Bilberger

Hvorfor valgte du å bli bilberger? 

– Det er helt tilfeldig. Men mye handler nok om kombinasjonen av interesser, hobbyer og kunnskap jeg har skapt meg opp gjennom årene. Jeg har bestandig likt biler og motoriserte ting. Alt som durer, brummer og til slutt går, er så spennende, samt det å finne feilen og rette opp den. Så når jeg lærte hva det innebar å være bilberger, ble jeg enda mer interessert. 

En stor grunn til at jeg turte å satse og begynte i denne jobben, var tryggheten og tilliten som de to utrolig gode og stødige sjefene jeg har, har gitt meg. Og ikke minst at de hadde troen på meg og støttet meg. Jeg visste jeg hadde de der om det skulle være noe som helst – når som helst. Nå er det snart tre år siden jeg begynte å jobbe som bilberger. Jeg jobbet litt som ekstrahjelp i et halvt år hos et annet bergingsfirma før det.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Vi jobber skiftarbeid, det vil si at vi er på vakt fra for eksempel mandag klokken 08.00 til onsdag klokka 08.00. Og så rullerer vi på det. Vi har to personer på vakt per stasjon, og en person på tungvakt. Tungvakt vil blant annet si å ha vakt på putebil, altså bilen som vi har bak oss i trafikken hvis vi jobber på svært trafikkerte veier, for eksempel E6. Det er putebilen som berger det meste av lastebiler og busser, om det er for stort eller tungt for mellombergerne som vi har på stasjonen. 

Vi har en avdeling i hver by: Lillehammer, Hamar, Gjøvik. Når vi er på jobb, har vi vakt og kan bli kalt ut på oppdrag når som helst, hele døgnet. Hvis bilbergingen er komplisert og vi trenger ekstra hjelp, er vi flere personer som drar. 

Jeg liker å komme tidlig på jobb for å gjøre meg kjent med hva som har skjedd, samt gå gjennom bilen og utstyret. Hvis noe utstyr har blitt ødelagt, må det fikses. Vi diskuterer også skadested og eventuelle avtaler som er gjort. På den måten er vi som går på vakt oppdatert og har all informasjonen vi trenger for å gjøre en god jobb og at vi er forberedt på det som kan skje. 

Deretter må vi logge oss på telefonkø for stasjonen. Vi bruker også apper for å logge turene våre. Da starter vi turen når vi kjører ut og trykker når vi kommer fram til skadested. Vi huker også av i appen hva vi gjør, tar bilder om det er skader eller ulykker og dokumenterer så godt vi kan. Og så må vi trykke på appen når vi reiser fra skadestedet. Da kan det hende vi har med oss en skadet bil som skal fraktes til verkstedet. Det kan være mye å gjøre samtidig, i tillegg til ekstra telefoner, kunder eller andre som ringer. Etter at turen er ferdig og man er tilbake på stasjonen, må man føre turen inn i journalen slik at de andre på kontoret ser hva vi har gjort. 

Oppdragene våre kan være mye forskjellig. Det kan være ulykker hvor vi må rydde veien eller plukke opp biler i deler. Det kan være at en bil har sklidd inn i en annen bil og kunden trengte hjelp til å skrive skademelding før personen kunne kjøre videre. Kanskje må vi plukke opp en sykkel noen har slengt fra seg eller dra biler fra hverandre på E6. Vi prioriterer oppdrag forskjellig. En ulykke på E6 kalles K1, det betyr at det er førsteprioritet og hastesak. Da har vi kort tid på å reagere og få oppgaven gjort fortest mulig. 

Like viktig som å berge biler eller rydde opp etter en ulykke, er det å vite at du som bilberger er tryggheten og hjelpen som kunden lener seg på. Når de ringer, trenger de hjelp og kunnskap, og da er det viktig at du er rolig når du snakker med dem. Kanskje er de triste og redde fordi det har vært en ulykke? Da er det godt at noen lytter litt ekstra. 

