Bistandsarbeider

Hvorfor valgte du å bli bistandsarbeider?

– Jeg var med på en barneleir da jeg var 11 år, i Japan, med en organisasjon som heter Children’s International Summer Villages (CISV). Der var det barn med fra ti forskjellige land. Som ungdom var jeg med på CISV-leire med folk fra andre land både i England og Nederland. Gjennom det ble jeg nok nysgjerrig på verden.

Da var veien kort til å ville studere i utlandet, og jeg endte opp med å bo 13 år i utlandet fra jeg var 19 til 32 år. Det var litt tilfeldig at det ble så lenge, men det var spennende å utforske og bo i flere land. Jeg bodde i England, Zambia, Libanon og Sveits i denne tiden. Jeg hadde en trang til å utforske, og søkte nok litt spenning og det ukjente. Jeg ville gjerne oppleve, se og lære om andre land. Jeg var også drevet av en rettferdighetssans, så jeg ville studere og jobbe med noe jeg syns var betydningsfullt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har jobbet med bistand på forskjellige måter. Jeg har jobbet med en liten organisasjon i Zambia, for en stor FN-organisasjon og med norske myndigheter. I Zambia jobba jeg som «idrettsfredskorpser» gjennom Norges idrettsforbund. Jeg var utplassert i en zambisk organisasjon som dreiv med hiv og aids-utdanning gjennom sport. Målgruppa var barn og ungdommer. Dagene besto av litt kontorarbeid, og å planlegge forskjellige kurs. Hver dag jobba jeg som fotballtrener for masse unge folk som var tilknytta organisasjonen jeg jobba for. Sammen med zambiske kolleger ledet jeg fotballøvelser som hadde et utdanningsinnhold. Det var veldig gøy, og en fin opplevelse.

Etter hvert fikk jeg jobb gjennom det Norske Utenriksdepartementet (UD). UD samarbeider med FN om å gi unge mennesker fra Norge en jobb i FN-systemet. I FN jobba jeg med FNs arbeidsorganisasjon, ILO. Først jobba jeg to år i Beirut og Libanon, også to år ved hovedkvarteret i Genève og Sveits. I Beirut skrev jeg en del søknader om å få midler til prosjekter.

Vi hadde flere forskjellige prosjekter om likestilling. Et av prosjektene jeg likte best var å jobbe med kvinner og entreprenørskap i palestinske flyktningleirer i Libanon. Jeg likte det godt fordi vi gjorde så konkrete ting. Vi støtta kvinner som solgte mat, for eksempel grønnsaker, til å organisere seg. På den måten kunne de både tjene mer penger og få bedre arbeidsvilkår.

Vi fikk en libanesisk organisasjon til å holde kurs i hvordan de kunne lage skikkelig gode matprodukter, som kunne selges på markeder utenfor flyktningleiren. I Genève jobba jeg med et prosjekt om LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i arbeidslivet. Jeg samla inn forskning fra Argentina, Thailand, Ungarn og Sør-Afrika, om hvordan disse ble diskriminert i arbeidslivet, og skrev oppsummeringer av forskningen til medlemslandene til ILO, slik at de skulle ta problemet på alvor.

I Norge jobber jeg med bistand i barne, ungdoms- og familiedirektoratet. Vi får bistandsmidler fra Norad for å samarbeide med likestillingsdepartementer i andre land. Vi reiser til landet, holder kurs blant annet i hvordan få fram god likestillingsstatistikk og forskning, og jobber sammen om en oppgave landet ønsker støtte til å løse.

Oppgaven kan for eksempel være å følge opp politikken de har på likestilling. Politikken kan handle om å redusere vold mot kvinner, gi flere kvinner mulighet til å jobbe, eller sørge for skolegang for alle, både gutter og jenter. Denne jobben består av mye prosjektarbeid. Det betyr også mye kontorarbeid med planlegging og møter, rapporter, budsjetter og regnskap. Den beste delen av jobben er å gjøre det all planleggingen handler om, selve samarbeidet i Uganda, Etiopia og Nepal.

Hva kreves for å kunne jobbe som bistandsarbeider?

– Det er nok mange studier du kan ta for å få jobb i bistandsbransjen. Utviklingsstudier er det åpenbare studiet å ta, men også antropologi, statsvitenskap og internasjonale relasjoner, gjerne i kombinasjon med språk og studier i utlandet, er vanlige veier inn. Samtidig kan du komme inn i bistandsjobber ved å ha et yrke også. Det kan være alt fra å jobbe som ingeniør eller innen IT, til å være ekspert på landbruk eller fiske, eller å være lærer, lege eller sykepleier. Mye avhenger av den erfaringen du får etter utdanning.

Selv studerte jeg i utlandet. Etter videregående studerte jeg internasjonale relasjoner, likestilling og utviklingsstudier i England i fire år. Jeg tenkte ikke så mye på muligheter for jobb, men studerte det jeg var interessert i. Jeg har alltid hatt sport som hobby, og da jeg fant et studium på Norges idrettshøgskole som hadde ett år i Zambia som en del av et årsstudium tok jeg det mellom bachelor og master. Det året la nok det viktigste grunnlaget for å få jobb i bistandsbransjen, fordi det ga meg konkret erfaring fra bistandsarbeid.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det å være fleksibel og tilpasningsdyktig har vært viktig for meg når jeg har bodd forskjellige steder i utlandet. Jeg tror det er vanskelig å være perfeksjonistisk i bistandsbransjen, for det handler mye om å finne løsninger som ikke er perfekte, men som fungerer på et eller annet nivå. For meg handler det om å være litt kreativ og nyskapende, det vil si å se etter løsninger som ikke er åpenbare.

Å jobbe med bistand kan innebære en del reising, eller krever lengre opphold i utlandet, og det kan være krevende i noen livssituasjoner, for eksempel hvis du har familie med små barn. Til sist er det viktig å være tålmodig og finne glede og motivasjon i selve arbeidet. Selv om bistand har som utgangspunkt å skulle gjøre verden til et bedre sted, kan det være mange andre ting som spiller inn, som korona eller konflikt i landet, som gjør at prosjektet du jobber med ikke har så stor framgang.

Hva liker du best med å være bistandsarbeider?

– Det jeg liker best ved å være bistandsarbeider er alt jeg har lært av kollegaer i landene jeg har jobba i, og alt jeg har lært om landene jeg har vært i. Jeg tror det er veldig sunt å erfare andre leve- og tenkemåter. Det setter livet mitt i perspektiv og jeg tror det gjør meg både klokere og mer ydmyk for andre folks liv og erfaringer. Jeg liker også veldig godt selve poenget med arbeidet, som er internasjonal solidaritet.

Hva liker du minst?

– Jeg liker minst at vi bruker veldig mye tid på administrasjon, planlegging og møter i Norge, i forhold til tiden vi bruker i landet vi jobber med. I bistanden har det oppstått en tradisjon for å prøve å planlegge alt arbeidet på forhånd og kontrollere alt arbeidet etterpå. Samtidig er konteksten vi jobber i ofte så uforutsigbar, at det er vanskelig å gjøre alt etter planen. Jeg syns ofte det er vanskelig å jobbe i spennet mellom hva som er ønskelig å få til, og det som viser seg å faktisk være mulig å få til, når vi møter realiteten.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange forskjellige steder å jobbe innenfor bistand. I Norge er nok UD og Norad de to største institusjonene som jobber med bistand. Gjennom UD kan du søke om å være aspirant og studentpraktikant på norske ambassader i utlandet, i tillegg til juniorekspertstillinger i FN.

Norske direktorater og universiteter har flere prosjekter som handler om samarbeid med andre lands myndigheter, om blant annet havforvaltning, klima og miljø, fisk, skatt, energi, statistikk, utdanning, og sist men ikke minst, likestilling. Både NHO og LO har internasjonale avdelinger som jobber med bistand. Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp er to store bistandsorganisasjoner i Norge, og det finnes en god del flere, både norske og internasjonale, som Leger Uten Grenser og Care. Som student kan du engasjere deg i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond.

For å være godt rustet for å jobbe med bistand kan det være en fordel å være god i språk. Å ha erfaring fra prosjektarbeid kan også være nyttig.

Hva kan man forvente i lønn som bistandsarbeider?

 – Hvis du er bistandsarbeider og ansatt i staten er 500 000 kr i året og oppover blitt ganske vanlig tror jeg. I organisasjoner som jobber med bistand er gjerne startlønna litt lavere enn i staten, mens i FN-systemet er lønningene relativt høye. Internasjonal utvikling har vært veldig populært å jobbe med, og det er blant annet derfor mange jobber frivillig før de får en betalt stilling i bistandsverdenen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som bistandsarbeider?

– Det er mange som er interessert i å jobbe med bistand og internasjonalt arbeid. Derfor er det nok også mange som søker på de ganske få jobbene som finnes i bistandsbransjen!

En må nok ha en god del erfaring for å få jobb, for eksempel fra relevant frivillig arbeid. Det kan hende dette har endra seg noe siden jeg begynte å søke bistandsjobber tidlig på 2000-tallet.