Brann­kon­sta­bel

– Det er utrolig givende hvis vi er ute på en brann eller ulykke, og vi klarer å hjelpe folk å komme fra det i god behold, sier Vemund.
En mann med mørkt hår og skjegg. Han har på seg utrykningsdrakt. Han er inne.
Vemund Storås, 34 år
Brannkonstabel
Tromsø Brann og Redning
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Jobben vår handler om mye mer enn brann, og vi har veldig stor variasjon i oppdrag.»
― Vemund Storås
Tekst og foto:
Sylwia Sørensen
Publisert: 26.03.2024
«Jobben vår handler om mye mer enn brann, og vi har veldig stor variasjon i oppdrag.»
― Vemund Storås
«På man­ge røyk­dyk­ker­inn­sat­ser er det helt mørkt – du ser rett og slett in­gen­ting, så du må bru­ke ar­mer og bein til å føle deg frem.»
― Vemund Storås

Hvor­forvalg­te du å bli brann­kon­sta­bel?

– Det vir­ketspen­nen­de. Jeg sy­nes det er en in­ter­es­sant jobb hvor man har mu­lig­he­ten til å hjel­pe folk. For meg var før­ste­gangs­tje­nes­teninn­gangs­bil­let­ten til yr­ket: jeg var brann­vern­sol­datBar­du­foss. Da fikk jeg en del kurs og ser­ti­fi­ka­ter, og be­gyn­te å ten­ke på å job­be i brann­ve­se­net. Jeg valg­te å fort­set­te i Brann, red­ning og plass­tje­nes­teBar­du­foss. Der fikk jeg enda mer kurs og ut­dan­ning. Som barn så jeg all­tid opp til bran­nko­nst­abler. Så jeg kan si at det å være i det­teyr­ket er nes­ten som en barn­doms­drøm for meg.

Hvor­dan er en van­ligar­beids­dag for deg?

– Her i Trom­sø er vak­te­ne et døgn, uten­om i hel­gen. Da går vi vakt i to døgn fra lør­dags­mor­gen til man­dags­mor­gen. Et­ter et døgn på jobb, har vi stort sett tre døgn fri. Det er gan­skevan­ligtur­nus i brann­ve­sen i Norge, selv om det fin­nesand­reva­ria­sjo­ner av tur­nus også. Alle hel­tids­kon­s­t­ablerjob­ber en form for tur­nus, for­di det er døgn­be­man­ning på alle hel­tids­sta­sjo­ner. De som er del­tids­kon­s­t­abler, blirtil­kalt fra en an­nen jobb el­ler fra hjem­met sitt for å ryk­ke ut på hen­del­ser.

Her i Trom­sø har vi gjer­nefle­refor­skjel­li­gerol­ler, så vi må kun­neman­ge ting. Det va­ri­e­rer litt fra vakt til vakt hva slags funk­sjo­ner jeg har. Vi rul­le­rer på det, så jeg kan være sjå­førfør­s­teel­lerand­re bil som vi kjø­rer ved ut­ryk­ning. Jeg kan også job­be som røyk­dyk­ker, røyk­dyk­ker­le­derel­ler ha an­sva­ret for lift.

En van­ligar­beids­dagstar­ter med å kon­trol­le­reut­sty­ret vi har i de for­skjel­li­gerol­le­ne. Det tar fra 30 mi­nut­ter til én time. Et­ter det har vi øv­el­serspe­si­fikt opp mot ulikety­peropp­drag. Før lunsj har vi en­ten en prak­tisk, fy­siskøv­el­se, el­ler en teo­ri­lek­sjon. Et­ter lunsj er det en ny øv­el­seel­lerteo­re­tiskgjen­nom­gang.

Hver vakt har vi på­lagt to ti­mer med tre­ning, så vi har ak­ti­vi­te­tertre­nings­rom­metel­ler i gym­sa­len. Vi har en del fel­les­tre­ning, for ek­sem­pelsir­kel­tre­ningel­lerspin­ning, og en del gjør vi hver for oss, blant an­netstyr­ke­tre­ning.

Job­ben vår hand­ler om mye mer enn brann, og vi har vel­dig stor va­ria­sjon i opp­drag. Vi drar til kje­mi­ka­lie­uhell, brann om bord i båt, for­skjel­li­geopp­drag til sjøs, for ek­sem­pelas­si­stan­se ved båt som er i ferd med å syn­ke. Vi bi­står ved po­ten­si­el­lefall­ulyk­ker, når folk tru­er med å hop­pe fra ei bru el­ler en byg­ning.

For­skrif­ten sier at et­teralar­men går, har vi 60 se­kun­der på oss til å være ute av sta­sjo­nen. Av­hen­gig av hva slags type opp­drag vi har fått, må vi for­be­re­de oss. Hvis vi drar til en brann, må røyk­dyk­ke­re ta på be­kled­ning. Mens hvis vi for ek­sem­pel får mel­ding om druk­ning, så må vi ha på oss drak­ter. Og hvis man er sjå­før, kjø­rer man den bi­len man er an­svar­lig for ut til hen­del­sen.

Vi har over tusen ut­ryk­nin­ger på brannalarm i året, så to-tre alarmer er ikke unor­malt i lø­pet av en vakt. Vel­digman­ge av de au­to­ma­tis­kealar­me­ne er fals­keel­lerunø­digut­løstfor­di noen tryk­ket inn en ma­nu­ellmel­der. Vi er sta­dig ute på det som vi kal­ler for brann­til­løp, for ek­sem­pel når det har tatt fyr i noe som har stått på en stei­ke­ovn. Vi har også pi­pe­bran­ner jevnt og trutt gjen­nomvin­te­ren, spe­si­elt på den kal­deti­den når folk fy­rer mye.

Hel­dig­vis er det ikke ofte at det er en stor brann, for ek­sem­pel i en bo­lig. Hvis vi får mel­ding om po­si­tivhus­brann, som be­tyr at det er be­kref­tet at det fak­tisk er en brann i et hus, så vil jeg tro ad­re­na­li­netpum­per hos de al­lerfles­te.

Vi kan ak­sep­te­re en høy­ereri­si­koder­som vi vet at vi kan vin­ne noe som vir­ke­lig er verdt det –men­nes­ke­liv. I noen si­tua­sjo­ner, når vi har fått be­kref­tet at in­gen er sav­net og det er van­ske­lig å sluk­ke brann uten å ta høy ri­si­ko, så tar vi ikke det. Der har vi hel­lerfo­kus på å unn­gåspred­ning og ber­ge det som kan ber­ges uten å ri­si­ke­resik­ker­he­ten vår.

I job­ben vår er det til ti­derster­kesyns­inn­trykk, og da er det vik­tig å pra­te om det med hver­and­re. Vi har et sy­stem som he­terkol­le­ga­støt­te. Vi føl­ger opp hver­and­re og tar vare på hver­and­reet­ter vi har vært ut­satt for ting som kan opp­le­vestrau­ma­tisk. Forsk­ningvi­ser at det å pra­te med li­ke­sin­ne­de, kan være den bes­tehjel­pen for man­ge.

Hva kre­ves for å kun­nejob­be som brann­kon­sta­bel?

– For å bli brann­kon­sta­bel kan du gå fag­sko­le. Den star­tet opp nett­opp, og der tar 20 ele­verto­årigut­dan­ning. For å kom­me inn må du gå gjen­nom en del tes­ter, både fy­sis­ke og psy­ko­lo­gis­ke. Som brann­kon­sta­bel må du tak­le stress, høy­de og tran­ge rom.

Det fin­nes også en an­nen vei til yr­ket, som var den van­lig­ste for ikke len­ge si­den. Du star­te som as­pi­rant i en av de stør­rebrann­ve­se­ne­ne i Norge og på den må­ten opp­ar­bei­de deg kom­pe­tan­se, ser­ti­fi­ka­ter og ta kurs. El­ler du kan star­te som som­mer­vi­karel­lerkan­skjetil­kal­lings­vi­kar. Et­ter å ha gått som vi­kar i stund, kan du ta åtte ukers grunn­kurs på Brann- og red­nings­sko­len. Da har du det som er mi­ni­mums­kra­vet for å kun­ne være brann­kon­sta­bel.

Hvem pas­serdet­teyr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Jeg vil du si at det pas­ser for dem som er glad i lag­ar­beid, vi job­berall­tid tett på hver­and­re. Men ikke bare det, vi er også tett på hver­and­re når vi ikke er på opp­drag. Vi bor sam­mensta­sjo­nen, vi er sam­menjul­af­ten, 17. mai, røde da­ger og høy­ti­dergjen­nom hele året. Vi bru­ker å si at vakt­laget er vår fa­mi­lienum­mer to. Å være lag­spil­ler er vel­digvik­tig i job­ben vår.

Du må også være fy­sisk og psy­kiskro­bust. Man må rett og slett tak­le å stå oven­forman­gefor­skjel­li­ge ting, også de trau­ma­tis­ke.

