Bioteknolog

Hvorfor valgte du å bli bioteknolog?

– Fra jeg var ganske ung har jeg alltid vært interessert i natur og naturvitenskap. Jeg er veldig nysgjerrig av meg og glad i å løse problemer, kanskje gjerne også litt vanskelige problemer. Det å teste at ting virker som de skal og få ting til å funke synes jeg er gøy. Som bioteknolog er man ganske fri til å bruke kunnskap om kjemi og biologi til å komme tekniske løsninger og andre ting folk trenger. Det vi lager, kan brukes videre i for eksempel helseforskning, grunnforskning eller industriell bioteknologi.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber med forskningsarbeid og vi har ulike prosjekter til enhver tid. Akkurat nå holder jeg på med et prosjekt der vi prøver å komme opp med et nytt protein vi håper skal løse et problem i oppdrettsnæringen. En viktig del av forskningsarbeidet er å finne problemer som kanskje kan løses ved hjelp av vår kunnskap. Vi kan for eksempel arbeide med problemstillinger innenfor mat, dyreproduksjon eller forurensning. Det kommer ofte mange ideer på bordet, så må man bestemme seg for en av dem, bryte den ned og skissere veien videre.

Står vi overfor et stort prosjekt, søker man gjerne etter forskningsmidler fra for eksempel det Europeiske Forskningsrådet eller Norges Forskningsråd. Og så har man firmaer som betaler for forskning på noe som potensielt kan løse et problem de står overfor. I prinsippet et er det bare fantasien som setter grenser på hva hvilke problemstillinger vi kan arbeide med.

Når jeg er underveis i et prosjekt, er en vanlig arbeidsdag for meg er enten på laben eller på kontoret. Dersom jeg har en «lab-dag», har jeg planlagt et forsøk som jeg skal gjennomføre. Forsøket kan ta alt fra noen timer til hele dagen. Jeg gjør klart forsøket med reagensrør, merker prøver og gjennomfører planen min til jeg får ut data. Etter forsøket, analyserer jeg dataene – enten på laben eller på datamaskin.

Jeg jobber i forskningsteam, og derfor har jeg også dager der det går med en del tid til møter og kontorarbeid. På forskningsteamene er det forskjellig ekspertise og i møtene planlegger vi nye prosjekter eller diskuterer hvordan prosjekt går. Så sitter jeg også en del foran dataskjermen. I tillegg til analyser av forsøk, leser jeg forskningsstoff og artikler av andre forskere, samt skriver artikler selv.

Hva kreves for å kunne jobbe som bioteknolog?

– Du bør nok ha en utdanning innen molekylærbiologi eller biokjemi. Andre relevante utdanninger er også cellebiologi eller biomedisin. Uansett bør det nok være en utdanning der du lærer deg å forstå hvordan biokjemi funker. Det finnes helt sikkert andre veier, men de fleste bioteknologer jeg vet av har gått noen av disse retningene. Noen har utdanning som bioingeniør, men de fleste som går dette jobber ofte som bioingeniør på laben på sykehus. Studerer man ren kjemi eller bioinformatikk kan det også være relevant.

Det er mange veier til dette yrket, men noe utdanning hvor du lærer å behandle data og lærer å være på laben er nødvendig. Her jeg jobber, i NORCE, har de aller fleste en doktorgrad, men i andre firmaer er det nok bioteknologer med kun mastergrad.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du bør like å jobbe både med hodet og med hendene. Du må også være glad lese og sette deg inn i nye ting. Det å være nysgjerrig og akademisk orientert er også fordel. I tillegg vil det å ha en evne til å samarbeide er veldig sentralt, da du som forsker jobber mye med andre mennesker. Utover det, er det også viktig å være nøyaktig og strukturert. Hvis du ikke kjenner igjen noen av de egenskapene er kanskje ikke dette yrket noe for deg.

Hva liker du best med å være bioteknolog?

– Det er skikkelig gøy å kombinere fantasien med utdanningen min. Det er et hav av muligheter for å finne nye løsninger og det er rom for litt sprø ideer, så lenge man får det til å funke. I tillegg liker jeg at det alltid er noe nytt å lære eller at det kommer en ny teknikk man ikke har prøvd før. Det at dette yrket er både praktisk og akademisk på samme tid, er også noe som passer meg veldig godt, siden jeg er veldig glad i å arbeide med hendene.

Hva liker du minst?

– Det kan noen ganger være frustrerende når man for eksempel tenker at man skal bruke to uker på et prosjekt som ender opp med å ta tre måneder.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

–  De fleste jeg kjenner med samme utdanning jobber enten på universitetet eller en forskningsinstitusjon som forsker. Noen jobber i egne firmaer, men de aller fleste jobber i de offentlige forskningsinstitusjonene. Det er også noen som underviser, men det kan være litt krøkkete med den utdanningen jeg har tatt. Det blir liksom ikke ren kjemi eller ren biologi.

Hva kan man forvente i lønn som bioteknolog?

– Det varierer veldig, men jeg vil tro at de fleste som starter i en jobb lik den jeg har vil tjene rundt 600 000 kroner i året. En doktorgradsstipendiat tjener kanskje rundt 500 000 og en postdoktor vil kanskje tjene litt over dette igjen. Det hele kommer veldig an på hvilket utdanningsnivå du har, hvor du jobber, og ikke minst erfaringen du har.

Hvordan er sjansene for å få jobb som bioteknolog?

– Å få fast jobb på universitetet kan være vanskelig. Å bli bioteknolog er ikke nødvendigvis den tryggeste veien å gå, men det er absolutt ikke umulig å få jobb. Det er jo et fremtidsrettet fagfelt og dette yrket blir fort bare mer og mer ettertraktet.