Børsemaker

Hvorfor valgte du å bli børsemaker?
– Jeg fikk mitt første luftgevær da jeg var rundt fire år. Faren min er en stor jeger og skytter, og skal ha æren for min interesse. Jeg vokste opp på et småbruk, og skytemulighetene var rett utenfor stuedøra. Etter hvert ble jeg konkurranseskytter og hadde stor glede av å holde våpnene i tipp topp stand.
På ungdomsskolen var jeg på en slags yrkesdag, og på en PowerPoint var det skrevet forskjellige typer yrker, som CNC operatør, automatiker og mange flere. Øverst i høyre hjørne med liten skrift sto det magiske ordet «børsemaker». Ordet traff meg bokstavelig talt midt i hjertet, og var ingen umulighet, til tross for at det på landsbasis er kun én skole med åtte studieplasser. Jeg ble superglad da jeg fikk vite at jeg hadde fått plass. Etter hvert tok jeg svennebrevet, og tør påstå at jeg lever drømmen min hver dag. Kundenes historier og dypfølte forhold til sine våpen gjør meg til en stadig bedre børsemaker.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg har hatt mitt eget verksted i fire år. I dag, som alle dager, har jeg en myk start med en kaffe. En god kaffe, vel å merke. Så ser jeg over ordreboken og sjekker hvilke våpen som må prioriteres og har kort leveringsfrist.
Jeg liker å sortere oppgavene, og tar for eksempel seks lyddempere i slengen. Da blir jeg varm i trøya. Jeg har også jobber som går over flere dager, og da bryter jeg ofte opp med små oppgaver for at ikke jobben blir ensformig. Trearbeid, reparering av skjeftearbeid og bedding tar lang tid. Bedding er å gi våpenet stabile anleggsflater i stokken for å unngå spenninger. Hvis et våpen har spenn i systemet, blir presisjonen dårlig.
Service er en stor del av jobben. Det er oftest å gå over våpenet, pusse løp, smøre opp sluttstykket og avtrekkermekanisme, og å olje treskjeftet. På en god dag kan jeg sette i stand åtte til ti våpen.
Jeg bestiller deler og produkter fra forskjellige forhandlere. Samler opp til jeg får en god bestilling. På verkstedet har jeg en liten butikkrok hvor jeg selger pusseutstyr og ulike jaktartikler.
For øvrig fører jeg mitt eget regnskap. Det er ikke det morsomste, men nødvendig for å drive for meg selv. I begynnelsen fikk jeg god hjelp av moren min som hadde jobbet som regnskapsfører.
Markedsføringen min er enkel. Jeg har sponsoravtale med skytterlaget, har plakater på skytebanen i Surnadal og har en hjemmeside på Facebook. Det holder, til tross for at miljøet er stort, har jeg i løpet av kort tid fått hundrevis av kunder. Noen er så opptatt av at jeg skal lykkes at de kommer innom flere ganger i måneden.
Jeg er alene på verkstedet. Var litt spent på hvordan det ville gå i og med at jeg er et veldig sosialt vesen. Det var ingen grunn til bekymring. På en dag har jeg opptil 15 kunder som stikker innom, og det dekker behovet mitt for å se folk.
Hva kreves for å kunne jobbe som børsemaker?
– Børsemaker er en vernet tittel, og Gauldal videregående skole på Støren er den eneste skolen i landet som tilbyr utdanningen. Man må ha et relativt høyt karaktersnitt for å komme inn. Det er kun åtte plasser i året.
Jeg tok først TIP og deretter børsemakerlinja. Jeg fikk lærlingplass på Terningmoen leir på Elverum. Å finne lærlingplass er ikke enkelt, og i mitt kull var vi fire som fant plass. Det vanlige er nedslående – en til to lærlingplasser på et kull. Jeg vær lærling i to år før jeg tok svennebrevet.
Tålmodighet og interesse for våpen, tre, stålarbeid og overflatebehandling kan regnes som krav.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for de som liker å snakke med og møte folk. Det skal sies at ingen børsemakere er like, og noen innesluttede gjør en fantastisk jobb. Jeg har mange forskjellige kunder med forskjellige behov, og noen har våpen som sin store lidenskap. Mange har brukt konfirmasjonspengene på våpen, og det er det kjæreste de har.
Jeg forsøker å forstå kundenes behov og deres interesser. Har man ikke en grunnleggende interesse, så er kanskje ikke dette rett yrke. Er man ikke glad i håndverk er ikke dette egnet. Yrkesstolthet er selve ordet for å lykkes.
Hva liker du best med å være børsemaker?
– Positive tilbakemeldinger er det aller beste. For meg er dette en altoppslukende livsstil. Alle vil prate med meg om våpen. Et våpen har en historie og er noe de fleste vil snakke om. Ved å kjenne kundens historie, blir jeg en bedre børsemaker.
Hva liker du minst?
– Jeg er ikke glad i korte tidsfrister.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Man har gode maskinferdigheter, og jeg har også jobbet som verktøymaker. Jakt, våpen og sportsbutikker er ivrige etter å få børsemakere. Andre muligheter er våpenprodusenter, forsvaret og politiet. Også å spesialisere seg på for eksempel historiske våpen.
Man kan gjøre som meg og starte eget verksted, men bør vite at det er kostbart å kjøpe alt utstyret. Jeg var heldig og fikk noen maskiner. Skal du kjøpe alt nytt, koster det nok i underkant av 500 000 kroner. Noen børsemakere gir seg, og det er en liten mulighet til å kjøpe brukt verktøy/maskiner.
Hva kan man forvente i lønn som børsemaker?
– Lønnen er veldig avhengig av hvor mye du jobber. Dette er første året som selvstendig næringsdrivende. Jeg er fornøyd hvis jeg når målet om å tjene 500 000 kroner i år.
Hvordan er sjansene for å få jobb som børsemaker?
– Det er relativt få som er fast ansatt i en bedrift, men som nevnt mange i forsvaret. Politiet vil med nye lover få større behov for børsemakere. Muligheten til å starte for seg selv er 100 prosent.
Tilhørende utdanninger
Børsemakerfag
Du får grunnleggende kunnskap om oppbygging og virkemåte for ammunisjon og skytevåpen.
Finn studier