Hvis du vil bli brann­kon­sta­bel må du tak­le å være oppe i høy­den, i tran­ge rom el­ler i rom hvor du ikke kan se noe. På man­gerøyk­dyk­ker­inn­sat­ser er det helt mørkt – du ser rett og slett in­gen­ting, så du må bru­kear­mer og bein til å føle deg frem.

En del ting kan man trene på, og med øv­ing kan man tak­le noen opp­ga­vergan­ske bra. Men noen kla­rer ikke å over­vin­nefryk­t for høy­de eller trange rom, el­ler blir vel­digstres­set når de er ut­satt for dra­ma­tis­kehen­del­ser. Da passer yrket dårlig.

Er brann­kon­sta­bel-yr­ket også for kvin­ner?

– Dess­ver­re har det his­to­risk sett vært svært få kvin­ne­li­gebran­nko­nst­abler. Nå blir det fle­re og fle­re av dem, og vi øns­kerfle­rekvinnervel­kom­men. Det stil­les de sam­mefy­sis­kekra­ve­ne både for kvin­ner og menn. Men det er in­genhind­ring, med tre­ning kan kvin­nerkla­rekra­ve­ne.

Hva li­ker du best med å være brann­kon­sta­bel?

– Det jeg li­ker best må være det å kun­nehjel­pe folk i alle mu­li­ge slags si­tua­sjo­ner. Det er utro­liggi­ven­de hvis vi er ute på en brann el­ler en ulyk­ke, og kla­rer å hjel­pe folk å kom­me fra det i god be­hold. El­ler hvis vi kla­rer å sluk­ke en brann på et tid­ligtids­punkt, slik at den ikke får spre seg og folk får beholde hu­se­t og tin­ge­ne sine.

Hva li­ker du mi­nst?

– Det er nes­ten i sam­me gata: vi opp­le­versi­tua­sjo­ner hvor vi ikke kla­rer å hjel­pe folk. Vi kla­rer ikke å sluk­ke en brann el­lerber­ge et liv i en tra­fikk­ulyk­ke, for eksempel. Vi ryk­ker også ut til folk som øns­ker å ta li­vet sitt el­lersli­ter med rus og psy­kia­tri. I noen si­tua­sjo­ner har vi ikke mu­lig­het til å hjel­pe, og vi ser man­getris­teskjeb­ner.

Hvil­keand­remu­lig­he­terfin­nesin­nen­foryr­ket?

– I ut­gangs­punk­tet kan du bli le­der, en­tenun­der­brann­mes­ter, brann­mes­terel­lerover­brann­mes­ter. Norges brann­sko­le har le­der­ut­dan­ning som man kan ta. Du kan også gå fra å være i be­red­skap over på fore­byg­gen­deav­de­ling, el­ler inn på 110-sen­tra­len.

Det fin­nes også mu­lig­heter for å job­be i in­du­stri­brann­vern. Ofte in­ne­bæ­rer slike ty­perstil­lin­gerand­rear­beids­opp­ga­verin­nen­forin­du­strien. I til­legg til dette er du da på be­red­skap for brann el­lerulyk­ke på det in­du­stri­an­leg­get du job­ber.

Hva tje­ner en brann­kon­sta­bel?

– En brann­kon­sta­beltje­ner rundt 600.000 år­lig, pluss/mi­nusav­hen­gig av an­si­en­ni­tet. Grunn­løn­na vår er ve­sent­ligla­ve­re enn det, men det som gjør at vi har helt grei lønn er alle til­leggene. Ho­ved­sa­ke­ligsnak­ker vi om natt-, hel­ge- og høy­tids­til­legg. Vi får også ri­si­ko­til­legg.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som brann­kon­sta­bel?

– Det er cir­ka 3500 hel­tidsbran­nko­nst­abler i Norge. Derfor er det ikke vel­digman­ge ledige stil­lin­ger. Men jeg vil si at hvis man tar de ret­tekur­se­ne og ser­ti­fi­ka­te­ne, så er sjan­se­ne for å få seg jobb greie. Det er best sjan­se for jobb i de stør­steby­ene. Og jo stør­re by, jo fle­rekon­s­t­abler vil være an­satt der. Men sam­ti­digfin­nes det del­tids­kon­s­t­abler i dis­trik­te­ne, så der er det også be­hov for folk som har rik­tigkom­pe­tan­se.

Tilhørende utdanninger

Brann, redning og samfunnssikkerhet

Du lærer om tilsyn, brannslokking, redning i sammenraste bygg, trafikkulykker, nødalarmering og mye mer.

Finn studier