Barne- og ungdomsarbeider Runar Frengen

YrkesintervjuBarne- og ungdomsarbeider favoritt ikon

– Som oftest følger jeg én elev, som har ekstra utfordringer. Det kan for eksempel være lese- og skrivevansker, utfordringer innen realfag eller elever med spesielle diagnoser, sier Runar Frengen.

Runar Frengen
29 år
Barne- og ungdomsarbeider
Lilleby skole, Trondheim

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Dette var ikke førstevalget mitt. Planen var egentlig at jeg skulle følge mine brødres fotspor og bli håndverker. Det ble det ikke noe av. Jeg fant ut at jeg heller ville jobbe med mennesker. Jeg prøvde meg først i barnehage, hvor jeg jobbet som ufaglært assistent. Det passet meg mye bedre, og etter ett og et halvt år bestemte jeg meg for å ta utdanningen som barne- og ungdomsarbeider.

barne-ogungdomsarbeider2_ehmurvold.jpg

Barne- og ungdomsarbeider Runar Frengen
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er veldig variert. I skoletida er jeg med i klasserommet og assisterer lærer. Jeg deltar ukentlig på møter sammen med lærerne, hvor behov legges frem og oppgaver fordeles. Som oftest følger jeg én elev, som har ekstra utfordringer. Det kan for eksempel være lese- og skrivevansker, utfordringer innen realfag eller elever med spesielle diagnoser. Da sitter jeg sammen med eleven i klasserommet, eller kan være med på et annet rom sammen med eleven. I skoletida får jeg en mer autoritær rolle, og passer på at elevene som trenger det får tilrettelagt undervisningsopplegg. Vi har et veldig, veldig godt og inkluderende miljø på skolen, og jeg opplever at vi som er barne- og ungdomsarbeidere er likestilt med lærerne.

I tillegg er jeg på SFO. Vi har SFO både på morgen og på ettermiddag. Der er min oppgave å sette i gang lek, ha aktiviteter og gjerne tøyse litt med elevene. Her er det også rom for de gode pratene, uten at jeg skal være en del av gjengen. Jeg er fortsatt en leder, og må sørge for at alle er med i leken, bygger relasjoner og har det fint. Også på SFO har vi ukentlige møter der vi planlegger aktiviteter fremover.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Utdanningen er to år på barne- og ungdomsarbeiderfag på videregående skole, og to år som lærling. Jeg hadde læretida mi her på Lilleby. En barne- og ungdomsarbeider må først og fremst ha evne til samarbeid. Vi jobber med mennesker hele tiden, og det å ha evne til å skape gode relasjoner er en nøkkelkvalitet. Man må også ha en god dose tålmodighet. Unger vil alltid prøve seg, da gjelder det å styre eget temperament. Man må gi av seg selv på en fin måte. Da får man så mye fantastisk fint tilbake.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg har hørt folk si at de vil ta et "pause-år" og jobbe i barnehage eller på SFO. Det er den største misforståelsen som går an. Når man jobber med barn må man være våken og på hele tiden. Man trenger en sjette sans og et overblikk på det som skjer hele tiden. Man må vurdere kroppsspråk, tonefall og lignende for å se om det brygger opp til noe. Da må man ta en vurdering på om man skal gripe inn i situasjonen. Dette er ikke noe for dem som vil ha et "slapp-av-år", men for dem som virkelig vil jobbe.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best det å følge utviklingen til ungene. Det er en enorm utvikling fra de starter til de er små ungdommer. Det er også fantastisk å se hvilken innvirkning vi kan ha på et barn. For eksempel hva det betyr for et veldig sjenert barn å bli inkludert i leken. Det kan gjøre en enorm forskjell.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er konfliktene. Alle skoler har utagerende barn, og skolen er også et sted hvor alt deles – sorger, håp som brister, drømmer som knuses, dødsfall og så videre. Som voksne må vi lære oss å se forbi situasjonen der og da, og heller støtte og søke forklaring på hvorfor ting er blitt slik. Det hender situasjoner kan bli så tøffe at man tar det med seg hjem. I slike tilfeller har vi en ordning på skolen med debrifing hos ledelsen eller kollegastaben. Der kan man komme når som helst, og de har alltid tid.

barne-ogungdomsarbeider3_ehmurvold.jpg

Barne- og ungdomsarbeider Runar Frengen
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Folk som er empatiske, medmenneskelige og har en lun humor. De som har glede av å hjelpe andre å nå sine mål. Det passer like godt om man er ekstrovert eller introvert, det viktigste er de medmenneskelige egenskapene.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe ved alle typer skoler og barnehager. Jeg tror også det kan være muligheter som assistent på bofellesskap der barn med ekstra behov bor. Som barne- og ungdomsarbeider kan man også jobbe på ulike fritidsklubber og lignende.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Man får ingen Ferrari i garasjen, men ei lønn til å leve med. Jeg vet at for to år siden var startlønnen for barne- og ungdomsarbeider 328 000 kroner i årslønn. Den har sikkert økt noe nå, og i tillegg øker lønnen med ansiennitet.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Som mann er man ettertraktet. Det har tatt seg opp litt, men fortsatt er det ganske få av oss, og i stillingsannonser blir ofte menn oppfordret til å søke. Om man ønsker å jobbe på skole er det en utfordring at stillingsandelene ofte er på mellom 50 til 70 prosent. Jeg har også i utgangspunktet en 50-prosentstilling, men med tilkalling jobber jeg i praksis nesten full jobb. Om en 100-prosentstilling blir utlyst, blir de med høyest ansiennitet prioritert, og det kan jo være et problem nå man er nyutdannet. Men det er hele tiden behov for folk, så om man vil jobbe så får man nok jobb.   Situasjonen er nok samtidig annerledes i barnehager. Der er det flere fullstillinger.

Tekst: Eva Hilde Murvold

    • Det å ha evne til å skape gode relasjoner er en nøkkelkvalitet.
    • Det er fantastisk å se hvilken innvirkning vi kan ha på et barn.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser