Badevakt
Hvorfor valgte du å bli badevakt?
– Det var helt tilfeldig. Stedet der jeg jobber, har også et treningssenter. Da jeg gikk på videregående, trente jeg der. Så dukket det opp en tilkallingsstilling i svømmehallen på 20 prosent.
Jeg hadde blitt kjent med de som jobbet der, de anbefalte meg å søke, og jeg fikk jobben. Etter hvert fikk jeg en 100 prosent stilling som vaktmester på huset, og etter en stund gikk jeg over til å jobbe i billettluka. Siden 2016 har jeg jobbet 100 prosent som badevakt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber skift. En uke jobber jeg på dagtid. