Blomsterdekoratør

Hvorfor valgte du å bli blomsterdekoratør?

– Jeg har alltid vært glad i blomster og i å lage ting. Allerede som barn visste jeg at jeg likte å jobbe ute. I et gammelt album fra da jeg var rundt 7–8 år, står det at jeg ønsket å bli gartner når jeg ble stor. Den gangen visste jeg ikke at blomsterdekoratør var et eget yrke, men tanten min var gartner, og det gjorde meg nysgjerrig på den typen arbeid.

På ungdomsskolen hadde jeg yrkesuke og praksis i en blomsterbutikk. Det var gjennom denne praksisperioden jeg virkelig fikk en smakebit på yrket, og da forsto jeg at dette var noe jeg syntes var gøy og hadde lyst til å drive med videre.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det kommer helt an på hvilken type jobb man har som blomsterdekoratør. Mange jobber i butikk, og da gjør man litt av alt. Åpner butikken, setter ut gateutstilling og gjør det fint utenfor. Man lager buketter og dekorasjoner som kundene kan kjøpe, sjekker e-post og bestillinger, tar imot varer, hjelper kunder og steller planter.

Noen dager går mye tid til å lage utstillinger i butikken, andre dager lager man blomster til bryllup eller begravelser. Arbeidsdagene er veldig varierte, og man gjør sjelden det samme hver dag. I større butikker er det ofte mer faste rutiner og tydeligere ansvarsområder.

Jeg jobber frilans, og derfor er hverdagen min enda mer variert. Noen dager holder jeg kurs for andre blomsterdekoratører og reiser rundt i landet for å undervise. Det kan for eksempel være kurs i fargelære, komposisjon, teknikk eller hvordan man jobber mer bærekraftig med plantemateriale. 

Jeg underviser også i blomsterdekoratørfaget i voksenopplæringen på en skole som heter BLOK. Noen dager jobber jeg i blomsterbutikk, er dommer i konkurranser, eller sitter på kontor og lager presentasjoner og kursopplegg.

Jeg jobber også med oppdrag for bedrifter og organisasjoner og holder demonstrasjoner. En del av jobben handler om håndverk, som å lage konstruksjoner av greiner og naturmaterialer. Noen ganger er jeg ute og plukker materialer selv. For eksempel når jeg skal lage en sesongutstilling eller en påskedekorasjon.

Det kreative arbeidet er veldig gøy, men det innebærer også mye planlegging og logistikk. Man må vurdere materialer, uttrykk, farger og form, og samtidig planlegge hvor lang tid et oppdrag vil ta. 

Hvert oppdrag er ofte forskjellig fra det man har gjort før, og man må finne nye løsninger hver gang. Det handler om å kombinere håndverk, estetikk og praktisk gjennomføring på en måte som både fungerer teknisk og ser bra ut.

Det finnes mange måter å jobbe i dette yrket på. Hvis man bygger seg et navn i bransjen, kan man etter hvert i større grad velge hva slags oppdrag man vil jobbe med. Hvis man for eksempel er spesielt glad i bryllupsdekorasjon og blir virkelig god på det, kan man bygge seg et navn innenfor dette og etter hvert jobbe hovedsakelig med slike oppdrag.

Hva kreves for å kunne jobbe som blomsterdekoratør?

– Det er mulig å jobbe i blomsterbutikk uten fagbrev, og kravene varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Noen butikker ansetter personer uten formell utdanning og gir opplæring internt, mens andre stiller krav om fagbrev.

Blomsterdekoratørfaget er et bredt håndverksfag, og det anbefales å ta formell utdanning. Utdanningsløpet går vanligvis over fire år og består av en kombinasjon av skolegang og læretid i bedrift. Utdanningen kan tas gjennom videregående skole eller voksenopplæring.

Å arbeide i faget uten opplæring innebærer at man må lære svært mye på egen hånd. Derfor anbefales det å følge det ordinære utdanningsløpet og ta fagbrev, for å få et best mulig faglig grunnlag.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Blomsterdekoratøryrket passer for personer som er serviceinnstilte, sosiale og liker å jobbe med mennesker. Samtidig er det et kreativt yrke, og det passer godt for dem som liker å jobbe med form, farger, materialer og uttrykk, og som trives med å skape noe visuelt og estetisk.

Man bør også være i god fysisk form, siden yrket innebærer tunge løft, mye ståing og arbeid med armene hevet. Det er ikke uvanlig å få belastningsplager i rygg, nakke og skuldre, så dersom man allerede har slike utfordringer, kan det være krevende.

Yrket kan være stressende i travle perioder, og man må kunne jobbe effektivt samtidig som man beholder roen. Det krever også at man er løsningsorientert og kreativ, fordi kunder ofte kommer med spesielle ønsker som ikke alltid har en ferdig løsning. Da må man kunne tenke nytt og finne praktiske og estetiske løsninger.

Dette er et yrke som passer godt for personer som liker kreative utfordringer, varierte arbeidsdager og å kombinere håndverk, estetikk og praktisk arbeid.

Hva liker du best med å være blomsterdekoratør?

– Det jeg liker best, er å jobbe med levende materialer som hele tiden er i forandring. Blomster og planter følger årstidene, og det gjør at materialene, fargene og uttrykkene stadig skifter. Det gir nye muligheter til å skape noe nytt og til å jobbe kreativt med form, farge og komposisjon.

Det er også noe spesielt med å jobbe med materialer som bare finnes i korte perioder, og som må brukes på riktig tidspunkt. Det gjør arbeidet både mer levende og mer utfordrende.

I tillegg er yrket veldig variert. Oppdragene er forskjellige fra dag til dag, og ingen arbeidsdager er helt like.

Hva liker du minst?

– Dette er et yrke som kan være fysisk krevende. Over tid kan arbeidet være belastende for kroppen. Det er ganske vanlig å få vondt i for eksempel rygg, nakke eller skuldre. Derfor er det viktig å være flink til å ta vare på kroppen og holde seg i form.

I travle perioder, som for eksempel rundt jul, jobber man mye og intenst, særlig med hendene. Da kan man få smerter i både hender, rygg og nakke.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange måter å utvikle seg videre som blomsterdekoratør. En naturlig vei for mange er å ta mesterbrev, som gir kompetanse innen både ledelse, økonomi og det å drive egen virksomhet. Med dette kan man for eksempel starte sin egen butikk eller etablere seg som selvstendig næringsdrivende.

Mange velger også å spesialisere seg innen bestemte områder, som for eksempel bryllupsdekorasjon, store arrangementer eller dekor for bedrifter. Andre velger å jobbe frilans og ta oppdrag for ulike kunder og oppdragsgivere.

For dem som ønsker å utvikle seg faglig og kreativt videre, finnes det også konkurranser i blomsterdekorering. Man kan starte med lokale og nasjonale konkurranser, og etter mange års erfaring kan man bli tatt ut til internasjonale mesterskap og representere Norge.

Det finnes også muligheter innen undervisning og vurderingsarbeid. Man kan jobbe som lærer, sensor på fagprøver eller dommer i konkurranser.

Hvis man bygger seg et godt navn i bransjen, kan man også reise rundt og holde kurs og demonstrasjoner, både i Norge og i utlandet. Noen blomsterdekoratører jobber på et svært høyt internasjonalt nivå og holder kurs over hele verden.

Hva tjener en blomsterdekoratør?

– Lønnen til en blomsterdekoratør varierer mye, avhengig av erfaring, ansvar og hvor man jobber. Mange følger tariffavtaler, men ikke alle blomsterbutikker er fagorganiserte, og da blir lønn ofte et spørsmål om forhandling.

En gjennomsnittlig årslønn ligger rundt 450 000 kroner, men dette kan være både lavere og høyere avhengig av stilling og ansvar. For eksempel kan daglig leder eller personer med mer ansvar tjene mer enn dette. Yrket regnes likevel generelt som et lavlønnsyrke.

Det er mulig å øke inntekten noe gjennom overtid, kvelds- og helgearbeid, siden dette ofte gir tillegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb som blomsterdekoratør?

– Blomsterdekoratørfaget er relativt lite, og jobbmulighetene varierer derfor en del fra sted til sted. Det finnes arbeid, men det er ikke alltid mange ledige stillinger hvis man bor på et lite sted. Det etterspørres alltid fagarbeidere på Facebook-gruppen «Jobbank for blomsterdekoratører», så hvis man er flyttbar er det lett å finne arbeid.

De som har fagbrev, stiller som regel sterkere. Over tid har også erfaring og det å ha et godt rykte i bransjen mye å si. Mange starter i butikk, og etter hvert finner man sin plass i bransjen, enten gjennom spesialisering, frilansarbeid eller ved å bygge opp et nettverk.