Portrett av bioteknolog Simone Mester i laboratoriefrakk. Foto.

YrkesintervjuBioteknolog favoritt ikon

Simone Mester syntes det var så gøy å jobbe med masteroppgaven at hun bestemte seg for å bli forsker. Nå er hun doktorgradsstipendiat på Rikshospitalet, hvor hun arbeider med å utvikle bedre kreftbehandling.

Simone Mester
25 år
PhD-stipendiat i farmakologi og immunologi
Det medisinske fakultet, UiO og Rikshospitalet

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var gøy å arbeide med masteroppgaven i molekylærbiologi, så jeg ville gjerne bli ved Universitetet i Oslo. Etter å ha studert biovitenskap i fem år, begynte jeg å forske på fulltid. Her får jeg være med på å utvikle kreftmedisin som er mer treffsikker, og mer effektiv.

Se for deg at du er kreftsyk, og må ta en høy dose medisin flere ganger i uka. Jeg er med og utvikler en helt nye medisinsk teknologi som kan brukes til å skreddersy virkningstiden til medisinen. Dette fører til at medisinen blir lengre i kroppen, og i større grad kan nå sitt mål. Da kan pasienten få lavere doser, som vil gi mindre bivirkninger. Grunnlaget for utviklingen av teknologien ble lagt under arbeidet med masteroppgaven min. Nå samarbeider jeg med internasjonale forskere med mål om å utvikle en ny form for såkalte antistoffer som vil kunne drepe kreftceller effektivt. Simones arbeid kan bane vei for en ny generasjon med kreftmedisin.

bioteknolog_2.jpg

Bioteknolog Simone Mester står ved en arbeidsbenk på laboratoriet, hun pipetterer væske i et reagensglass. Foto.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jobben min er veldig variert, og ganske praktisk. Noen dager er jeg på lab, andre dager skriver eller leser jeg vitenskapelige artikler. Det er mye rom for å reise på kurs og konferanser der en bygger internasjonalt nettverk. På bachelorstudiet er det mye teori: du må først skaffe deg bred basiskunnskap. Men når du først har den, er det utrolig mye du kan gjøre. Jeg oppdaget tidlig at jeg ikke bør avtale å treffe venner rett etter jobb. Tida flyr på laben, og det er fort gjort å feilberegne tidsbruken med to-tre timer. Som forsker må du være dedikert. Vi fører ikke timelister, men jobber ganske nonstop. Det blir som en livsstil.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?   

– Jeg tok en bachelor- og en mastergrad i molekylærbiologi før jeg begynte på doktorgrad. De fleste som jobber i min forskergruppe har samme fagbakgrunn. Som type må du være veldig faglig motivert, ha pågangsmot, og være innstilt på å gi noe ekstra. Det er sjelden jeg kun jobber de timene jeg «skal». Du må være nysgjerrig, og du må ville lære mer – hele tiden. Dessuten må du være utholdende og tålmodig: du må tåle å måtte gjøre ting om og om igjen. Du må være disiplinert, for du styrer stort sett tiden din selv.

Hvem passer ikke dette yrket for?  

– Det passer nok ikke så godt for den som ønsker seg en 8-16-jobb. Eller for folk som ikke ønsker å ha så mye ansvar, eller som trenger trygge rammer. Her må du være veldig selvstendig.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er selvstendigheten jeg liker aller best. Jeg må planlegge prosjektene mine selv, og legge opp min egen timeplan. Jeg liker også veldig godt at jobben er så fleksibel, variert og praktisk.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er vanskelig å få fast jobb i denne bransjen. Det er synd. Det er vanskelig å se for seg framtiden når en ikke vet om en har jobb.

bioteknolog_3.jpg

Bioteknolog Simone Mester plasserer et reagensglass i en sentrifuge på laboratoriet.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?     

– Nysgjerrige folk! Du vet ikke helt hvor du skal, eller hvor du ender. Og ambisiøse folk: her får du mulighet til å satse skikkelig, gjøre en forskjell og hjelpe syke mennesker.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?   

– Du kan for eksempel jobbe i legemiddelindustrien og utvikle medisiner. Mange medisinske firmaer har store avdelinger for forskning og utvikling. Du kan jobbe med prosjektledelse, og for eksempel planlegge utprøving av medisin på pasienter. Det går også an å starte eget firma, men da må du ha mye tålmodighet og en lang tidshorisont. Det tar gjerne 10–15 år å utvikle en ny medisin.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Som doktorgradsstipendiat er det gitte rammer; de har en startlønn på omtrent 450 000 kr i pret. Når man er ferdig med doktorgrad og jobber i en forskerstilling har man kanskje 70 000 kr mer i året. Innen industrien er nok lønningen høyere.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?       

– Med en doktorgrad er du attraktiv for arbeidsgivere innenfor bioteknologi. Men det er ikke nødvendig med en doktorgrad i alle stillinger i bransjen. Da jeg begynte å studere, tenkte jeg ikke at jeg skulle ta en doktorgrad. Men etter hvert ble jeg kjent med faget og jobbmulighetene, og da skjønte jeg at det må til dersom jeg skal få den type jobb jeg drømte om.

Tekst:
Anna Valberg
    • Jeg vil gjøre en forskjell. Målet er å ta grunnforskning helt frem til pasienten, ved at vi kan være med på å skreddersy bedre medisiner.
    • Du trenger ikke bli lege for å redde liv. Ved å forske på immunsystemet får vi kunnskap til å utvikle nye medisiner og behandlingsformer, og hjelper på den måten pasienter.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser