Bilberger

Hvorfor valgte du å bli bilberger?

− Jeg ville ha en jobb der jeg både fikk møte mennesker og der det skjedde litt. Samtidig hadde jeg veldig lyst til å kjøre lastebil. Da jeg tok lastebillappen i Forsvaret, oppdaget jeg bilbergeryrket og så at det kunne kombinere disse tingene.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jeg jobber turnus, så arbeidstidene varierer mye. I løpet av en seksukersperiode kan jeg ha både dag-, kvelds- og nattevakter. Noen uker jobber jeg mye, men jeg kan også ha fri mange dager etter hverandre.

Vi skiller mellom lettbergere og tungbergere, og jeg er det som kalles en lettberger. Det betyr at jeg hovedsakelig berger personbiler og andre mindre kjøretøy. Tungbergerne tar seg av de største og tyngste kjøretøyene.

Hvilket kjøretøy jeg bruker, kommer an på oppdraget. Det kan være alt fra en varebil til en bergingsbil eller putebil. Putebilen har en stor støtpute bak og brukes til å sikre arbeidsområdet når vi jobber langs veien.

De vanligste oppdragene mine gjelder utforkjøringer, punkteringer, starthjelp og motorstopp. Ved en punktering prøver jeg å reparere dekket på stedet, mens en bil som har kjørt av veien, kan måtte trekkes opp. Hvis 12-voltsbatteriet er tomt for strøm, hjelper jeg til med å starte bilen.

Vi får også en del oppdrag fra politiet, blant annet med biler som har vært involvert i ulykker eller stjålne biler som er funnet igjen. På roligere dager kan jeg få transportoppdrag, for eksempel å flytte biler mellom verksteder eller transportere nye biler. Som regel jobber jeg selvstendig, men ved ulykker kan jeg samarbeide med både politi, brannvesen og andre bilbergere.

Av og til får vi mer uvanlige oppdrag. Jeg har blant annet vært med på å hente løse hunder og å tette vinduer og dører etter innbrudd.

Jeg får oppdragene tilsendt i en app på telefonen fra vaktleder. I løpet av en vakt kan jeg få alt fra fire til femten oppdrag, avhengig av blant annet hvor langt jeg må kjøre. Vi dekker et stort område, fra Strömstad i Sverige til områdene nær Oslo. I Fredrikstad-området er avstandene gjerne korte, og da rekker jeg flere oppdrag. På mer landlige steder kan det være opptil en times kjøring til neste kunde.

Av og til fungerer jeg også som vaktleder. Da tar jeg imot oppdrag og fordeler dem mellom bergerne.

Hva kreves for å kunne jobbe som bilberger?

− Det finnes ingen egen utdanning for å bli bilberger. Men for å få jobb må du ha førerkort for lastebil, eller være i gang med å ta det.

Selv gikk jeg idrettslinja med studiespesialisering på videregående og jobbet senere som snekker. Da jeg var i Forsvaret, kom jeg inn i ammunisjons- og forsyningstroppen og fikk mulighet til å ta lastebillappen. Det var den som senere åpnet muligheten for å begynne som bilberger.

Da jeg begynte i jobben, fikk jeg intern opplæring. Jeg kjørte sammen med en erfaren bilberger som lærte meg arbeidet, og underveis ble det vurdert om jeg var klar til å jobbe på egen hånd. Etter 14 dager var jeg klar for å dra ut på oppdrag alene.

Som yrkessjåfør må jeg også ha yrkessjåførkompetanse (YSK). Det er en tilleggskompetanse du trenger for å kjøre lastebil som en del av jobben. Jeg tok yrkessjåførkurset etter at jeg begynte som bilberger, og deler av det ble dekket av arbeidsgiveren. Yrkessjåførkompetansen må fornyes hvert femte år gjennom et etterutdanningskurs.

Hvis du skal jobbe som tungberger med de tyngste kjøretøyene, trenger du et eget sertifikat.

Tror du kunstig intelligens vil få betydning for bilbergeryrket?

− Jeg har vanskelig for å se at KI vil få stor betydning for selve bilbergingsarbeidet i overskuelig framtid. Dette er en praktisk jobb der vi må rykke ut til skadestedet og fysisk håndtere kjøretøyet, enten det har fått motorstopp, vært utsatt for en ulykke eller kjørt av veien. Det er lite sannsynlig at KI kan erstatte den delen av arbeidet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket kan passe både for deg som er sosial og liker å snakke med mennesker, og for deg som trives godt med å jobbe på egen hånd. Du må være arbeidsvillig og takle perioder med høyt tempo, selv om noen vakter også kan være rolige.

Det er viktig å være løsningsorientert og kreativ. Vi er de siste som er igjen på skadestedet og skal ha med oss kjøretøyet uansett. Noen ganger kan det ha havnet i et område som er vanskelig å komme til, men jobben vår er ikke ferdig før vi har fått kjøretøyet ut.

Hva liker du best med å være bilberger?

− Det beste er å kunne hjelpe mennesker og gjøre dem glade. Jeg liker også at det kan være mye action. Det er spennende å jobbe side om side med blant annet politi og brannvesen.

Hva liker du minst?

− Det verste er å komme til alvorlige ulykker. I tillegg kan det være vanskelig å planlegge dagen fordi jeg ikke alltid vet når jeg er ferdig på jobb. Et oppdrag kan ta lengre tid enn forventet, og da hender det at jeg må jobbe overtid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som bilberger kan du utvikle deg i flere retninger. Jeg er lettberger, men kan ta sertifikatet som kreves for å bli tungberger og jobbe med større og tyngre kjøretøy. Det kan jeg se for meg å gjøre i framtiden.

Det er også mulig å gå over til andre yrker der du kjører tunge kjøretøy. Noen går for eksempel videre til langtransport eller kjøring av renovasjonsbil.

Du kan også ta kurs eller etterutdanning som kan gi deg mer ansvar innen ledelse eller administrasjon.

Hva tjener en bilberger?

− Lønnen varierer etter hvor mye du jobber, og hvilke tillegg du får. Jeg vil anslå at en bilberger vanligvis tjener rundt 700 000–800 000 kroner i året, men årslønnen kan variere fra rundt 600 000 kroner til over én million. Vi har fastlønn, men får tillegg for blant annet kveld, natt, helg og ubekvem arbeidstid.

Hvordan er sjansene for å få jobb som bilberger?

− Jeg vil si at sjansene er gode. Vi har stort sett alltid behov for folk, og jeg har inntrykk av at det samme gjelder mange steder i landet.