Brannkonstabel

Hvorfor valgte du å bli brannkonstabel?

− Jeg har alltid vært glad i å bruke kroppen og visste at jeg ikke ville passe til en vanlig kontorjobb. Men jeg hadde egentlig aldri vurdert å jobbe som brannkonstabel. Jeg tok en master i idrettsmedisin og ett år pedagogikk, og planen var å jobbe på Frisklivssentral med folkehelse. 

En kamerat i brannvesenet tipset meg om at de skulle lyse ut ledige stillinger, og mente jeg ville passe godt til det. Jeg visste ikke så mye om yrket og var litt skeptisk, men samtidig hørtes det veldig spennende ut. Jeg søkte, var på opptak – og fikk jobb på første forsøk. Det tok ikke lang tid før jeg kjente at jeg hadde kommet til rett sted.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Vi jobber turnus, og i løpet av fire uker har vi til sammen sju døgn på jobb. På hverdager er vi på vakt i 24 timer av gangen, mens helgevakter varer i 48 timer. Vaktskiftet starter klokka 08.00.

Vi begynner alltid med et kort møte der vi går gjennom planen for dagen og fordeler roller. Du kan for eksempel være røykdykker eller sjåfør på mannskapsbil, lift eller tankbil. Hos oss har vi også redningsdykkertjeneste, så vi fordeler også rollene på vanndykkerbilen. 

Etter møtet sjekker vi personlig utstyr og kontrollerer at bilene er operative med det utstyret som skal være på. Når det er gjort, trener vi. Vi er pålagt to timer trening per vakt, og vi pleier å dele det opp i én økt på formiddagen og én på kvelden. Det går mye i fotball og innebandy. Etter første treningsøkt spiser vi lunsj.  

Fra klokka 12.00 til 16.00 har vi øvelsestid. Da trener vi på alt vi kan møte i jobben, i tillegg er vi pålagt en del øvelser i forbindelse med røyk- og kjemikaliedykking. Vi øver også på redningsdykking, tauredning, utstyrsøvelser, ATV-øvelser, frigjøring av fastklemte i bil, førstehjelp, hurtigpåkledningsøvelser med mer. Det kan også være stasjonsarbeid, som å vaske slanger eller annen opprydning etter hendelser. Etter øvelsene lager vi felles middag. 

Senere på kvelden trener vi ofte igjen, før vi går over i hvilende vakt. Da kan vi slappe av, men vi må være klare til å rykke ut når som helst. Når alarmen går, skal vi være i bilen og klare til å kjøre innen to minutter – uansett når på døgnet, om vi er midt i en øvelse, eller om vi sover.    

Hva vi rykker ut på, vet vi aldri. Noen dager er det rolig, andre dager kan det være mange hendelser. I 2025 hadde vi i snitt litt over fire oppdrag i døgnet. Det er mange ulike typer oppdrag. En del av utrykningene er falske automatiske brannalarmer, men det er også mange reelle oppdrag. Det kan være husbranner, pipebranner, bil- og båtbranner. Vi rykker også ut til personer i vann, trafikkulykker, dyreoppdrag, helseoppdrag med mer. 

Vi har kurs som akutthjelper og rykker ut for å bistå ambulansen – ofte er vi også først på stedet. Det kan være alt fra å hjelpe til med transport av pasienter ut fra bygg eller skog, til hjertestans der vi bidrar med hjerte- og lungeredning.   

Vi jobber med beredskap, og det innebærer at skarpe hendelser alltid kommer først. Vi skal være klare 24 timer i døgnet, og det innebærer at trening, øvelser, måltider og alt annet må vike når alarmen går.  

Hos oss er vi fire vaktlag med elleve personer på hvert lag. Minimumsbemanning på stasjonen er åtte. Ved sykdom og annet fravær som ferie og kurs blir det ekstravakter hvis vi er færre enn åtte. 

Vi har en ordning der brannkonstabler som har fri, blir kalt inn på overtid når noen rykker ut på en hendelse. Dette er fordi vi skal opprettholde minimumsbemanningen for å kunne håndtere flere samtidige hendelser.

Når man jobber så tett sammen som det vi gjør, blir man veldig godt kjent. Vi bor jo på stasjonen når vi er på jobb, og vi gjør alt sammen. I skarpe situasjoner er det viktig at vi har tillitt til hverandre. Vi må kjenne hverandres styrker og svakheter. For meg føles kollegaene mine som en ekstra familie.

Hva kreves for å kunne jobbe som brannkonstabel?

− Da jeg fikk jobb i brannvesenet, fikk jeg opplæringen gjennom jobben. Først var jeg aspirant ved brannstasjonen i to år hvor jeg gjennomførte opplæring mens jeg jobbet på vakt. Jeg tok også sertifikat klasse BE, C og kode 160 (utrykningskjøring). 

Etter dette tok jeg et åtte ukers grunnkurs ved Brann- og redningsskolen som ligger på Fjelldal utenfor Harstad. Senere har jeg også tatt et ni ukers redningsdykkerkurs. På brannstasjonen der jeg jobber, er alle redningsdykkere i tillegg til de andre rollene vi fyller, men slik er det ikke overalt.

