Baker
Hvorfor valgte du å bli baker?
– Det andre året på videregående fikk jeg og en medelev delta på et kurs som fikk oss i kontakt med Goman Bakeriet. Det gjorde meg nysgjerrig på dette yrket.
Senere fikk jeg lærlingplass på Goman, og etter at jeg tok fagbrevet, fikk jeg tilbud om jobb. Nå har jeg jobbet her i åtte år.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Vi har tre ulike skift. Førstevakta starter klokka 2.00 om natta, andre klokka 6.00 og den siste klokka 8.00. Man jobber åtte timer om dagen, og man jobber samme skift i en uke før man bytter.
Arbeidsoppgavene er litt ulike i forhold til når du starter på jobb. Mellom klokka 2.00 og 10.00 er det mest travelt. Da er det mye produksjon av bakervarer.
Hvor hektisk det er, kan også variere fra uke til uke. Det kommer an på hvilke varer det er tilbud på, og hvilken tid på året det er. Før jul er det ofte en spesiell travel tid. Da lager vi kakemenn i tillegg til de andre bakervarene.
Vi lager ulike produkter. Jeg jobber mest med syvkornsbrød, briks, skillingsboller, kanelboller og pizzaboller, men Goman har også mange andre bakervarer. Varene vi lager, blir levert til alle Coop-butikkene.
Jeg er en av operatørene som styrer maskinene som produserer bakervarene. Vi mottar de ulike deigene fra oppveiingsanlegget, og så kjører vi dem i maskinene våre. Det kommer med et følgeskriv på alle deigene der alle ingrediensene står, så vi kan sjekke at alt er på plass. Så går det som regel av seg selv. Men det er ulike innstillinger som vi må endre på underveis.
For å få riktig kvalitet er det viktig å vite hva slags konsistens og temperaturer deigene skal ha. Derfor er en del av jobben å kjenne på deigen for å sjekke at alt er som det skal være. Vi har skjemaer som vi bruker for å notere ned vekt og temperatur.
Arbeidsdagen starter alltid med at jeg skifter til arbeidsklær. Hygiene er viktig, så hendene må vaskes grundig. Så går jeg bort til det stedet der jeg skal være, sjekker at alt er som det skal og starter maskinen. Vi er som regel to personer som opererer maskinen. Den jeg jobber med, er 33 meter lang.
Når jeg kommer på jobb, er de første deigene allerede veid opp og klare. Som regel må jeg fylle på meldunkene og kontrollere at innstillingene er riktig. Deigene bruker som regel mellom 12 og 18 minutter i eltemaskinen, det kommer litt an på slagene. Der blir ingrediensene blandet sammen så det blir en stor klump.
Videre blir den brettet eller kuttet slik at emnene får riktig størrelse. Når deigen har gått gjennom anlegget, blir den kjørt vekk i traller og gjerne satt på kjøling. Selve stekingen blitt tatt hånd om av andre.
I løpet av dagen har vi også andre arbeidsoppgaver. Det kan dreie seg om diverse opprydning og rengjøring. I tillegg må vi kanskje hente varer vi trenger til dagen etter, eller så kan det være behov for å hjelpe til andre steder.
Hva kreves for å kunne jobbe som baker?
– Man må følge et yrkesfaglig utdanningsløp i videregående skole. På VG1 tar man Restaurant- og matfag, på VG2 Baker og konditor. Deretter har man to års læretid i en bedrift før man går opp til fagprøven. Selv tok jeg utdannelsen min på Mysen videregående skole i Indre Østfold.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for de fleste, og på arbeidsplassen min har vi begge kjønn og folk fra 18 til 65 år. Men for å gjøre en god jobb, bør man kunne være effektiv og takle stress.
Hva liker du best med å være baker?
– Selv om mange av arbeidsoppgavene er repeterende, er arbeidet også veldig variert. Jeg synes det er interessant å betjene maskinene.
I tillegg trives jeg med de ulike arbeidstidene, og nattarbeidet er det jeg liker aller best. Da er det mest å gjøre og tiden går fort.
Det er også et godt miljø her på Goman, så det gjør at man trives på jobb.
Hva liker du minst?
– Det er vanskelig å komme på noe jeg misliker ved jobben. Hvis jeg skal nevne noe, er det kanskje de mest hektiske periodene, spesielt hvis vi er lite folk. Da kan det bli litt stressende.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Her på Goman er det flere muligheter. Du kan alltids lære deg å betjene de andre maskinene. For eksempel kan du jobbe med å veie opp deigene, eller stekingen av varene.
Hvis du tar mesterbrev som baker, får du en mer spesialisert forståelse av yrket.
Hva tjener en baker?
– Hvis du har full ansiennitet, tror jeg at man kan tjene opptil 700 000 kroner i året. Det er inkludert alle tillegg man får, blant annet for nattjobbing.
Hvordan er sjansene for å få jobb som baker?
– Vi er alltid på jakt etter nye medarbeidere, så jeg vil si at sjansene er ganske gode. Selv om mye av produksjonen blir mer automatisert, vil det fortsatt være behov for folk med bakerutdanning.
Yrket er mer teknisk enn mange tror, og derfor er faglige kunnskaper viktige. Dessverre er det ikke så mange som velger denne utdannelsen lenger. Da jeg gikk på skolen, var vi bare fire elever i klassen. Mange tror at baking stort sett handler om å bake for hånd, men det er så mye mer enn det.
