Børsemaker Bjørn-Sigurd Pedersen på fabrikken på Nøtterøy i Vestfold.

YrkesintervjuBørsemaker favoritt ikon

– Som børsemaker er jeg nok en særing som syntes militære våpen er mer spennende enn de sivile, sier Bjørn-Sigurd Pedersen.

Bjørn-Sigurd Pedersen
25 år
Børsemaker
Rheinmetall Norway AS, Nøtterøy.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg ville absolutt inn i Forsvaret, men fordi jeg hadde astma som barn ville jeg ikke komme inn til ordinær førstegangstjeneste. Med Forsvaret i bakhodet begynte jeg å planlegge yrkesvalget allerede på ungdomsskolen. Uten førstegangstjenesten søkte jeg en annen vei å komme inn i Forsvaret på. Jeg har alltid likt å skru og jobbe med hendene, og har en lang fascinasjon for det tekniske ved våpen. Valget falt til slutt på børsemaker fordi det vil være et behov for yrket i Forsvaret i all framtid. I ettertid har jeg også utdannet meg til optroniker og for meg er det en god sammensetning av to fag.

img_3649.jpg

Bjørn-Sigurd Pedersens i svart genser, jobber med et stort våpen inne på verkstedet på arbeidsplassen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber for en forsvarsbedrift som utvikler våpentilbehør og elektro-optiske instrumenter. Arbeidsdagen avhenger litt av hvilke prosjekter vi har gående. Bedriften lager militært tilleggsutstyr som ikke innbefatter selve våpenet eller ammunisjon. Vi driver primært med utstyr til større maskingevær som 12.7 og 40 mm granatkastere. Jeg lager altså ikke selve våpnene og dette et litt annerledes arbeid enn det tradisjonelle børsemakeryrket. Det riktige er vel å kalle meg en våpen-delebytter. Som oftest har forsvaret alle reservedelene og når noe skal skiftes er delene tilgjengelige. En gang iblant lager jeg nye, enkle deler til våpnene. Det er en utfordrende og morsom del av jobben. Jeg jobber i skjæringspunktet mellom optronikk og børsemakerfaget. For meg personlig gir jobben meg en fin blanding av begge fag. De henger nøye sammen og her får jeg virkelig utfordret meg selv. Et godt eksempel er kikkertsikter, hvor fagene krysser hverandre og jeg trenger begge fagretningene.

Jeg er våpenansvarlig og en arbeidsoppgavene er å sørge for at de våpnene vi har her er i teknisk forsvarlig stand. At de er rene, fungerer og er klare til bruk. De aller fleste av våpnene vi har her er på utlån fra Forsvaret og min jobb er først og fremst å sjekke alle våpenfunksjonene. Om jeg har fått tilbakemeldinger på at noe ikke fungerer eller at vi har mistanke om at noe er galt, demonterer jeg våpenet for å finne feilen og reparere eller bytte deler.  

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok Vg1 TIP og Vg2 børsemakerlinjen på Støren i Trøndelag, så fikk jeg lærlingplass på Forsvarets våpenverksted på Elverum. Jeg var lærling i to år før jeg tok fagbrevet. Du kan også bli børsemaker sivilt. Antall lærlingplasser i det sivile varierer. Men generelt har jeg inntrykk av at det er minst en eller to plasser ledig i året. Du kan også ta Vg3 børsemakerlinjen på Støren. Det betyr at lærlingtiden er kortet ned til ett år på skolebenken. Men å tilegne seg samme erfaringer på en ettårig Vg3 som i løpet av toårig lærlingtid, er krevende. Min anbefaling er å søke lærlingplass i bedrift fordi jeg tror at med erfaring som lærling er du bedre rustet til å starte for deg selv.

Noen børsemakere tar tilleggsutdanning for å ha større sjanser til å finne jobb. Selv har jeg videreutdannet meg til optroniker. Jeg tok et år på videregående på urmakerlinjen på Kongsberg, og kunne da søke om lærlingplass som optroniker på min nåværende arbeidsplass.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Selv står jeg mye på betonggulv og merker det i knær og legger på slutten av uka. Jobben kan være både fysisk og til tider repeterende. Sliter du med kroniske smerter kan dette være en tung jobb. Hvis du ikke er nøye på ting så passer det heller ikke. I en jobb som min blir jeg målt og bedømt hele tiden og må kunne stå inne for det jeg gjør. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker best er å finne løsninger på problemer og å finne opp og å lage verktøy. Test og verifikasjon, som er prosessen for å sjekke om det ferdige produktet fungerer som vi hadde forutsett, er en spennende, men sjelden utfordring.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg er ikke glad i å lage store serier av samme produkt, eller å gjøre det samme over lang tid. Heldigvis lager vi sjelden store serier, så i så måte har jeg vært heldig med arbeidsplassen.

img_3665.jpg

Bjørn-Sigurd Pedersen jobber ved en dreiebenk til metallarbeid.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være nøye, fokusert, kunne tenke utenfor boksen og vite at det er flere veier til Rom. Du må være fingernem og bør ha stor interesse for våpen. For meg personlig er den tekniske delen den viktigste. Å være lidenskapelig interessert i selve håndverket er en virkelig god egenskap.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange driver for seg selv. Det krever bevilling fra Politidirektoratet og da bør du ha svennebrev. Det er blant annet børsemakere i forsvaret, i sportsbutikker og mange driver for seg selv. Noen jobber i andre yrker som krever samme løsningsvilje. Det kan for eksempel være som verktøymaker, finmekaniker eller låsesmed.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tror cirka 470 000 er en normal årslønn for en fast ansatt. Det kan ligge store penger i å selge jaktutstyr og mange driver med det i tillegg til jaktvåpen.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Børsemakerfaget er trangt og å finne jobb kan være krevende. En sjelden gang kommer det opp en ledig stilling, men det er skuffende lenge mellom hver gang. Det er mange enkeltmannsforetak og selvfølgelig muligheten til å starte for seg selv. Om du ikke starter for deg selv må du regne med å flytte på deg for å finne jobb.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Jeg begynte å planlegge yrkesretning veldig tidlig med forsvaret som mål.
    • Som våpenansvarlig er jobben min å sørge for at våpnene er i teknisk forsvarlig stand, rene, fungerer – og er klare til bruk.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser