Betongfagarbeider

Hvorfor valgte du å bli betongfagarbeider?

− Da jeg begynte på videregående, var planen egentlig å bli tømrer. Jeg hadde aldri hørt om betongfaget før, men fikk informasjon om det på skolen. Jeg fikk inntrykk av at det var gode muligheter for å få læreplass og jobb, og at lønnen var god. Det gjorde at jeg endte opp med å velge denne retningen.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som betongfagarbeider er jeg med på å bygge råbygget, altså selve skjelettet i et bygg. Betongfaget er veldig bredt, og man kan jobbe med alt fra å støpe gulv, trapper og støttemurer til eneboliger, til å bygge boligblokker, hoteller og bruer.

Firmaet jeg jobber i, arbeider mest med industri- og tekniske bygg. Det kan for eksempel være transformatorstasjoner og bygg tilknyttet renseanlegg. Vi bygger også betongkonstruksjoner i forbindelse med veiprosjekter, som underganger.

Vi får oppdrag blant annet fra Forsvaret, kommuner og fylkeskommuner. Som regel jobber jeg med ett prosjekt om gangen. Noen oppdrag varer bare et par dager, mens større prosjekter kan vare i flere måneder.

Betongfagarbeidere er ofte blant de første fagarbeiderne som kommer inn på en byggeplass. Vi bygger opp råbygget før mange av de andre faggruppene kommer inn og gjør sitt arbeid.

Arbeidsdagen starter med at jeg skifter i brakka og går gjennom hva som skal gjøres. Deretter henter jeg verktøy og utstyr og fortsetter arbeidet der jeg avsluttet dagen før. Hva jeg gjør i løpet av dagen, avhenger av hvor langt vi har kommet i byggeprosessen. Jeg kan for eksempel jobbe med etasjeskillere eller med å bygge vegger i betong.

Når vi skal lage en betongvegg, merker vi først opp hvor veggen skal stå. Deretter setter vi opp forskaling, som er en form betongen skal støpes i. Inne i forskalingen legger vi armering av stål som gjør betongen sterkere. Til slutt lukker vi forskalingen og fyller den med betong. Når betongen har herdet, kan forskalingen tas av igjen.

Jeg jobber mye selvstendig, men også sammen med andre, avhengig av oppgaven. På byggeplassen samarbeider jeg med andre faggrupper, blant annet elektrikere og rørleggere. Jeg har også mye kontakt med kranføreren, fordi krana brukes til å løfte materialer og utstyr som er for tungt til at vi kan håndtere det selv.

Jobben er fysisk, og mye av arbeidet foregår ute. Hvor arbeidsplassen er, varierer fra prosjekt til prosjekt, og jeg blir sendt ut på oppdrag i et ganske stort område.

Hvor ofte jeg deltar på møter, avhenger av byggeplassen. På noen prosjekter har vi morgenmøter hver dag, der vi går gjennom arbeidet som skal gjøres og det som skjer på byggeplassen.

Arbeidsdagen min slutter klokka 15.30. På noen prosjekter kan jeg få tilbud om å jobbe overtid, men stort sett har jeg vanlig arbeidstid.

Hva kreves for å kunne jobbe som betongfagarbeider?

− Det er mulig å jobbe som betongfagarbeider uten fagbrev, og det er en del i bransjen som gjør det. Samtidig stilles det stadig større krav til at bedriftene har fagarbeidere med fagbrev.

Den vanligste veien til fagbrev er å gå Vg1 bygg- og anleggsteknikk og deretter Vg2 betong og mur. Etter to år på skolen følger vanligvis to år som lærling i en bedrift før du avslutter med fagprøven.

Selv gikk jeg på Greåker videregående skole i Sarpsborg og hadde deretter læretiden min i Betongbygg. Der tok jeg fagprøven og fortsatte å jobbe i 15 år.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Du bør være praktisk anlagt, flink til å se løsninger og gjerne være litt kreativ.

I tillegg bør du være i grei fysisk form. Du må like å ta i et tak og bruke kroppen. Nesten hele arbeidsdagen foregår ute, så du bør også trives med å jobbe utendørs i all slags vær.

Hva liker du best med å være betongfagarbeider?

− Jeg liker best at jobben er variert. Jeg gjør ikke det samme hver dag, og arbeidsstedet skifter etter hvilke prosjekter vi jobber med.

Jeg liker også at arbeidet er så konkret, og at jeg kan se resultatet av det jeg gjør. Jeg synes for eksempel det er tilfredsstillende å sette opp systemflak, som er deler av forskalingen som betongen støpes i, og se konstruksjonen ta form. Det kan være en vegg, et dekke eller en trapp.

Jeg setter også pris på at jeg får jobbe ute. På fine sommerdager er det ekstra deilig å ha arbeidsdagen utendørs.

Hva liker du minst?

− Jeg er ikke så glad i oppryddingen som kommer mot slutten av et byggeprosjekt. Det må selvfølgelig gjøres, men jeg synes selve byggearbeidet er mye morsommere.

Jeg er heller ikke så glad i å jobbe i dårlig vær. Det verste er når det er rundt null grader og regner.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Med fagbrev som betongfagarbeider kan du bygge videre på utdanningen ved å ta teknisk fagskole innen bygg. Det er noe jeg selv vil vurdere dersom jeg skal ta mer utdanning. Det kan blant annet åpne for stillinger som arbeidsleder, anleggsleder eller prosjektleder.

Det finnes også muligheter for å gå over i andre typer stillinger i byggebransjen, for eksempel som konsulent. Da er erfaringen fra byggeplassen nyttig. Har du jobbet praktisk i flere år, kjenner du arbeidsprosessene og vet hvilke utfordringer som kan oppstå underveis i et byggeprosjekt.

Hva tjener en betongfagarbeider?

− Lønnen varierer en del, men jeg vil tro at de fleste tjener mellom 600 000 og 800 000 kroner i året. Hvor mye du tjener, avhenger blant annet av om du har fagbrev og hvor mye overtid du jobber.

Hvordan er sjansene for å få jobb som betongfagarbeider?

− Jeg vil si at sjansene for å få jobb er ganske gode. Det er ikke så mange betongfagarbeidere, og fagarbeidere med denne kompetansen er ettertraktet.

Byggebransjen har hatt en tøff periode med høy rente og mindre byggeaktivitet, og det kan gjøre at det blir færre jobber å konkurrere om. Jeg tror likevel betongfagarbeidere i større firmaer er mindre utsatt enn for eksempel tømrere, som i større grad jobber mot privatmarkedet. Mange større betongprosjekter er knyttet til offentlige utbygginger, og slike prosjekter blir fortsatt satt i gang selv i perioder der byggeaktiviteten generelt er lavere.