Bore – og vedlikeholdsoperatør

Hvorfor valgte du å bli bore- og vedlikeholdsoperatør?

– Jeg har alltid likt å være i fysisk aktivitet og ville ha en fysisk jobb. På ungdomsskolen hadde vi besøk av folk som introduserte oss for ulike yrker. Da de fortalte hvordan det er å jobbe offshore, fikk jeg interesse for det. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut å jobbe offshore og bore olje- og gassbrønner.

Jeg har også alltid likt det at man jobber i rotasjon, man jobber mye i et kort tidsrom og har fri etterpå. Alt dette gjorde at jeg på videregående begynte å gå i retningen til å bli og bore- og vedlikeholdsoperatør. På førsteåret gikk jeg TIP, og på andre brønnteknikk. Jeg fikk tilbud om fast jobb da jeg fortsatt var lærling. Det var en ledig plass, så jeg gikk rett inn i den stillingen da jeg var ferdig med lærlingtiden.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på en flyterigg som heter Deepsea Nordkapp. Vi borer en brønn der et selskap vil ha den, og når vi er ferdig med den, så seiler vi videre til en ny plass og borer en annen brønn der. Jeg er på den samme riggen hele tiden, men på forskjellige steder. Vi har vært oppe i Barentshavet, helt sør i Nordsjøen, og vi har vært i Norskehavet. Vi seiler rundt med riggen og borer brønner.

Vi jobber fra kl. 07.00 til 19.00 så vi har tolv timers arbeidsdager i to uker. En uke jobber vi dagskift og neste uke nattskift. Jeg kan si at for min del går det overraskende bra å jobbe nattskift. Jeg er innstilt på å jobbe om natta, og jeg begynner alltid med ei uke med nattskift. Det kan være litt tungt de første dagene, men man kommer fort inn i en rytme. Siden vi er her kun for å jobbe og sove, så det er bare det man fokuserer på.

For meg starter arbeidsdagen ved at jeg står opp og spiser frokost eller middag, avhengig av om jeg jobber natt eller dag. Skiftet starter med et felles møte, hvor vi snakker om hva som har blitt gjort på motsatt skift, og hva vi bør gjøre på vårt skift.

På møtet snakker vi også om risikoer tilknyttet planlagte jobber, og lager tiltak slik at vi skal kunne gjøre jobben på en trygg måte. Etter det går vi ut, og så har vi en fast hangover (overrekkelse), der jeg snakker med personen i samme stilling på motsatt skift. Jeg hører hva den bore- og vedlikeholdsoperatøren jobbet med, og jeg tar over arbeidsoppgavene hans. Jobben stopper aldri, vi fortsetter bare der hvor motsatt skift avsluttes. Når vi har lunsj, deler vi oss opp i to grupper, så det er alltid folk tilgjengelig ute. På den måten er det alltid drift.

Det skjer mye forskjellig fra dag til dag, og ingen dag er lik. Men det er spesielt en oppgave som vi gjør ofte. Når vi borer brønner er det mange borerør som skal ut og inn fra boredekket. Et borerør er vanligvis 12 meter langt. Hvis vi skal bore 6000 meter ned, ville det blitt veldig mange rør hvis vi hadde tatt bare 12 meter om gangen. Derfor skrur vi sammen tre rør, sånn at det blir nesten 40 meter langt.

Vi setter dem inn i noe som vi kaller for et fingerbord, så det står sikkert og klart til å kjøres i brønn. Det gjør vi med rørhåndteringsmaskiner, som vi styrer fra et kontrollrom. Der sitter vi foran skjermer, styrer med joystick, og kan bygge og brekke ned rørene. Det er en oppgave som vi gjør veldig ofte. I jobben er det også alltid vedlikehold, spyling og rengjøring. Vi jobber mest ute på boredekket.

Det er også en del arbeid i høyden. Derfor er det en fordel at man er komfortabel med høyde. Men jeg kan si at jeg ikke var så kjempeglad i høyde da jeg begynte i jobben, men nå har jeg ingen problemer med sånne type oppgaver. Det er ofte en tilvenningssak.

Når vi jobber i høyden er vi godt sikret, og vi bruker ulike verktøy, som ridebelte der vi er festet til en vinsj som kan kjøres opp og ned så man når hele boretårnet. Vi bruker også arbeidskorg, det er en liten korg med rekkverk som du kan kjøre rundt i høyden for å nå ulike plasser du vil komme frem til.

Hos oss kommer HMS alltid først, så jobben må ta så lang tid som trengs, så lenge den gjøres på en sikker måte. Vi bruker veldig mye verneutstyr, som for eksempel oljetette hansker, vernesko, hjelm og vernebriller. Vi har også veldig mange såkalte «prejob meetings», eller førjobbsmøter, der vi går igjennom jobben som skal gjøres, identifiserer risikoer og lager tiltak for å utføre oppgavene trygt. Vi gir også ut roller og avtaler hvem som skal gjøre hva, så alle har sin faste del av operasjonen. Det at alle vet hva de skal gjøre, gjør jobben tryggere.

Vi jobber både i team og individuelt. Så du må kunne gjøre begge deler. Vi er en borerigg, så vi produserer ingen olje eller gass, men vi lager brønnene som skal produsere det. I jobben brukes det veldig mye spesialisert utstyr som blir kjørt i brønn. Det er ofte personer som jobber med kun akkurat det utstyret.

Vi som har boredekket og styrer operasjonen, har kontakt med alle sammen. Vi jobber med veldig mange forskjellige folk, som er spesialister på sine områder. Kommunikasjonen foregår på engelsk, siden det ofte er folk fra utlandet. Jeg synes det er veldig kjekt å bli kjent med så mange forskjellige folk fra hele verden.

Hva kreves for å kunne jobbe som bore- og vedlikeholdsoperatør?

Det er to måter du kan bli bore- og vedlikeholdsoperatør på. Du kan gjøre det samme som meg og gå Teknikk og industriell produksjon på videregående også blir du lærling som bore – og vedlikeholdsoperatør. Du kan også gå Elektro og datateknologi på første året, også gå Brønnteknikk på VG2 som er spesialisert på offshorenæringen. Etter VG2 kan du gå ut som lærling i bore – og vedlikeholdsoperatør.

Andre måter er å ta borekurs som arrangeres av ulike fagskoler. Der er det en fordel om du har mekanisk bakgrunn fra før, og en enda større fordel om du har vært på offshore tidligere. Det er en litt vanskeligere vei å gå. Derfor er nok den beste muligheten å starte å jobbe for et bemanningsbyrå.

Hvis du gjør det bra på jobben, så legger selskapet merke til det, og neste gang når de trenger en person, så vil de kanskje ha den personen som allerede kjenner plassen og gjør en god innsats. Men det letteste er absolutt å gå skoleveien, bli lærling og komme seg inn i bransjen på den måten.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tror at yrket passer folk som er glad i fysisk jobb. Man må også ha god helse og være i god fysisk form, fordi denne jobben krever helseattest som fornyes hvert andre år.

Yrket passer for den som liker å være ute. Her foregår arbeidet stort sett ute og på sjøen. For å komme til en flyterigg, må man reise med fly og helikopter, så man bør være komfortabel med det. Det som er viktig å si er at i denne jobben må man være sikkerhetsbevisst, kunne identifisere risikoer, være litt kritisk og ikke være redd for å si ifra. Selv om det er til øverste leder, må du tørre å si ifra når det handler om sikkerhet.

Jeg synes at å være bore- og vedlikeholdsoperatør passer bedre for de som liker å jobbe veldig mye i en periode, og ha helt fri etterpå, enn for de som vil jobbe kortere dager. Man må også huske på at her jobber vi kontinuerlig hele året rundt, uansett om det er julaften eller 17. mai. Du vil jo miste forskjellige sosiale sammenkomster. Du må være klar over det.

Denne jobben passer ikke for folk som har mye ansvar hjemme, eller som ikke vil være borte hjemmefra to uker i strekk. Denne jobben passer heller ikke for de som fort blir stresset eller oppkravet. Her må man greie å holde roen. Når noe skal skje fort, så må man ikke begynne å kave seg opp, fordi da går det galt og ting tar lengre tid enn det trenger å ta.

Hva liker du best med å være bore- og vedlikeholdsoperatør?

– Jeg er veldig interessert i selve faget, så jeg synes det er veldig gøy at man får være med på hele prosessen fra A til Å, fra vi begynner å bore en ny brønn til den er ferdig og klar til å begynne å produsere. På Deepsea Nordkapp er de veldig flinke til å prøve nytt utstyr og teste ut nye innovasjoner i industrien som aldri har blitt brukt før. Så jeg er ofte med på veldig mye nytt og spennende, og er med på utviklingen i industrien.

Jeg liker veldig godt at jeg blir kjent med mye forskjellige folk. De blir som din andre familie der ute, fordi du jobber faktisk med dem en tredjedel av året. Når du er på jobb ser du teamet ditt fra du står opp til du legger deg. Her får vi et veldig godt samhold. Selvfølgelig liker jeg også at vi jobber i rotasjon, og etter to ukers arbeid har jeg fire uker fri.

Hva liker du minst?

– Det er det at man ikke kan være med på alle sosiale sammenkomster, og mister en del bursdager, julefeiring og lignende. Av og til er man veldig sliten og har lyst på en dag fri, men man må bare fortsette å jobbe. Så det er sånne småting som man noen dager er veldig lei av, men det går over veldig fort.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Hvis man begynner som bore- og vedlikeholdsoperatør, så har man kjennskap til hele prosessen i oljebransjen. Det er ganske lett å gå inn som spesialist på ulike utstyr, hvis man vil gå den veien. Med bakgrunn fra offshore er det egentlig bare å kurse seg opp til ulike stillinger innenfor bransjen.

En naturlig vei for bore- og vedlikeholdsoperatør er å gå videre til å bli assisterende driller, og til slutt bli boresjef. En annen naturlig vei er å jobbe i pumperom, og som en del av boreteamet ha ansvar for pumpene vi bruker for å sirkulere væsker i brønnen, der finnes det forskjellige funksjoner man kan ha.

Hva tjener en bore- og vedlikeholdsoperatør?

– Man tjener litt mer hvis man har fagbrev enn hvis man ikke har det. Etter du er ferdig å være lærling, får du ett års lønnsansiennitet, og tjener cirka kr 700 000, inkludert feriepenger. I tillegg kommer forskjellige tillegg, som for eksempel nattillegg. Jeg må også si at det som er en fordel i denne jobben, er at du faktisk ikke bruker penger når du er på jobb. Du får mat og alt her.

Hvordan er sjansene for å få jobb som bore- og vedlikeholdsoperatør?

– Det er et veldig populært yrke, så det er veldig mange søkere hver gang det utlyses en stilling. Her snakker vi om hundrevis av søknader. Derfor er den beste måten å få jobb som bore- og vedlikeholdsoperatør, å gå videregående-veien, bli lærling og få fast jobb etter lærlingtiden. Fordi når du er lærling, så er du på et slags toårig langt jobbintervju hvor du kan vise hva du kan og hvor flink du er. Det er egentlig den største sjansen for å få jobb. De fleste bedriftene tar inn lærlinger og ansetter personell på den måten.

Den andre måten er, som jeg nevnte tidligere, å begynne å jobbe for et bemanningsbyrå, og jobbe bra på de turene man får. I en slik situasjon vil selskapet foretrekke en de har erfaring med fra før, som kjenner plassen og som de vet at er flink. Etter hvert kan den personen få en jobb.