Barne- og ungdomspsykolog

Hvorfor valgte du å bli barne- og ungdomspsykolog? 

– Etter videregående var jeg ikke helt sikker på hva jeg ønsket å studere. Hobbyene mine var ikke helt det samme som det foreldrene mine tenkte var en utdanning som ville gi jobb og inntekt. Jeg tok et «friår» og studerte kunsthistorie.

Jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker og syntes psykologi virket spennende. Etter friåret søkte jeg meg inn på bachelor, men tenkte ikke nødvendigvis at jeg skulle bli psykolog. Jeg jobbet et år som miljøterapeut og tok et lite oppgjør med meg selv. Jeg kunne jo bestemme selv hva slags psykolog jeg ville være, og derfor søkte jeg meg videre på master i klinisk psykologi i Aarhus, Danmark.

Gjennom egen oppvekst har jeg med meg erfaringer som har gjort meg engasjert i å hjelpe barn. Når jeg først hadde slått meg til ro med at alle psykologer ikke trenger å være voksne som ikke forstår, var det klart for meg: Jeg ville jobbe med barn og ungdom. Jeg startet på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), og trivdes så godt med å jobbe med barn og ungdom at jeg ble der i 8 år. Det var derfor naturlig for meg å velge spesialisering innen dette feltet.

Image

Tom Erik Kleiven

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Statens barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for sårbare voksne, med nedsatt kognitiv funksjonsevne.

Statens barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte. Politiets oppgave er å avhøre barn, ungdom og sårbare voksne på Statens barnehus. Det gjøres opptak av samtalen med lyd og bilde som overføres til et annet rom der en avhørsleder, advokater og andre fagpersoner hører på. Dette kalles et tilrettelagt avhør.

En vanlig arbeidsdag for meg innebærer å være rådgiver på tilrettelagt avhør. Som rådgiver samarbeider jeg med politiet om gjennomføringen av avhøret. Dette kan være å gi innspill på hvilke opplysninger om barnet som er viktig å innhente fra andre instanser, «oversette» psykologfaglige rapporter og informasjon til politiet, og avklare det praktiske for avhørsdagen.

På avhørsdagen er det rådgiver som skal ha ansvar for det barnefaglige. Dette innebærer å gi råd og veiledning om hvordan avhøret kan utføres mest mulig tilrettelagt ut ifra barnets alder, diagnose eller utfordring.

Rådgiver kan tilby støtte til barn og foresatte eller følgeperson underveis og i etterkant av avhør. Etter avhøret skal du som rådgiver vurdere behov for oppfølging og behandling. Med samtykke fra barnet og foresatte kan vi hjelpe de i kontakt med rett hjelpeinstans, henvise til BUP eller tilby samtalebehandling eller annen oppfølging på barnehuset.

Avhørsdagen starter med et formøte hvor vi går gjennom planen for avhøret. Rådgiver – altså meg – gir innspill på informasjon som handler om barnet og det barnefaglige, og politijurist leder møtet. Underveis i avhøret er det flere pauser hvor avhører kommer tilbake til de andre aktørene og drøfter videre gang i avhøret. Barnet slapper av på eget venterom og tilbys mat etter behov. Når avhøret er ferdig snakker rådgiver med barnet for å avklare oppfølgingsbehov samme dagen og videre fremover.

På dager hvor jeg ikke er rådgiver på avhør, har jeg behandlingssamtaler med barn, ungdom og foresatte, og samarbeidsmøter med barnevern, skole og andre helsetjenester. En annen viktig arbeidsoppgave er å formidle kunnskap innen feltet, fremme samarbeid med andre instanser og styrke barns rettssikkerhet. Jeg og andre rådgivere deltar i ulike fora, undervisning og annen møtevirksomhet.

Som psykolog har du også ansvar for å følge opp behandlingen som gis av andre rådgivere. Da skal du som psykolog kvalitetssikre vurderingene og beslutningene som er tatt.

Hva kreves for å kunne jobbe som barne- og ungdomspsykolog? 

– For å kunne jobbe som barne- og ungdomspsykolog må du først gå profesjonsstudiet i psykologi. Studiet tar seks år, og da blir du psykolog. Jeg valgte en litt annen vei hvor jeg tok bachelor i psykologi i Norge for deretter å ta 2-årig klinisk masterutdanning i Danmark.