Siden jeg startet, har kravene blitt endret. Nå må man gjennomføre en toårig utdanning ved Brann- og redningsskolen. Det første kullet var ferdig i januar 2026 og da er man kvalifisert for å jobbe som brannkonstabel, på forebyggende avdeling eller som alarmoperatør på en 110-sentral.

Totalt er det omlag 12 500 brannkonstabler i Norge, og av disse er rundt 3500 heltidsansatte. De fleste brannkonstabler i Norge jobber dermed deltid, særlig på mindre steder der behovet for heltidsberedskap er lavere. Derfor er det viktig å nevne at veien inn i brannvesenet ikke er helt den samme for deltidsbrannkonstabler. Da søker man gjerne på en mindre stilling og får nødvendig opplæring og kurs etter at man er ansatt. Kravene om legeundersøkelse, fysisk test og årlige øvelser gjelder fremdeles.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Du må være både fysisk og psykisk robust, og kunne håndtere blant annet stress, høyder og trange rom. Vi er regelmessig på legeundersøkelse som må godkjennes for å være operativ røyk/kjemikalie- og vanndykker, i tillegg til at vi må bestå årlig fysisk test. Du må også være forberedt på å jobbe om natta og trives med at ingen dager er like – du vet aldri hva som venter når du kommer på vakt.

Det er viktig å være en lagspiller. Dette er en jobb der man samarbeider tett. Man gjør sjelden noe alene – vi er som regel minst to som løser oppgaver sammen.

Hvis du trives best med en A4-jobb fra 8 til 16 og forutsigbare arbeidsdager, er kanskje ikke dette et yrke for deg.

Hva liker du best med å være brannkonstabel?

− Det beste med jobben er å kunne hjelpe mennesker i en sårbar situasjon. Vi møter mange ulike typer mennesker, og ofte møter vi dem når de trenger hjelp som mest. Å kunne gjøre en forskjell akkurat da, føles veldig meningsfullt.

Hva liker du minst?

− Det er egentlig litt vanskelig å svare på fordi jeg trives så godt i jobben. Men falske, automatiske brannalarmer – særlig om natta – er ikke akkurat en favoritt. Og så jobber vi turnus, så det hender at jeg må jobbe på julaften eller på bursdagen til barna. Det er en del av jobben, men det er litt kjedelig å gå glipp av slike dager.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det finnes flere muligheter i brannvesenet. Du kan for eksempel jobbe på en 110-sentral som alarmoperatør, noe som finnes flere steder i Norge. Du kan også jobbe i forebyggende avdeling der man blant annet jobber med brannforebygging og gjennomfører tilsyn hos bedrifter. Der jobber man også med utsatte grupper, for eksempel eldre eller personer med rus- og psykiske utfordringer.

I brannvesenet kan du spesialisere deg eller gå inn andre ulike roller som øvelsesansvarlig eller leder på vaktlaget. I større brannvesen finnes det gjerne flere typer stillinger og lederroller, mens mindre brannvesen ofte har færre muligheter.

Det finnes også muligheter for videreutdanning, for eksempel ved Politihøgskolen som har ulike kurs som er rettet mot beredskapsaktører – både innen brann, politi og helse.

Hva tjener en brannkonstabel?

− Det varierer en del fra brannvesen til brannvesen. Hos oss er grunnlønna 544 000 kroner i året. I tillegg kommer et tillegg for kveld og helg, som utgjør rundt 120 000 kroner i året. Det finnes også andre tillegg som kan gjøre lønna høyere, og mange velger å jobbe en del overtid.

Hvordan er sjansene for å få jobb som brannkonstabel?

− Det varierer en del. Hos oss lyses det ikke ut stillinger hvert år, mens større brannvesen ofte tar inn nye folk årlig. I Oslo er det for eksempel vanlig å ta inn flere nye i året. Samtidig er det store forskjeller rundt i landet. I Nord-Norge er det færre brannvesen med heltidsstillinger, og dermed også færre jobber å søke på.

Hvis du har de kvalifikasjonene som etterspørres, er det absolutt mulig å få jobb, men det er ikke sikkert du lykkes på første forsøk. Noen får jobb raskt, mens andre må søke flere ganger. Hvis du virkelig ønsker deg inn i brannvesenet, anbefaler jeg alle å følge drømmen og søke på stillinger ulike steder.

Hvordan er det å være kvinne i brannvesenet?

− I Fredrikstad brannvesen er jeg den eneste kvinnen blant 44 ansatte i beredskap, og det er generelt få kvinnelige brannkonstabler i Norge. Men jeg mener at hvis du er motivert for jobben og klarer de fysiske kravene, er det ingenting som står i veien for at du kan jobbe som brannkonstabel – uansett kjønn. 

Jeg håper flere kvinner søker seg til brannvesenet. Vi trenger flere ulike typer mennesker, men det er viktig å være klar over at man skal gjøre den samme jobben. Det stilles de samme kravene til meg som til mennene, og det synes jeg er helt riktig. Jeg føler at jeg mestrer det godt.

Da jeg startet her, var det nok noen som hadde fordommer mot at en kvinne skulle jobbe her. Mange hadde aldri jobbet med en kvinne i beredskapsavdelingen før, og jeg følte at jeg måtte bevise noe ekstra. Men jeg opplever at jeg har vist at kvinner også kan gjøre en god jobb, og jeg føler at jeg har fått respekten jeg fortjener.