Barista
Hvorfor valgte du å bli barista?
– Jeg syntes at det å jobbe på kafé virket veldig koselig, og som noe som kunne passe for meg. Tidligere har jeg jobbet som servitør i restaurant og på vertshus.
Det var gøy å servere gjester og jobbe med mat. Jeg ville prøve å jobbe i en kaffebar og tok derfor et baristakurs. Da lærte jeg om spesialkaffe og fikk helt kaffedilla.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig arbeidsdag varierer avhengig av om jeg åpner, jobber mellomskift eller stenger kafeen.
Når jeg har åpningsvakt, starter jeg dagen med å gjøre klar kafeen før gjestene kommer. Først skrur jeg på espressomaskinen, kaffekvernene og kaffetrakteren, slik at de blir varme. Jeg stiller inn espressokvernen og smaker på en espresso for å sikre at kvaliteten er god.
Deretter fyller jeg opp kakedisken med nystekte kjeks og boller. Jeg lager sandwicher, salater, og setter på en kanne med svart kaffe.
Vår kafé serverer også gelato, så jeg må vaske isdisken før jeg fyller den. Alle serveringsvarer skal være tydelig skiltet med pris og allergener. Til slutt setter jeg ut utemøblene og uteskiltet.
I løpet av arbeidsdagen er det forskjell på hvor travelt det er i kafeen. Når det kommer mange gjester samtidig, blir det høyt tempo, og det kaller vi for et rush. Dette er vanlig i lunsjtiden og i helgene.
Jeg må håndtere mange oppgaver samtidig, som å lage kaffedrikker og ta bestillinger. I tillegg fyller jeg på mat og kaker, vasker gjestenes bord og tar oppvasken. Det er viktig å prioritere arbeidsoppgavene riktig og samarbeide godt med kollegaene mine.
Når det er roligere i kafeen, gjør jeg andre arbeidsoppgaver. Blant annet lager jeg mat, som focaccia, kjeksdeig og salatmiks. Jeg henter også ting fra lageret og fyller opp alt vi trenger, som pappkopper, lokk, sirup og stempelkort. I butikkhyllene fyller jeg opp med kaffebønner og bryggeutstyr.
Jeg har også ansvar for bestilling av råvarer og driftsmateriell. Renhold er også en stor del av jobben, ofte mer enn de fleste forventer. Kafeen skal holdes ren hver dag for å oppfylle hygienekravene. I tillegg har jeg gjerne en til tre større vaskeoppgaver, som å rense isbitmaskinen eller vaske kjøleskapet.
Når jeg har stengevakt, vasker jeg mer enn ellers. Et par timer før stengetid begynner jeg gradvis å vaske kafeen grundig, samtidig som jeg fortsatt betjener kunder. Espressomaskinen og annet kaffeutstyr må rengjøres grundig, og når kafeen er stengt vasker jeg disken, overflater, gulvet og kundetoalettet. Jeg renser også oppvaskmaskinen, tømmer søppel og avslutter dagen med dagsoppgjør i kassen.
Hva kreves for å kunne jobbe som barista?
– Det kreves ingen formell utdanning for å bli barista. De aller fleste kaffebarer tilbyr opplæring på arbeidsplassen. Erfaring som servitør eller kjøkkenmedarbeider er ofte en fordel.
Det forventes at man kan lære seg å produsere kaffe, følge rutiner for hygiene, matsikkerhet, og beherske kassearbeid. Det forventes også at man kan yte god kundeservice. De fleste kaffebarer krever at man snakker flytende norsk og gjerne engelsk også.
Det er ingen faste aldersgrenser, men mange kaffebarer krever at du er minst 16 eller 18 år. I tillegg er det en fordel å være interessert i smak, spesielt når det gjelder kaffe.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Yrket passer godt for de som er serviceinnstilte og fleksible. En barista må kunne kommunisere tydelig og bidra til en god atmosfære i kaffebaren. Fleksibilitet er viktig fordi hverdagen kan endre seg raskt. Kundemengden varierer, bestillinger skifter, og tempoet kan øke på et øyeblikk. I tillegg kan uventede situasjoner oppstå, som tekniske problemer eller at varer går tomme.
Jeg mener at som barista skal man være stolt over yrket sitt. Etter endt opplæring i kaffebar, bør man fortsette å utvikle seg. Det vil si å lære seg hvor kaffe kommer fra, øve seg på lattekunst, og trene på å smake nyanser i kaffe. Yrket passer altså veldig godt for de som elsker kaffe og vil fordype seg i kaffekunnskap.
Av samme grunn passer yrket dårlig for dem som ikke liker kaffe. En barista skal tross alt smake på espressoen og kaffen for å sørge for god kvalitet. Yrket passer heller ikke for dem som lett blir stresset eller som ikke trives med å gjøre flere oppgaver samtidig.
Hva liker du best med å være barista?
– Kaffe selvfølgelig! Det er utrolig gøy å jobbe med profesjonelt utstyr og få bruke gode kaffebønner. Jeg elsker å drikke kaffe selv, men det kjekkeste er når kaffen faller i smak hos gjestene. Noen ganger ser jeg at gjestene tar bilde av lattekunsten, og andre ganger komplimenterer de kaffen på vei ut døra.
I tillegg liker jeg selve arbeidet. Man har det så hyggelig med kollegaene sine, og det er en god atmosfære både blant ansatte og kunder. Jeg synes også det er gøy å jobbe med noe praktisk og kunne stå på beina hele dagen. Det er gøy å samarbeide med kollegaer og føle mestring etter en travel arbeidsdag.
Hva liker du minst?
– Arbeidet kan være ganske rutinepreget, og over tid kan det føre til at man mister litt motivasjon når man gjør de samme oppgavene hver dag.
Det er også mer fysisk krevende enn mange tror, spesielt fordi det innebærer mye rengjøring. Hendene kan bli ganske tørre av all vaskingen.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– I en vanlig kaffebar er det ofte få muligheter for videre utvikling, siden strukturen gjerne er enkel og det finnes få stillinger over selve baristarollen. Likevel kan noen steder tilby roller med mer ansvar, som seniorbarista eller kaffeansvarlig. Flere kaffebarer ansetter også internt til roller som skiftleder eller avdelingsleder.
Selv om utviklingen på en arbeidsplass kan være begrenset, finnes det flere muligheter i kaffeyrket generelt. Man kan jobbe med opplæring, kaffebrenning, bli kaffeinnkjøper, eller jobbe i lederroller for større kjeder eller brennerier. Å delta i konkurranser, som for eksempel norgesmesterskap i baristakunst, kan åpne dører i bransjen.
Hva tjener en barista?
– En barista som er 18 år kan typisk tjene 166 kroner i timen, mens en barista som er 20 år typisk tjener 209 kroner i timen. Det er ofte dagarbeid, så man får vanligvis ikke tillegg.
Ikke alle arbeidsplasser har tariffavtale, men mange bruker tariffen som utgangspunkt for lønn. For serveringssteder er det landsoverenskomst for hotell- og restaurantvirksomheter som gjelder.
Hvordan er sjansene for å få jobb som barista?
– Nesten hvem som helst kan få jobb som barista, men det er mange søkere. Tidligere erfaring som servitør og kjøkkenmedarbeider kan styrke en arbeidssøknad. Det er som regel lettere å få deltidsjobb som barista enn fulltidsjobb.
Kaffebarer har høy utskifting av ansatte sammenlignet med andre bransjer. Derfor kan det dukke opp ledige stillinger gjennom året, og det kan være lurt å søke på nytt senere hvis du ikke får jobb på første forsøk.
