært helt oppslukt i faget siden.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene er varierte, slik det ofte er i kreative yrker. Vi starter med et morgenmøte hvor vi planlegger dagen og uken. Hver person får tildelt en bunad eller kunde å jobbe med, og vi prøver å finne oppgaver som utfordrer oss eller som vi har lyst til å lære mer om.

Hos oss er vi bare lærlinger og meg – jeg driver og eier bedriften, og fungerer også som veileder. Vi har et demokratisk miljø hvor alle får si hva de ønsker å jobbe med. Resten av dagen sitter vi og syr, samarbeider, stiller spørsmål og lærer av hverandre.

Som lærling i bunadtilvirkerfaget får man lære et bredt spekter av teknikker og materialer. Søm utføres både på maskin og for hånd, siden mange bunader fortsatt sys helt for hånd. Man får opplæring i alle stingene som brukes i bunad, fra faldesting til prikkesting, og blir kjent med ulike broderimetoder som plattsøm, hvitsøm, korssting, smøyg og flere andre. 

Faget tilbyr også ulike kurs, for eksempel i veving av belter på brikkevev eller grindvev, samt i søm av skjorter. Det er mulig å fordype seg i områder man finner mest interesse for. Man kan ikke bli like god i alt, men de fleste oppdager raskt hva de trives best med.

Noen liker enkelte draktområder bedre enn andre, og det gir rom for å fordype seg i både håndverket og historien bak. I tillegg til selve sømarbeidet har jeg mye kundekontakt. Jeg setter opp prøvinger, snakker med kundene om tilpasninger og priser, og gir kundeservice. Dette er en viktig del av faget.

Jeg gjør også det administrative arbeidet som regnskap, faktura og lønn, men mesteparten av dagen går fortsatt med til å sy. Lærlingene syr mest, men jeg deltar aktivt.

Vi gjør alt fra små reparasjoner til full montering. Vi er faktisk den eneste godkjente produsenten av nordlandsbunader i Oslo og ellers sør for Mosjøen. Det gjør jobben ekstra spennende. 

Hva kreves for å bli bunadtilvirker?

– Det finnes flere veier inn i faget. Det anbefales å ta svennebrev i bunadstilvirkerfaget, slik som jeg og min læremester har gjort. Svennebrevet viser at du behersker både det tekniske håndverket, kundebehandling og teorien som følger med – som vedlikehold av materialer og plagg.

Du kan gå yrkesfag på videregående, innen søm og design. Det finnes ulike navn på linjene, avhengig av hvilken skole du går på. Eller du kan gå opp som privatist, slik jeg gjorde – ta de nødvendige eksamenene og deretter svenneprøven.

Som voksen kan du også bli lærling via opplæringskontor, som vårt Opplæringskontoret for småfag. Der tar du eksamener parallelt med læretiden.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Dette passer for deg som liker å jobbe med hendene og trives med fysisk arbeid. Det kan være både mentalt og fysisk krevende, særlig i høysesongen før 17. mai. Man må tåle å jobbe i høyt tempo over tid.

Du bør også være nysgjerrig og åpen for å lære nye ting. Det finnes mange nisjer i faget broderi, maskinsøm, håndsøm, kniplinger, blonder, belter og sølv. Faget er veldig allsidig, og det er rom for å fordype seg i det du liker best.

Men hvis du ikke trives med fysisk arbeid over tid, eller ikke liker detaljer og repeterende oppgaver, så er det kanskje ikke riktig yrke for deg.

Hva liker du best med jobben din?

– Jeg elsker å møte folk. Alle kundene våre har en historie, og mange har et sterkt forhold til bunaden sin. Det er meningsfylt å jobbe med noe som har så stor affeksjonsverdi. Jeg trives også med å lære nye ting, og med å få være meg selv i egen bedrift.

Jeg er ingen akademiker, og dette yrket gir meg en perfekt balanse mellom kreativt og praktisk arbeid – akkurat passe variert, og samtidig trygt og forutsigbart. Det gjør at jeg holder meg motivert og engasjert.

Hva liker du minst?

– Noen kunder har så sterke følelser for plaggene sine at de nesten ikke vil at vi skal ta på dem – men samtidig ber de oss om hjelp. Det kan bli utfordrende.

En annen ting kan være at samfunnsbildet av bunadstilvirkere kan være at vi er sinte damer på Facebook som vokter tradisjoner for hardt – men det stemmer ikke. Vi ønsker å bevare, men også utvikle og tilpasse oss. Vi opplever noen ganger å bli stemplet som «bunadspolitiet». Vi prøver bare å ta vare på tradisjonene samtidig som vi møter dagens behov. Det handler om å finne en balanse som både ivaretar det gamle og gir rom for det nye.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Selve faget er lite, men det finnes mange retninger. Du kan bli syerske, brodøse, jobbe med bunadsølv som gullsmed, eller spesialisere deg innenfor skjorter eller belter. Du kan også gå videre til forskning på drakthistorie eller rekonstruksjon. Det er mange muligheter for fordypning og spesialisering, både praktisk og teoretisk.

Hva tjener en bunadtilvirker?

– En gjennomsnittlig lønn ligger på rundt 400 000 kroner i året.

Hvordan er jobbmulighetene?

– Dessverre er det få faste stillinger. Husfliden i Oslo har kanskje åtte ansatte, og det er begrensede plasser. Det er også en del norske bunadsleverandører som har flyttet produksjonen av bunader til utlandet, og da blir jobbtilbudet mer som en selger enn en bunadstilvirker.

Jeg startet egen bedrift nettopp fordi det var så vanskelig å få jobb. Mange jeg kjenner har gjort det samme – de har startet egne verksteder og virksomheter.