For å bli autorisert psykolog i Danmark må du ha to år veiledet praksis i etterkant av mastergraden. Jeg fikk midlertidig lisens som psykolog, hadde ukentlig veiledning av en psykologspesialist på arbeidsplassen og utførte ellers mine arbeidsoppgaver som andre psykologer med autorisasjon. Det er helsedirektoratet som gir lisens og autorisasjon etter endt utdanning. Jeg vil anbefale alle å sette seg inn i hvilke utdannelser i andre land som gir rett til autorisasjon i Norge, da dette er noe ulikt.

Etter profesjonsstudiet eller klinisk master med lisensperiode må du ta spesialistutdanning. Dette tar minst fem år. Spesialistutdanningen består av samlingsbasert kurs, veiledning, praksis og en skriftlig oppgave. Dette er lagt opp slik at du tar utdanningen mens du jobber. Når du er ferdig med dette søker du om godkjenning som psykologspesialist.

Som barne- og ungdomspsykolog synes jeg det er viktig å møte både barn og deres omsorgspersoner med ydmykhet og respekt. Når du arbeider med barn og deres familier er det en fordel å ha gode samarbeidsevner da det som oftest innebærer samarbeid med andre instanser (skole, barnevern, PPT, BUP). Å studere til å bli psykolog innebærer å lese og lære mye pensum, så en interesse og motivasjon for å lære mer om dette bør ligge til grunn når du velger dette studiet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg vil si at dette er et yrke for mennesker som har et genuint ønske om å hjelpe andre. En som tåler å ta imot andres følelser, smerter og frustrasjoner. Synes du det er vanskelig å sette deg inn i og forstå andres følelser og perspektiver kan det hende det blir vanskelig for deg i dette yrket.

Hva liker du best med å være barne- og ungdomspsykolog? 

– Det jeg liker best med å være barne- og ungdomspsykolog er alle de ulike menneskene jeg får møte, å se hvordan hjelpen du gir utgjør en forskjell. Jeg trives veldig godt med stor variasjon i arbeidsoppgaver og følelsen av at ingen dager er like.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er de gangene du forsøker å hjelpe men det ikke utgjør en bedring i barnets hverdag og liv. Det kan det være flere grunner til, men noen ganger er det kanskje andre personer og instanser som er den rette hjelperen og ikke deg. Da er det viktig å ha tillit til at andre hjelpeinstanser bedre kan være en støtte for barn og familien.

Image

Tom Erik Kleiven

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som psykolog er det veldig mange muligheter og arbeidsplasser. Selv om du har spesialisert deg på barn- og unge betyr det ikke at du ikke kan jobbe med voksne eller annet. Som psykolog kan du uansett jobbe med barn, ungdom, voksne, rådgivning og ikke-klinisk arbeid som organisasjoner eller idrett.

Som barne- og ungdomspsykolog kan du jobbe mange forskjellige steder; BUP, kommunale helsetjenester, familievernkontor, barnevern og politi for å nevne noe. Hvis du ikke ønsker å jobbe med terapi eller direkte pasientarbeid finnes det også arbeidsplasser som rådgiver i offentlige etater eller organisasjoner. Forskning og undervisning på universitet er også en mulighet.

Som barne- og ungdomspsykolog er det krav til antall timer kurs og videreutdanning du må ta i løpet av en 5 års periode. Dette må dokumenteres og sendes inn til psykologforeningen. Dette kalles å vedlikeholde spesialiteten.

Hva kan man forvente i lønn som barne- og ungdomspsykolog?

– Som psykologspesialist i politiet er det noe variasjon, men jeg mener den ligger mellom 730.000 kr og 900.000 kr. Hvor lenge du har vært ansatt, type stilling og oppgaver er faktorer som bidrar til høyere lønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som barne- og ungdomspsykolog?

– Mitt inntrykk er at det er gode muligheter for å få jobb som barne- og ungdomspsykolog. Spesielt på arbeidsplasser som har krav om å ha spesialister og hvis du i tillegg er villig til å flytte til andre steder i landet.