En del av jobben handler også om vedlikehold av lastebiler eller utstyr. Dette gjør vi når vi ikke har bergingsoppdrag. Det kan være å smøre alle smørepunkt på lastebil, ledd, glidere og ting som beveger på seg. Lastebilen krever vedlikehold da mye utstyr utsettes for vær, vind og søle. I tillegg må vi vaske og holde orden i bilene både innvendig og utvendig. Dette handler om trivsel for seg selv og andre. Hvis en kunde for eksempel skal sitte på i lastebilen etter et redningsoppdrag, er det fint at den ser ren og hyggelig ut.

Utstyret vi bruker for å berge biler er blant annet kjettinger, vaier, stropper, haikrok (som ser ut som en fiskekrok), kasteblokker, boostere kjettingskrev og vanlig skrev, jekk, pluggesett, luft, verktøy med mer. Kasteblokker er noe vi fester i noe stødig, slik at vi kan ta en vaier fram og tilbake for å fordoble styrken til vinsjen, eller skifte retning i et trekk, altså når vi skal ta bilen opp.

Når på året er det mest å gjøre for bilbergere?

– Vinteren er den perioden på året hvor bilbergere har mest å gjøre. Dette skyldes blant annet glatte veier, snø og is, som fører til flere utforkjøringer og trafikkuhell. Mange opplever også problemer knyttet til vinterføre. For eksempel at de ikke har festet hjulene skikkelig når vinterdekkene skulle på bilen, eller at dårlige bilbatterier trenger hjelpestart når kulden setter inn.

I tillegg er det generelt mer å gjøre i ferier og høytider, når flere er ute og kjører. I områder med mye hyttebebyggelse øker trafikken i helger og ferier, og dette gir flere oppdrag for bilbergere.

Hva kreves for å kunne jobbe som bilberger? 

– For å bli bilberger må du først og fremst ha førerkort. Du bør helst ha C/CE-lappen, det vil si at du kan kjøre lastebil. Men du får også gjort mye med kun billappen. Vi har en Hilux som kjøres på vanlig B-sertifikat, og den er snedig og kan brukes til mye. Det er viktig at du som bilberger er interessert i kjøretøy, sikkerhet og kundeservice.

Som bilberger må du ta arbeidsvarslingskurs. Dette er et kurs som må tas for å kunne utføre arbeid på vei, eller ved vei. Her lærer du mest om sikkerhet, varsling og slike ting. Fra hvilke regler vi skal følge, til hvordan vi skal varsle at vi jobber på veien og hvilke skilt vi skal sette opp.

Det er flere fagbrev du kan ta som gir deg kunnskap i dette yrket, men det er ikke et formelt krav for å jobbe som bilberger. Jeg har for eksempel ikke fagbrev, men jeg har jobbet som bilberger i flere år. Du kan ta fagbrev og bli bilmekaniker eller lastebilsjåfør. Da går du to år på videregående yrkesfag, og to år som lærling. 

Jeg tok først lappen på C/CE, altså semi/vogntog/lastebil og henger. Til å begynne med kjørte jeg litt forskjellig, men ønsket deretter mer action i hverdagen. Jeg ville ikke gjøre det samme hver dag, og søkte en jobb der jeg kunne være mer fysisk å bruke kroppen. Dette yrket krever at jeg er selvstendig, må tenke mye, planlegge, legge opp dagen selv. Til tider kan jeg kjøre så mye jeg vil og farte rundt med musikk på anlegget og nyte veien.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Å jobbe som bilberger passer godt for deg som liker å kjøre mye bil, jobbe med kjøretøy og trives med å lære nye ting. Arbeidshverdagen er variert og uforutsigbar. Du vet aldri hva som venter rundt neste sving. Det er en fordel å være selvstendig, arbeidsom og komfortabel med at hverdagen ikke er A4.

Du bør tåle å stå stødig i krevende og til tider kaotiske situasjoner – som for eksempel en ulykke. I tillegg bør du trives med tempo, action og utfordringer. Interesse for kjøretøy og teknisk forståelse er viktig, men mye kunnskap bygges også opp underveis – man blir aldri helt utlært. Gleden av å hjelpe andre, samt evnen til å finne løsninger og forstå hvorfor feil oppstår og hvordan de kan løses, er sentrale egenskaper i yrket.

Yrket krever en viss fysisk styrke, men det handler like mye om teknikk, fantasi og kunnskap som det å være god i vektløfting. Likevel bør du ikke være redd for å ta i et tak, da både utstyr og arbeidsoppgaver kan være tunge.

Hvis du liker å ha alt planlagt i god tid og bestandig vite hva du skal gjøre, er nok ikke dette yrket for deg. Eller hvis du trenger å legge deg til samme tid hver dag og at du trenger like mange timer søvn hver natt, må du finne på noe annet å jobbe med. Det kan til tider bli lite søvn og mye jobb når du er bilberger. 

Bilberger er ikke et yrke for sarte sjeler. Men vi har heldigvis gode rutiner hvis ting skjer. Vi har kriseteam som hjelper oss med sterke inntrykk eller hendelser hvor vi trenger å lufte ut.

Hva liker du best med å være bilberger? 

– Det er vanskelig å velge én ting, for det er så mye jeg liker ved å være bilberger. Først og fremst er det å kunne hjelpe andre, og så det å jobbe med ulike kjøretøy, lastebiler og utstyr. 

De mest utfordrende bergingene, som utforkjøringer og velter, gir et ekstra kick og krever både innsats og taktisk tenking. Å ha gode kollegaer og støttende ledere skaper trygghet, både for nybegynnere og for å jobbe selvstendig. Og ikke minst er det beroligende å kjøre langs veien med musikk på full guffe – det gir ro for kropp og sjel.

Hva liker du minst? 

– Det må være en blanding av vanskelige kunder og når noe på lastebilen min ryker. Det hindrer meg i å gjøre jobben jeg skal.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som bilberger kan du jobbe over hele Norge. Du kan også ta videreutdanning. Hvis du har førerkort til lastebil, kan du gå over i transportbransjen og kjøre lastebil på heltid, for eksempel. Det er også mulig å ta et kurs i arbeidsvarsling og være ansvarlig for varsling på veien innad i et firma. Du kan klatre litt oppover i firmaet ved å starte som bilberger med Hilux (som krever B-førerkort), og etter hvert kjøre større kjøretøy som planbil, og deretter tungberger. Da må du ha lastebillappen. 

Jeg har fått tilbud om alt fra bilverksted til kranbilsjåfør etter at jeg begynte her som bilberger. Hvis du brenner for jobben du gjør, har stå-på-vilje og interesse og trives, kan du få til det du vil. 

Hva kan man forvente i lønn som bilberger?

– Vi har en fast månedslønn, men vi får også lønn per rykk (altså tur). Fastlønn gjelder fra 08.00 til 19.00 på hverdager, og på natt og i helgene blir lønna høyere. Årslønnen ligger på rundt 500 000 kroner. Det kan variere fra firma til firma og hvor mye du jobber. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som bilberger?

– Sjansene for å få jobb er nok gode, hvis du virkelig ønsker det. Vi trenger mange flere gode bilbergere der ute. Det blir flere og flere biler, og veier bygges ut, slik at det blir enda mer trafikk. Biler vil alltid stoppe, punktere, krasje og så videre. Nå som det blir flere elektroniske systemer i bilene, blir det enda mer behov for folk. Elektronikken kan også streike, og da trengs bilberging. 

Er dette et manns- eller kvinnedominert yrke?

– Per nå er det flere menn enn kvinner som jobber som bilberger i Norge, men det blir stadig flere kvinner som velger denne retningen. Jeg blir selv ofte spurt av både yngre og eldre jenter om hvordan jobben er, og om jeg trives. 

Jeg har selv kjent at det kan være vanskelig å være jente i et yrke som tradisjonelt sett var noe mannfolka drev med. Og jeg har fått en del kommentarer om at jeg er jente, eller at «lille meg skal inni den store bilen der». Kjøringen gjør vi på akkurat samme måte, uavhengig av om vi er mann eller kvinne. 

Men noen dager kan være hardere enn andre. Det å komme på et skadested og få kommentarer som «burde de ikke sende en mann som kan fikse det der», er selvfølgelig litt kjipt. En gang jeg fikk en slik kommentar, ble jeg smått irritert og sa «det er jo du som mann som ringte etter hjelp av meg». Noen kunder er skikkelig utfordrende, men da er det ekstra motiverende å vise at jobben blir utført like godt uavhengig av kjønn. Det betyr også mye å vite at jeg har støtte fra både ledelse og kollegaer.