Baker Henrik Næss

YrkesintervjuBaker favoritt ikon

– Det er motiverende at baker- og konditorlandslaget vant bronse i VM i 2018. Det gir ny giv til yrkesstoltheten, sier Henrik Næss.

Henrik Næss
29 år
Baker
Nøtterø Bakeri & Konditori A/S

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er mer eller mindre fostret opp i et bakeri og er tredje generasjons baker. Det er ikke hele grunnen til at jeg valgte dette yrket. Jeg var også skolelei og ville gjøre noe praktisk. Tenkte litt på byggfag, men så ble det matfag. Etter fagbrevet var jeg fortsatt usikker på om jeg ville bli baker, tok studiekompetanse og studerte blant annet markedsføring. Jeg ble tilbudt jobb her på Nøtterø bakeri & Konditori. Det er åtte år siden og her har jeg det veldig bra.

img_3184.jpg

Baker Henrik Næss drysser mel over en brøddeig på bakefjølen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi driver med en blanding av håndverk og industriell produksjon. Jeg er avdelingsansvarlig og det betyr at jeg har personalansvar for åtte bakere og en lærling. Logistikk, planlegging, kvalitetskontroll og HMS er også mine oppgaver. Alt i alt bruker jeg cirka 20 % av tiden på administrative oppgaver. Resten av tiden baker jeg.

Vi er organisert i forskjellige poster og ved forskjellige typer maskiner. Et eksempel er en maskin som veier opp ingrediensene. Den som veier skal klargjøre deigen og passe på at den er klar for å gå i de andre maskinene. Et annet eksempel er eltemaskinen. For at produksjonen skal være på topp bør alle maskinene gå kontinuerlig. Å rengjøre maskinene og annet utstyr er en selvsagt og nødvendig del av jobben.

Noen brødtyper former vi manuelt, det kaller vi «oppslag av brød», andre formes i maskiner. All gjærbakst har en hevetid før de stekes i ovnene. Mellom klokken seks og 12 er det fullt kjør, da skal alle brødene være pakket og bilene kjører ut til store deler av Vestfold. I løpet av en dag sitter en baker toppen 30 minutter på baken. Det er en fysisk jobb med en del tunge løft. Vi bruker for eksempel ti tonn mel i uken.

Produktutvikling er en morsom del av jobben min. Deig er levende material og oppfører seg deretter. Det er alltid noe nytt å lære og trendene forandrer seg. Surdeig som en gang var fattigmannskost er blitt et slags motebrød.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok Vg1 Matfag, så gikk jeg bakerlinjen i Sandefjord og deretter jobbet jeg to år som lærling. Det vanlige utdanningsløpet er Vg1 Restaurant og Matfag, Vg2 Matfag og to års opplæring i bedrift. Fagbrevet er en seks timers prøve. Det som er bra er at du får beskjed om hva du skal gjøre et par dager før prøven og har tid til å øve.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– De som ikke liker å stå opp veldig tidlig og misliker en fysisk jobb, passer ikke som bakere.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er alltid noe nytt å lære. Det er gøy å få best mulig resultat og aldri gi opp streben etter det optimale brødet. Miljøet er kjempegodt og jeg syntes vi bakere er flinke både til å hjelpe hverandre og med å dele erfaringer og prosesser. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg er ikke glad i å gjøre det samme hele dagen. Derfor er jeg fornøyd med også å ha andre oppgaver. 

img_3165.jpg

Baker Henrik Næss foran bakerovnen hvor det er flere brett med boller som skal inn til steking.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det viktigste er å være glad i å jobbe fysisk, tåle tidspress og være i stand til å sjonglere med «flere brød i ovnen» på en gang. Det er ingen spesiell mennesketype som passer best som baker. Det er plass til alle. Er du skolelei, som jeg var, er dette et veldig praktisk rettet yrke. Det er lurt å trene ved siden av jobben. Tunge løft er ikke til å unngå.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste bakere jobber på bakeri. Innen faget er det mange retninger, fra dem som driver med industriell produksjon, til kombinasjoner av industri og håndverk og rene håndverksbedrifter hvor alt bakes manuelt. Du kan ta mesterbrev og starte for deg selv. Å bli diplombaker er en stolt kunnskapshevning i faget. Det finnes også mange kurs i nye teknikker, prosesser, oppskrifter og smak. Noen tar to fagbrev, både som konditor og baker.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Mellom 300 000 til 400 000 kroner i året. Veldig avhengig av når på døgnet du jobber. Det er bedre betalt hvis du jobber om natten.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– De er veldig gode. Så lenge du er interessert i faget så tror jeg ikke det er noe problem å finne jobb. Det er vanskelig finne dyktige bakere, og som alle andre håndverksbransjer sliter vi med rekruttering til faget.

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • Det viktigste er å være glad i å jobbe fysisk, tåle tidspress og være i stand til å sjonglere «flere brød i ovnen» på samme tid.
    • Det er vanskelig finne dyktige bakere, og vi sliter med rekruttering til faget.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser