Bunadtilvirker
Hvorfor valgte du å bli bunadtilvirker?
– Etter videregående begynte jeg først på Midtøsten-studier på universitetet. Jeg kjente at dette ikke var helt riktig for meg så jeg startet å se etter andre muligheter. Håndarbeid, strikking og sying er noe jeg alltid har vært flink til og veldig glad i å drive med, og etter hvert fant jeg ut at jeg skulle begynne på design og håndverk yrkesfag.
Jeg hadde en drøm om å sy kostymer, men en lærer tipset meg om å bli bunadtilvirker. Kan du sy bunad, kan du sy alt, fikk jeg høre. Det er en av grunnene til at jeg valgte å bli bunadtilvirker.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber på en ganske stor systue som syr de fleste bunadene i distriktene Sogn og Fjordane og Hordaland. Bunadene har noen fellestrekk, men samtidig er de ganske ulike. Å sy en bunad er en lang prosess som involverer mange personer og mange steg. Her på systuen har vi fordelt arbeidsoppgavene etter delene på bunaden. Noen syr rynkestakkene, noen syr folkestakkene. Selv syr jeg alle dametrøyene og rynkestakk. I tillegg syr jeg Sunnfjordbunaden til dame.
En vanlig arbeidsdag starter med å sjekke kalenderen og finne ut hvem som kommer for å prøve bunaden sin, hvem som skal ta mål eller hvem som skal rette sin gamle bunad. Dette må forberedes og henges klart. Når jeg sitter ved pc-en, svarer jeg også på e-poster og andre henvendelser fra kunder.
Deretter går jeg gjerne gjennom nye bestillinger for å se om noe skal settes i sving. For bestillingene som er kommet inn, må jeg forberede materialpakker. En bunad består av deler som er tidkrevende å produsere, og derfor hyrer vi inn det vi kaller hjemmeprodusenter for å brodere eller sy enkelte deler av bunaden. Materialpakker er en pakke med alt av stoff og materiale som hjemmeprodusentene trenger til det de skal utføre. Broderiene tar lengst tid, og derfor har vi hjemmeprodusenter som broderer dette.
Etter materialpakkene er laget og sendt ut på oppdrag, begynner jeg å sy på plaggene som skal sys. Jeg syr stakkene, eller vester som kundene har prøvd. Innimellom sying er det også prøving av vest og retting på bunad som har blitt for stor eller liten. Da tilpasser vi dette på kunden slik at den sitter godt.
Bunadtilvirking er veldig sesongbasert. Gjennom januar og mai er det mest sying og prøving. På høsten er det mye bestillinger og arbeid med å sette i gang broderinger. Det er mange som skal ha bunad til våren, da det er 17. mai og konfirmasjonssesong.
Hva kreves for å kunne jobbe som bunadtilvirker?
– I tillegg til svennebrev som bunadtilvirker, kan du ha svennebrev som både skredder, bunadtilvirker og kjole- og draktsyer. Selv tok jeg svennebrev som bunadtilvirker. Det er også mulig å jobbe som bunadtilvirker uten svennebrev, men da trenger du veldig mye syerfaring.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Du bør være flink med folk og like å arbeide med andre. I yrket samarbeider du mye med kollegaer og du må møte kunder på en god måte. Det er også veldig greit å ha god finmotorikk, være nøyaktig og effektiv. Det er kanskje de viktigste egenskapene.
Å være organisert og kunne planlegge langt frem i tid er dessuten gode egenskaper. Bunadsbestillinger kommer inn på sommeren og tidlig høsten, og skal være ferdig i april/mai året etterpå. Har du 200 bunader som skal være ferdig til da, er det mye planlegging og logistikkarbeid for å sørge for at alt blir ferdig i tide.
Bare på én bunad er det ulike prosesser som involverer mange personer, så det kreves en del organisering for å holde styr på alle bestillingene. Du bør også tåle en stressende og hektisk arbeidshverdag, noe det spesielt er på våren i denne bransjen.
Hva liker du best med å være bunadtilvirker?
– Det beste med å være bunadtilvirker er å se hvor fine og glade kundene blir når de henter den ferdige bunaden sin. Man ser veldig konkret og tydelig hva som har blitt gjort på bunaden. Det er generelt noe jeg liker godt, det at man kan se resultatet av det man har gjort i løpet av én dag. Og selv om man har jobbet lenge i faget, lærer man hele tiden nye ting og man blir aldri ferdig utlært, noe jeg ser på som et stort pluss.
Hva liker du minst?
– Det blir det samme, det at det er så tydelig hva man gjør i løpet av en arbeidsdag. Får man ikke gjort det en har tenkt i løpet av dagen, vises det jo godt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Du kan egentlig jobbe alle steder som krever sømkunnskaper. Du kan også holde kurs i bunadssøm.
Hva kan man forvente i lønn som bunadtilvirker?
– Det varierer nok veldig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Et grovt estimat på lønnen i dette yrket er kanskje rundt 500-520.000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som bunadtilvirker?
– Det er begrenset med arbeidsplasser i yrket, men samtidig er det også et yrke som finnes i hele Norge. Er man villig til å flytte litt på seg, tror jeg absolutt det er større sjanser. Det er ofte større sjanse å få jobb i bedriften man er lærling i. En annen inngangsport er å bli hjemmeprodusent. Er du flink og effektiv, er det absolutt gode sjanser. Det kan ta litt tid, men når du først «kommer inn» i bransjen tror jeg det er gode muligheter.
Tilhørende utdanninger
Bunadtilvirkerfag
Du lærer å sy, brodere og tilpasse bunader og tilbehør. Du for også kunnskap om materialer og drakttradisjoner.
Finn studier