Banemontør

Hvorfor valgte du å bli banemontør?

– Da jeg skulle begynne på videregående, visste jeg at jeg ville ta en yrkesfaglig linje, men jeg var usikker på hva jeg skulle velge. Jeg endte opp med å ta fagbrev som maler og byggtapetserer. Men etter å ha malt vinduer i to uker, forsto jeg at jeg hadde valgt feil. 

Faren min jobbet som banemontør, så jeg kjente godt til jernbanemiljøet. Sammen med en kompis søkte jeg på lærlingplass som banemontør i et jernbanefirma. Det føltes riktig etter kort tid. Jeg stortrives i jobben.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vanligvis jobber jeg fra 07.00 – 15.00. Men fire dager i måneden jobber jeg om natta, fra 22.00 – 06.00. Arbeidsdagen starter med en kaffekopp der vi går gjennom hva som skal gjøres. En banemontør fungerer som en slags vaktmester på jernbanen. Vi tar oss av alt av vedlikehold og reparasjoner for at de som tar tog skal komme seg dit de skal. Det er mange ulike arbeidsoppgaver, så ingen dager er like. 

Ofte bytter vi jernbaneskinner. Da er vi mellom fire-syv personer som jobber sammen. Vi starter med å kappe til en ny skinne som skal erstatte den gamle. Så kjører vi ut til dit skinnen skal legges. Vi fjerner den gamle, legger inn den nye og sveiser det sammen slik at det står helt fast. Vi foretar også svillebytte. En sville er det som holder skinnen på plass i sporet. Når sviller blir gamle eller ryker, må de skiftes ut. Dette er for å holde skinnene stabile.

Vi jobber mellom togene som går, så vi må utføre oppgavene raskt. Som regel har vi et vindu på 30 minutter for å gjøre jobben. Det betyr at alle i arbeidslaget må jobbe effektivt og vite hva de skal gjøre. Det er veldig sjelden at togene må stoppes på grunn av arbeidet vi gjør. Hvis de stoppes, er det som regel bare snakk om noen minutter før de kan kjøre videre. 

En annen arbeidsoppgave til en banemontør er det som heter generiske kontroller. Det innebærer å kontrollere jernbanen slik at det er trygt å kjøre tog der. Mitt arbeidslag har strekningen Moss-Kornsjø som arbeidsområde. Hvert år må noen gå hele strekningen slik at den blir sjekket for eventuelle feil og mangler. 

Kontrollen skal bestå av det som heter over- og underbygning. Overbygning innebærer kontroll av sviller, skinner og pukk. Underbygning er kontroll av terreng og vegetasjon. Alle feil som blir oppdaget, blir registrert slik at andre banemontører kan rette opp i det. Akutte feil skal fikses umiddelbart, mens mindre alvorlige feil rettes hvis det er penger i budsjettet til det. 

Når du jobber som banemontør, er det viktig å holde deg oppdatert. Derfor har vi regelmessige kurs, og noen av kursene har også en eksamen du må bestå. Kursene foregår på jernbaneskolen i Oslo. Jeg liker disse kursene, for det er alltid fint med en oppfriskning av teorien du skal kunne, og dessuten kan det være deilig med et lite avbrekk i den vanlige arbeidshverdagen. 

Hva kreves for å kunne jobbe som banemontør?

– For å bli banemontør er det først to år på yrkesfaglig videregående. Vg1 tar du bygg- og anleggsteknikk, og Vg2 tar du anleggsteknikk. Deretter følger to år som lærling. 

Da jeg ble banemontør, var det også to år teori og to år praksis, men linjene på videregående hadde andre navn og litt annet innhold. På vg2 gikk jeg en linje for å bli maler- og byggtapetserer. Da jeg bestemte meg for å heller bli banemontør, slapp jeg heldigvis å ta hele året om igjen siden det var mange av de samme fagene på de to linjene. Det var kun nødvendig å ta en eksamen. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– For det første bør du være sosial og like å jobbe med andre. Du bør også være glad i å være ute hele året. I tillegg bør du ha god arbeidsmoral, fordi helt plutselig kan det oppstå noe som gjør at det er behov for at du jobber kveld, natt eller helger. Da bør du kunne være positiv til å stille opp.

Dette er ikke jobben for de som vil sitte innendørs og jobbe for seg selv.

Hva liker du best med å være banemontør?

– Det beste må være at du føler du gjør noe som er bra for samfunnet. Du bidrar til å få reisende trygt frem og tilbake dit de skal. I tillegg trives jeg veldig godt med at jobben er så sosial. Jeg jobber alltid i et lag, og det er veldig hyggelig. Man blir kamerater, og vi er sammen både på jobb og på fritiden. 

Hva liker du minst?

– Jeg er ikke glad i regnvær. Vi jobber alltid utendørs, og det kan friste lite å gå ut når det høljer ned.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter. Som banemontør er det en stor fordel hvis man også er sveiser og/eller lokfører. Både det å sveise og å kjøre ulike maskiner er nemlig en del av jobben.

Jeg vet om flere banemontører som har gått over til å bli lokførere på heltid. Man kan også bli formann der man har en lederrolle i laget. Jeg er selv formann og det innebærer at jeg har hovedansvaret når vi utfører en arbeidsoppgave. 

Man har også mulighet til å komme seg høyt opp i systemet innenfor Bane NOR. Det er ulike lederroller man kan få, som for eksempel anleggsleder, produksjonsleder eller tilstandskontrollør.

Hva tjener en banemontør?

– Grunnlønnen er 600 000 kroner, og den får man fra første dag. I tillegg får man ulike tillegg, for eksempel nattillegg. Ofte er det behov for overtidsarbeid, så det gir også ekstra inntekt. De fleste i min arbeidsgruppe lå på mer enn en million i lønn i fjor på grunn av mange overtidstimer. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som banemontør?

– Det er stor sjanse for å få jobb i dette feltet, for jeg vet at de sliter med å få inn nok folk. Derfor blir det ofte ansatt folk som ikke er banemontører, men som får fagbrevet gjennom jobben. 

Jernbanen blir alltid satset på, så her trenger man ikke være redd for å bli arbeidsledig. Og dette er en jobb kunstig intelligens aldri kan ta over – det er jeg 100 prosent sikker på.