Børsemaker

– Som jeger og lidenskapelig interessert i våpen kan jeg ikke få det stort bedre enn i jobben som børsemaker, smiler Daniel.
En mann i rutete skjorte fotografert innendørs. Han smiler og har hånden rundt en statue av et dyr.
Daniel Moe-Hermansen , 19 år
Børsemaker
Arbeidsplass XXL Sandvika Storsenter i Bærum
«Vi er en liten yrkesgruppe. Å være genuint teknisk interessert er viktig for å bli børsemaker.»
― Daniel Moe-Hermansen
Tekst og foto:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 15.02.2023
«Vi er en liten yrkesgruppe. Å være genuint teknisk interessert er viktig for å bli børsemaker.»
― Daniel Moe-Hermansen
«Å være børsemaker er et reelt håndverk og det er mye manuell maskinering i denne jobben. »
― Daniel Moe-Hermansen

Hvorfor valgte du å bli børsemaker?

– Jeg begynte med konkurranseskyting da jeg var cirka ti år gammel. Fordi jeg kommer fra en familie med mye jakt og skyting var det ganske naturlig at jeg skulle begynne med det. Jakt tok etter hvert over for konkurranseskyting og våpeninteressen gjorde at jeg ville lære mer om mekanikk og våpenhåndverket. Mitt største ønske og mål var å bli børsemaker. Det er en av de svenneprøvene som har høyst strykprosent og det var en lang vei å gå før jeg sto med svennebrevet i hånden. Jeg har jobbet som børsemaker i et halvt år og er kjempefornøyd både med jobben og kollegaene.

Image
En mann i rutete skjorte lener seg over en maskin. Bak ham henger det redskaper på veggen.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på et av XXLs to våpenverksteder. Jeg driver med service og reparasjon av våpen. Som oftest jaktvåpen som rifler og hagler. Verkstedet ligger i tilknytning til våpenavdelingen til butikken, og mange stikker innom verkstedet for å høre hva jeg som børsemaker mener om våpenet de tenker å kjøpe. 

Det er mange forskjellige oppgaver i løpet av en dag. Det jeg gjør mest av er gjenging til lyddempere som betyr å montere lyddempere på rifler. Jeg spenner løpet opp i dreiebenken, dreier til og slår en gjenge for å sette på lyddemperen. Andre vanlige oppgaver er tilpassing av hagler for at kolben skal passe til brukeren. Jeg ber kunden sette våpenet til skulderen og ut ifra det ser jeg hvordan jeg skal justere kolben. Det er også mye service og reparasjon. Våpnene blir etter hvert slitt og trenger vedlikehold. Rett før jaktstart, i juli og august, er det Texas, og det varer ut september. Jeg kan ta litt ferie, men det beste er om jeg tar den på vinteren. Det er også om vinteren vi tar oss tid til større jobber. Det kan være helombygging av et våpen eller stor-oppussing. Kunden kommer med en ide om hvordan de vil ha det, og sammen bygger vi opp våpenet på nytt.

Å være børsemaker er et reelt håndverk og det er mye manuell maskinering i denne jobben. Det betyr at vi gjør det på gamlemåten, måler oss fram, og jobber med dreiebenk og fres. Ikke alle børsemakere har kollegaer, og jeg føler meg privilegert som jobber med flere jeg kan støtte meg på. Her på verkstedet er vi to børsemakere og en assistent.

Vi bestiller deler av forhandlere og importører. Jeg jobber med våpen fra tidlig 1800-tallet og fram til dagens moderne våpen. Det er gøy. Jeg har mye kundekontakt. Noen vil ha pristilbud på jobber og vet hva som skal gjøres, andre vet at det er noe feil, men ikke hva. Jeg får høre mange jakthistorier og skrøner i denne jobben. Jeg liker å tro at jeg etter hvert forstår forskjellen på en skrøne og en sann historie.

Hva kreves for å kunne jobbe som børsemaker? 

– Jeg tok vg1 TIP og vg2 Børsemaker. Den eneste utdanningstilbudet som børsemaker er på landslinjen på Støren i Midtre Gauldal. Vi var åtte i klassen og ikke alle har blitt børsemakere. Flaskehalsen er å finne en lærlingplass og av oss i klassen er det bare jeg som jobber som børsemaker. Fem av oss tok svennebrevet. Etter vg2 har man to valg – enten finne en læreplass i to år eller ta vg3 – børsemaker på Støren. Selv gikk jeg siste året på Støren og tok svennebrevet der. Å finne lærlingplass er vanskelig fordi det sjelden er store bedrifter, mange jobber alene og det er krevende å ha en lærling. Forsvaret er den største aktøren for lærlingplasser.

Vi er en liten yrkesgruppe. Å være genuint teknisk interessert er viktig for å bli børsemaker.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Tålmodighet er en god hjelp og det er også interessen og gleden av å jobbe med hendene. Det er mange fornøyde kunder, og det er gøy. Et godt våpen er viktig for en jeger. Du bør være god på å finne løsninger, og å ha interesse for våpen er uhyre viktig. De fleste børsemakere er også jegere.

Uten våpeninteresse og ingen lyst til å jobbe manuelt så passer dette dårlig. En av mine lærere var pasifist og var klar på at våpen aldri skal brukes på mennesker. Det er en oppfatning jeg også har.

Hva liker du best med å være børsemaker?

– Jeg er veldig glad i å jobbe med stokker, altså av tre. Og jeg lager kolber på fritiden. Dessverre er det få som kommer hit for å få laget en håndlaget kolbe. Det er for kostbart.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er når vi ikke kan oppdrive deler og kunder har urealistiske forhåpninger til hva vi kan få til.

Image
En mann med kort hår ikledd rutete skjorte holder et våpen i hendene. Bak ham henger verktøy. Bildet er tatt innendørs.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Børsemakere utdanner seg ofte videre til verktøymaker, maskiningeniør eller også CNC- operatør. Jeg er både håndverker og finmekaniker, og den kombinasjonen kan brukes i mange typer stillinger.

Hva tjener man som børsemaker?

– Jeg blir ikke rik. En realistisk lønn er rundt 500 000 korner i året. Vil jeg bli rikere må jeg enten vinne i lotto eller jobbe for eksempel som serviceoperatør på et anlegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb som børsemaker?

– Det er ikke enkelt fordi det ikke er ubegrenset med arbeidsplasser. Forsvaret har de største mulighetene. Veldig mange starter for seg selv og gjør du det på rett plass så kan det gå greit.

Tilhørende utdanninger

Børsemakerfag

Du får grunnleggende kunnskap om oppbygging og virkemåte for ammunisjon og skytevåpen.

Finn studier