Barne- og ungdomsarbeider

Hvorfor valgte du å bli barne- og ungdomsarbeider?

– Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med mennesker, særlig barn. Jeg er veldig glad i unger og har vært mye barnevakt, så for meg var det helt naturlig å velge et yrke der jeg får jobbe med barn. Jeg gikk helse- og sosialfag på videregående, var heldig og fikk lærlingplass, og fikk jobb rett etter læretida.

Siden 2010 har jeg jobbet her i Begbyenga barnehage. Før det hadde jeg to år som lærling. Ett av årene var i barnehage, og det andre året var delt mellom skole og St. Croix-huset. Det er et kulturhus for ungdom.

Image

Foto: Begbyenga Samvirkebarnehagene

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg i barnehagen?

– En av de største fordelene er at det er en veldig variert arbeidsdag. Det skjer noe nytt hele tiden, så ingen dager er helt like. Hvis jeg har tidligvakt, åpner jeg barnehagen og tar imot barna som kommer. Vi har en åpen løsning med blandede aldersgrupper, så det blir mye sosialt på tvers av gruppene. Vi ordner frokost og tar imot alle barna etter hvert som de kommer.

Når klokka blir 10.00 starter vi med gruppetid, som er kjernetiden. Da har vi ulike aktiviteter gjennom uka. Én dag er vi på tur, to dager har vi ansvar for å lage mat og ordne lunsj – også til de andre gruppene. En dag bruker vi formingsrommet til kreative aktiviteter. Ellers er det mye frilek med barna.

Vi har totalt 84 barn i barnehagen, men er 18 barn i hver aldersgruppe. Det er 18 barn og tre voksne per gruppe over tre år, og 15 barn og fem voksne per gruppe under tre år. Hos oss deler nemlig barna inn i aldersgrupper. Jeg jobber med de som fyller fem år i løpet av året. 

Som fagarbeider er vi veldig tett på barna hele dagen. Vi har ofte lengre vakter enn barnehagelærerne, de har gjerne mer møtetid og planlegging. Mens vi som er barne- og ungdomsarbeider er sammen med barna stort sett hele dagen. 

Arbeidsdagen min kan starte alt fra klokken 06.30 til 10.00. Tidligvakt er fra 06.30 til 14.00, og senvakt er fra 09.15 til 16.45. I tillegg har jeg en dag i uka med lesetid, hvor jeg kan lese, planlegge eller gjøre annet faglig arbeid.

Samarbeid med foreldre og kollegaer er også en naturlig del av jobben. Vi har gruppemøter én gang i uka sammen med de to andre som jobber i samme gruppe som meg. Da diskuterer vi barna, utfordringer i gruppa og planer vi skal gjennomføre.

Typiske utfordringer kan være mye forskjellig. Det kan være alt fra små enkle ting til sosiale vanskeligheter i gruppa. Noen barn kan slite med å komme inn i lek, eller med språkutfordringer. Og så har vi de mer alvorlige tingene, som når vi mistenker at et barn ikke har det bra hjemme, og det blir vurdert barnevernssak. Da er det barnehagelærer eller pedagogisk leder som følger opp videre, men vi samarbeider tett om det.

Hva er de viktigste arbeidsoppgavene dine?

– Det viktigste er å se hvert enkelt barn. Plukke opp ting som må tas tak i, og jobbe med det. Min jobb er å være der for barna og være en trygg voksen. Barna skal føle seg trygge og ha det godt i barnehagen, og foreldrene skal føle det samme når de leverer barna sine hos oss.

Påvirkes yrket positivt eller negativt av kunstig intelligens? 

– Det er ikke noe vi merker så mye til i hverdagen. Men vi har brukt det litt, for eksempel til å lage eventyr som vi bruker i samlingsstunder eller små skuespill. Noen kollegaer har også laget sanger sammen med barna ved hjelp av kunstig intelligens. Likevel er det ingen kunstig intelligens eller robot som kan ta over jobben vår. Den menneskelige kontakten er helt avgjørende i dette yrket.

Hva kreves for å kunne jobbe som barne- og ungdomsarbeider?

– For min del gikk jeg rett på utdanningsløpet og valgte veien allerede på videregående. Jeg tok to år med helse- og sosialfag, og deretter to år som lærling før jeg tok fagbrev.

Men jeg har kollegaer som har jobbet som barnehageassistenter uten utdanning først, og så tatt fagbrev senere. For noen år siden var det en hel gjeng her som tok fagbrev sammen gjennom samlinger over ett år og gikk opp som praksiskandidater. I dag er alle de ansatte hos oss enten utdannet barnehagelærer eller barne- og ungdomsarbeider. 

I dag bør man nesten ha fagbrev hvis man ønsker å jobbe i barnehage. Flere og flere steder ansetter ikke assistenter lenger, men ønsker fagarbeidere eller barnehagelærere.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det kanskje ikke for?

– Jeg tenker at man må være utadvendt og tørre å by på seg selv. Du må være glad i mennesker og like å snakke med både barn og voksne, for du har mye kontakt med både kollegaer og foreldre. Det er også en fordel å være litt leken, og man må være omsorgsfull og glad i barn. I tillegg er en god dose tålmodighet veldig viktig, for den blir satt på prøve.

Det som er fint, er at vi er mange forskjellige typer mennesker som jobber i barnehagen. Barna får møte ulike mennesker og personligheter, og det er positivt. Men hvis du er veldig menneskesky og helst vil være alene, så passer det ikke så godt. I denne jobben har du folk rundt deg hele tiden.

Hva liker du best med jobben?

– For meg er det å se hvor trygge barna blir etter hvert, både på meg og på barnehagen generelt. Det å bli møtt av barn som kommer løpende, roper navnet ditt og gir deg en klem hver dag, det gir utrolig mye.

En annen ting jeg synes er givende er å se at det skjer utvikling. For eksempel hvis vi jobber med barn som har svakt språk eller kommer fra en annen kultur, og så ser vi hvor mye de utvikler seg. Da føler jeg at jeg har bidratt til noe viktig.

Hos oss er det mest etnisk norske barn, men vi har noen med ulik bakgrunn, som ukrainske og albanske familier. Vi har også barn av foreldre som er vokst opp i Norge, men som har utenlandsk opprinnelse. Det er store forskjeller mellom barnehager. Noen steder er det mange barn med minoritetsspråklig bakgrunn. 

Hva liker du minst?

– Det mest krevende er de dagene hvor vi føler at vi ikke har nok bemanning. Hvis det er mye sykdom eller konflikter i barnegruppa er ekstra krevende, kan det føles som om man ikke strekker til. Det kan også være perioder med mange praktiske oppgaver som tar fokus bort fra barna. Når det er lite folk på jobb, blir det vanskeligere å være i forkant av situasjonen og gi barna den oppfølgingen man ønsker.

Image

Foto: Begbyenga Samvirkebarnehagene

Hvilke andre jobbmuligheter finnes innenfor dette yrket?

– Du kan jobbe i barneskole eller på SFO. Det er de mest vanlige alternativene. Men man kan også ta videreutdanning. Jeg vet at fagskolen tilbyr videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere, for eksempel innen barn med særskilte behov eller arbeid med de yngste barna fra null til tre år. 

Jeg har en kollega som nå studerer til å bli barnehagelærer, ved siden av jobben. Hun har jobbet som barne- og ungdomsarbeider i flere år og tar utdanningen på deltid.

Selv trives jeg veldig godt i rollen jeg har nå. Jeg har vært inne på tanken om å studere mer, men jeg føler at jeg fortsatt har stor påvirkning i barnehagen, selv uten høyere utdanning. Med mange års erfaring har jeg mye å bidra med, og jeg merker at jeg er mye tryggere i rollen nå enn da jeg var nyutdannet.

Hva tjener en barne- og ungdomsarbeider?

– Du kan ikke regne med å bli rik i dette yrket. Jeg er litt usikker på startlønna i dag, men tror det ligger på rundt 452 000 til 476 000 kroner i året. 

Lønna er ganske lik i offentlig og privat sektor, fordi de fleste følger tariffavtaler. Det betyr at man tjener omtrent det samme uansett hvor man jobber, og så øker lønna med ansiennitet. Hvis man videreutdanner deg til barnehagelærer, får du et lite lønnshopp. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som barne- og ungdomsarbeider?

– Har du fagbrev, tror jeg sjansene er ganske gode. Det er stadig barnehager som trenger folk. Hvis du byr på deg selv og er litt frempå, er dette et yrke hvor det alltid er mulig å få jobb. Mange starter også som vikarer. Vi bruker et vikarbyrå som er spesialisert på barnehager. Gjør du en god jobb som vikar, får du ofte en fot innenfor og det kan åpne dører for fast jobb senere.