Julie Mari Wiig står inntil en sømbyste. Hun har et målbånd over skuldrene og på sømbysten henger svenneprøven hennes, som er en bunad.

YrkesintervjuBunadtilvirker favoritt ikon

Julies Mari Wiig blir aldri utlært og elsker tradisjonene som følger med det å sy bunader.

Julie Mari Wiig
26 år
Bunadstilvirker
Norsk Flid Husfliden, Moss

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært glad i håndarbeid og håndverk, men var usikker på hvilken vei jeg ville gå. Jeg jobbet i butikk noen år, men det var ikke noe for meg. Deretter videreutdannet jeg meg innenfor tekstil, og da forsto jeg at tradisjonssøm måtte bli min bane. Etter en lærlingperiode fikk jeg svennebrev som bunadstilvirker. Det er noe med det å jobbe med eldgamle tradisjoner og fastsatte regler som gjør at jeg elsker jobben min. På sikt vil jeg ta mesterbrev og starte for meg selv.

20191015_155846.jpg

Tråd, broderi og saks til brodering av en herreskjorte.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på systuen på Husfliden i Moss. Vi er bunadsprodusent og syr flere forskjellige bunader, som Sommerbunad, Østfoldbunad, Mosse-drakt og Herregårdsbunad. Vi er også godkjent forhandler av Løkendrakten. Hos oss lager vi bunadene fra bunnen av. Kunden kommer for å ta mål og vi skreddersyr drakten. Det betyr mye håndsøm, måling og tilpasning på kundene. Vi har flere hjemmeprodusenter som broderer for oss. Akkurat nå sitter jeg og retter opp broderiene på en ny herreskjorte for å få den perfekt.

Når jeg monterer en drakt må jeg ta hensyn til reglene for den aktuelle bunaden. Stakkelengde er viktig, og ekstra sømmonn så bunaden kan sys inn og ut med tiden. En bunad er en investering for livet og jeg har et stort ansvar for at kunden blir fornøyd. Her på systua er vi unge og kundene kan bli litt skeptiske til om vi er gamle nok til å ha nødvendig kunnskap, men det har vi! Jeg får et godt forhold til alle kundene og gjør alt jeg kan for å lage noe de er stolte over å bære. Jeg jobber gjerne med flere bunader parallelt og har en prioriteringsliste med hensyn til leveringsdato. Det tar tid å lage en bunad. Et halvt år er vanlig produksjonstid hos oss. Hvor mye vi har å gjøre varierer med årstiden og i stille perioder forbereder vi oss på neste høysesong.

Vi driver også mye med omsøm og reparasjon av eksisterende bunader. Vi tilpasser for eksempel en drakt etter ny størrelse på eieren. Det betyr oftest å sy ut, men også å sy inn, for eksempel hvis en konfirmant har arvet en bunad. Da er det ekstra gøy å gjøre den så fin og ny som mulig. Når bunaden er for liten hender det vi må skjøte inn ekstra materiale. Vi er eid av Østfold Husflidslag og det har tatt et århundre å utforme lokale bunader. For meg betyr det at jeg forvalter en nasjonalromantisk skatt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– På videregående tok jeg design og håndverk, deretter design og tekstil, og påbygning med studiekompetanse i scenografi og kostyme. Noen år senere begynte jeg å studere på Stenebyskolan i Sverige. Det var en toårig skole og jeg tok linjene textil og kläder. Etter det fikk jeg lærlingplass på Husfliden i Moss. Jeg var lærling i to år før jeg tok svenneprøven i sommer.

Det er ikke bare unge som tar bunadtilvirkerfaget og studentene kommer fra ulik bakgrunn. Noen er håndverkere som skifter beite. Kravet for å ta svennebrevet er design og håndverk, design og tekstil og deretter to års utdanning i bedrift. 

Studieforbundet Kultur og tradisjon gir en bunadsopplæring på seks moduler og er en alternativ utdanning i Norge som kan føre til tittelen bunadstilvirker.

Mange jobber hjemmefra eller sammen, uten yrkesfaglig utdanning. Bunadssøm er ofte en nedarvet kunnskap. Fellestrekket er en interesse, fingerferdigheter og tålmodighet i bøttevis. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er et yrke med mye bevegelse. Jeg står på krakk, og bøyer og strekker meg for å ta mål av kundene. Resten av dagen sitter jeg ofte stille og syr. Jeg jobber med tunge stoffer og hvis du ikke trener opp grunnmuskulaturen kan du fort bli krokete. Er du ikke i relativt god fysisk form og har plager tror jeg dette yrket er litt feil. Å trene seg opp er jo alltids en mulighet.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker aller best er å jobbe med tradisjoner og rammeverket rundt en bunad. Vi bruker mange håndverksteknikker som for eksempel broderi og fletting av bånd. Det er utfordrende og det er et gedigent hav av kunnskap å lære fra. Jeg blir aldri utlært. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Utenlandsproduksjon av bunader er en direkte trussel mot mitt yrke. Jeg ser ikke vitsen med en bunad hvis den ikke er laget i Norge. Bunader produsert utenlands er ikke skreddersydde, er ofte laget med feil type materialer og på toppen er de masseprodusert. En bunad er tradisjonelt noe du sparer til over lang tid og gleder deg til. Det er mye politikk i bunader, eldgamle mønstre, masse skaperglede og kulturhistorie. Derfor synes jeg det er trist at de for eksempel blir produsert i Kina.

img_0389.jpg

Bunadstilvirker Julie står måler deler av en bunad. En kunde prøver bunaden.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det kommer godt med å være pirkete, nøye og tålmodig. Du må være glad i håndarbeid og estetikk, og ikke være redd for frodige fargesammensetninger. Selv har jeg en stor dose yrkesstolthet og ser på det som veldig viktig i denne jobben. Å kunne grunnleggende bunadshistorie og interessere deg for historien til den bunaden du syr er superviktig. En interesse for motehistorie og det å se sammenhengen mellom andre europeiske land og Norge, gjør faget mer spennende

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste har sin egen bedrift eller er hjemmeprodusenter med oppdrag fra Husfliden. Mange jobber som meg, på husflider rundt omkring i landet. Du kan gi kurs i bunadssøm eller videreutdanne deg til faglærer.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg jobber full stilling og har en årslønn på omtrent 350 000 kroner.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror kundemassen er der hvis du er villig til å jobbe for deg selv. Det er stadig større bevissthet på ekte norsk håndverk og vi håper at det på sikt vil skape flere arbeidsplasser.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Det kommer godt med å være pirkete, nøye og tålmodig.
    • Kravet for å ta svennebrevet er design og håndverk, design og tekstil og deretter to års utdanning i bedrift.
    • Jeg blir aldri utlært. 

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser