Barne- og ungdomsarbeider

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg tok utdanning som barne- og ungdomsarbeider etter å ha jobbet i butikk i 20 år. Helsa mi tålte ikke lenger det statiske arbeidet i butikk og jeg måtte tenke nytt. Jeg syntes det å jobbe med barn virket spennende, og prøvde meg som vikar i barnehagen. Å jobbe med barn var noe for meg, og jeg begynte på voksenopplæring som barne- og ungdomsarbeider. Nå har jeg jobbet i barnehage i 10 år og trives utrolig bra. Jeg jobbet i barnehage samtidig som jeg tok utdanningen, og jeg synes faget ble bare mer og mer interessant. Nå er jeg kjempeglad i jobben min.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi har en fast turnus som går over to uker, og jeg starter ofte arbeidsdagen klokken 06.30 på morgenen og går hjem klokken 14.00. Det blir en 7,5 timers dag og det er en veldig grei arbeidstid. Når jeg kommer på jobb tidlig på morgenen, åpner jeg barnehagen og forbereder aktiviteter barna kan gjøre når de kommer. Noen barn spiser frokost, andre tegner eller pusler puslespill, før vi har samlingsstund klokka ni. Da synger vi sanger, snakker om dagen i dag, været, hva vi skal pakke i sekken dersom vi skal på tur og hører på hva barna har å si. Etter det, spiser vi et måltid sammen.

Når det er gjort, skal vi kanskje på tur, eller så er det frilek hvis ikke annet er planlagt. Da hender det vi samler snegler og har snegleløp, leker haien kommer, husker eller lage sølekaker. I ettiden går vi inn igjen og har et nytt måltid. Etter mat, deler vi barna inn i grupper på ulike rom med forskjellige aktiviteter som Lego, modelleire eller lek i dukkekroken. Fra halv-fire starter det barna kaller hentetid og dagen i barnehagen er over.

Selv om vi jobber ut fra en dagsrytme, og rammeplan og årsplan som er bestemt på forhånd, er ingen dager like. Det er vi ansatte og barna som sammen fyller de bestemte rammene. Barna er impulsive, kreative og nysgjerrige, og vi kan fort gjøre noe helt annet en dag enn det som var tenkt. Jeg synes det gjør jobben min artig og spennende, det at vi ikke helt vet hva vi skal gjøre og lære om i dag. Barna stiller spørsmål og lurer på mye, og da finner vi bilder og informasjon og undres sammen med dem. Min oppgave er å ta barna på alvor og lytte til dem. Samtidig som jeg lærer de mye, lærer jeg også av dem. En annen viktig del av jobben min, er å gi trygghet til barna. Vi lever i et samfunn som krever mye, og det å gi barna en trygg ramme i barnehagen er utrolig viktig.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli barne- og ungdomsarbeider, kreves det først to år på Helse- og oppvekstfag og Barne- og ungdomsarbeiderfag på videregående, før man går to år læretid. Man kan være lærling både i barnehage og i skole. I kommunen jeg jobber, er barne- og ungdomsarbeider-lærlingene først ett år i barnehagen, før de følger skolestarterbarna videre på skolen det første skoleåret. Det er et opplegg som er positivt både for barna og lærlingene. Standardløpet er å starte på utdanningen på videregående, men man kan også gå voksenopplæring etter fylte 25 år, slik jeg gjorde.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er man ikke glad i unger og støy, kan man ikke jobbe i barnehage. Men, det er mange muligheter for å tilrettelegge dersom man har hørselsproblemer, for eksempel. Dette er ikke egentlig et tungt yrke, men det kan bli tungt dersom man har en vanskelig rygg og løfter mye på barna. Men så har vi fått gode ergonomiske hjelpemidler, som gjør påkledning og stell lettere.

Hva liker du best med dette yrket?

– Det er å få være med ungene. Pedagogene er mye i møter, mens vi barne- og ungdomsarbeidere bruker mye tid med bare ungene. Jeg brenner for barne- og ungdomsarbeideren og er utrolig stolt av yrket mitt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Dette er en hektisk jobb, men jeg liker at det er litt hektisk. Det blir ofte hektisk dersom det er fravær eller møtevirksomhet. Og skjer det noe uforutsett, så må man takle det. Men dette er ikke noe jeg misliker, for jeg jobber godt under press. Men det er kanskje det folk liker minst med yrket. Når det er hektisk, blir det litt lite tid til å planlegge og dokumentere og litt lite tid til hver enkelt unge.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Man må være nysgjerrig, tålmodig, glad i barn og like å finne på ting med ungene. Ungene lever i øyeblikket, og plutselig skal vi leke med pappesker eller lage snegleløp. Det å være kreativ og ha evne til å finne på ting med ungene er en fordel. Men samtidig har vi forskjellige folk som jobber i barnehagen og vi utfyller hverandre. Man må også være glad i å være ute i all slags vær, da vi ofte er ute og leker eller går på tur. Andre egenskaper som er gode å ha er tålmodighet og det å være trygg på seg selv. Også må man være litt leken, det er lurt i en barnehage.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe på grunnskole, videregående skole og SFO. Man kan også jobbe på ungdomsklubber eller institusjoner for barn. Det er noen som utdanner seg videre til barnehagelærer eller barnevernspedagog. Man kan ta fag som pedagogikk eller spesialpedagogikk. Mange i dette yrket skal «videre» og utdanne seg mer. Jeg brenner for dette yrket og mener at alle kan ikke utdanne seg i mange år og være pedagoger med stort ansvar. Vi trenger barne- og ungdomsarbeiderne også. Som barne- og ungdomsarbeider kan man imidlertid ta en 1-årig videreutdanning i barn med særskilte behov. Da vil man kunne ta utdanningen samtidig som man jobber som barne- og ungdomsarbeider, og ha praksis i sin egen jobb. Denne videreutdanningen kan gjøre at man stiger i lønn.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det kommer an på ansiennitet. Lønnen ligger på alt mellom 320.000 til 450 000 kroner i året, alt etter hvilken ansiennitet man har.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg mener det er bra sjanser for å få jobb. Det kommer jo litt an på folketallet og antall barn som blir født, men det trengs folk hele tiden.