Brannkonstabel
Hvorforvalgte du å bli brannkonstabel?
– Det virketspennende. Jeg synes det er en interessant jobb hvor man har muligheten til å hjelpe folk. For meg var førstegangstjenesteninngangsbilletten til yrket: jeg var brannvernsoldat på Bardufoss. Da fikk jeg en del kurs og sertifikater, og begynte å tenke på å jobbe i brannvesenet. Jeg valgte å fortsette i Brann, redning og plasstjeneste på Bardufoss. Der fikk jeg enda mer kurs og utdanning. Som barn så jeg alltid opp til brannkonstabler. Så jeg kan si at det å være i detteyrket er nesten som en barndomsdrøm for meg.
Hvordan er en vanligarbeidsdag for deg?
– Her i Tromsø er vaktene et døgn, utenom i helgen. Da går vi vakt i to døgn fra lørdagsmorgen til mandagsmorgen. Etter et døgn på jobb, har vi stort sett tre døgn fri. Det er ganskevanligturnus i brannvesen i Norge, selv om det finnesandrevariasjoner av turnus også. Alle heltidskonstablerjobber en form for turnus, fordi det er døgnbemanning på alle heltidsstasjoner. De som er deltidskonstabler, blirtilkalt fra en annen jobb eller fra hjemmet sitt for å rykke ut på hendelser.
Her i Tromsø har vi gjerneflereforskjelligeroller, så vi må kunnemange ting. Det varierer litt fra vakt til vakt hva slags funksjoner jeg har. Vi rullerer på det, så jeg kan være sjåfør på førsteellerandre bil som vi kjører ved utrykning. Jeg kan også jobbe som røykdykker, røykdykkerledereller ha ansvaret for lift.
En vanligarbeidsdagstarter med å kontrollereutstyret vi har i de forskjelligerollene. Det tar fra 30 minutter til én time. Etter det har vi øvelserspesifikt opp mot uliketyperoppdrag. Før lunsj har vi enten en praktisk, fysiskøvelse, eller en teorileksjon. Etter lunsj er det en ny øvelseellerteoretiskgjennomgang.
Hver vakt har vi pålagt to timer med trening, så vi har aktiviteter på treningsrommeteller i gymsalen. Vi har en del fellestrening, for eksempelsirkeltreningellerspinning, og en del gjør vi hver for oss, blant annetstyrketrening.
Jobben vår handler om mye mer enn brann, og vi har veldig stor variasjon i oppdrag. Vi drar til kjemikalieuhell, brann om bord i båt, forskjelligeoppdrag til sjøs, for eksempelassistanse ved båt som er i ferd med å synke. Vi bistår ved potensiellefallulykker, når folk truer med å hoppe fra ei bru eller en bygning.
Forskriften sier at etteralarmen går, har vi 60 sekunder på oss til å være ute av stasjonen. Avhengig av hva slags type oppdrag vi har fått, må vi forberede oss. Hvis vi drar til en brann, må røykdykkere ta på bekledning. Mens hvis vi for eksempel får melding om drukning, så må vi ha på oss drakter. Og hvis man er sjåfør, kjører man den bilen man er ansvarlig for ut til hendelsen.
Vi har over tusen utrykninger på brannalarm i året, så to-tre alarmer er ikke unormalt i løpet av en vakt. Veldigmange av de automatiskealarmene er falskeellerunødigutløstfordi noen trykket inn en manuellmelder. Vi er stadig ute på det som vi kaller for branntilløp, for eksempel når det har tatt fyr i noe som har stått på en steikeovn. Vi har også pipebranner jevnt og trutt gjennomvinteren, spesielt på den kaldetiden når folk fyrer mye.
Heldigvis er det ikke ofte at det er en stor brann, for eksempel i en bolig. Hvis vi får melding om positivhusbrann, som betyr at det er bekreftet at det faktisk er en brann i et hus, så vil jeg tro adrenalinetpumper hos de allerfleste.
Vi kan akseptere en høyererisikodersom vi vet at vi kan vinne noe som virkelig er verdt det –menneskeliv. I noen situasjoner, når vi har fått bekreftet at ingen er savnet og det er vanskelig å slukke brann uten å ta høy risiko, så tar vi ikke det. Der har vi hellerfokus på å unngåspredning og berge det som kan berges uten å risikeresikkerheten vår.
I jobben vår er det til tidersterkesynsinntrykk, og da er det viktig å prate om det med hverandre. Vi har et system som heterkollegastøtte. Vi følger opp hverandre og tar vare på hverandreetter vi har vært utsatt for ting som kan opplevestraumatisk. Forskningviser at det å prate med likesinnede, kan være den bestehjelpen for mange.
Hva kreves for å kunnejobbe som brannkonstabel?
– For å bli brannkonstabel kan du gå fagskole. Den startet opp nettopp, og der tar 20 elevertoårigutdanning. For å komme inn må du gå gjennom en del tester, både fysiske og psykologiske. Som brannkonstabel må du takle stress, høyde og trange rom.
Det finnes også en annen vei til yrket, som var den vanligste for ikke lenge siden. Du starte som aspirant i en av de størrebrannvesenene i Norge og på den måten opparbeide deg kompetanse, sertifikater og ta kurs. Eller du kan starte som sommervikarellerkanskjetilkallingsvikar. Etter å ha gått som vikar i stund, kan du ta åtte ukers grunnkurs på Brann- og redningsskolen. Da har du det som er minimumskravet for å kunne være brannkonstabel.
Hvem passerdetteyrket for, og hvem passer det ikke for?
– Jeg vil du si at det passer for dem som er glad i lagarbeid, vi jobberalltid tett på hverandre. Men ikke bare det, vi er også tett på hverandre når vi ikke er på oppdrag. Vi bor sammen på stasjonen, vi er sammen på julaften, 17. mai, røde dager og høytidergjennom hele året. Vi bruker å si at vaktlaget er vår familienummer to. Å være lagspiller er veldigviktig i jobben vår.
Du må også være fysisk og psykiskrobust. Man må rett og slett takle å stå ovenformangeforskjellige ting, også de traumatiske.
Hvis du vil bli brannkonstabel må du takle å være oppe i høyden, i trange rom eller i rom hvor du ikke kan se noe. På mangerøykdykkerinnsatser er det helt mørkt – du ser rett og slett ingenting, så du må brukearmer og bein til å føle deg frem.
En del ting kan man trene på, og med øving kan man takle noen oppgaverganske bra. Men noen klarer ikke å overvinnefrykt for høyde eller trange rom, eller blir veldigstresset når de er utsatt for dramatiskehendelser. Da passer yrket dårlig.
Er brannkonstabel-yrket også for kvinner?
– Dessverre har det historisk sett vært svært få kvinneligebrannkonstabler. Nå blir det flere og flere av dem, og vi ønskerflerekvinnervelkommen. Det stilles de sammefysiskekravene både for kvinner og menn. Men det er ingenhindring, med trening kan kvinnerklarekravene.
Hva liker du best med å være brannkonstabel?
– Det jeg liker best må være det å kunnehjelpe folk i alle mulige slags situasjoner. Det er utroliggivende hvis vi er ute på en brann eller en ulykke, og klarer å hjelpe folk å komme fra det i god behold. Eller hvis vi klarer å slukke en brann på et tidligtidspunkt, slik at den ikke får spre seg og folk får beholde huset og tingene sine.
Hva liker du minst?
– Det er nesten i samme gata: vi oppleversituasjoner hvor vi ikke klarer å hjelpe folk. Vi klarer ikke å slukke en brann ellerberge et liv i en trafikkulykke, for eksempel. Vi rykker også ut til folk som ønsker å ta livet sitt ellersliter med rus og psykiatri. I noen situasjoner har vi ikke mulighet til å hjelpe, og vi ser mangetristeskjebner.
Hvilkeandremuligheterfinnesinnenforyrket?
– I utgangspunktet kan du bli leder, entenunderbrannmester, brannmesterelleroverbrannmester. Norges brannskole har lederutdanning som man kan ta. Du kan også gå fra å være i beredskap over på forebyggendeavdeling, eller inn på 110-sentralen.
Det finnes også muligheter for å jobbe i industribrannvern. Ofte innebærer slike typerstillingerandrearbeidsoppgaverinnenforindustrien. I tillegg til dette er du da på beredskap for brann ellerulykke på det industrianlegget du jobber.
Hva tjener en brannkonstabel?
– En brannkonstabeltjener rundt 600.000 årlig, pluss/minusavhengig av ansiennitet. Grunnlønna vår er vesentliglavere enn det, men det som gjør at vi har helt grei lønn er alle tilleggene. Hovedsakeligsnakker vi om natt-, helge- og høytidstillegg. Vi får også risikotillegg.
Hvordan er sjansene for å få jobb som brannkonstabel?
– Det er cirka 3500 heltidsbrannkonstabler i Norge. Derfor er det ikke veldigmange ledige stillinger. Men jeg vil si at hvis man tar de rettekursene og sertifikatene, så er sjansene for å få seg jobb greie. Det er best sjanse for jobb i de størstebyene. Og jo større by, jo flerekonstabler vil være ansatt der. Men samtidigfinnes det deltidskonstabler i distriktene, så der er det også behov for folk som har riktigkompetanse.
Tilhørende utdanninger
Brann, redning og samfunnssikkerhet
Du lærer om tilsyn, brannslokking, redning i sammenraste bygg, trafikkulykker, nødalarmering og mye mer.
Finn studier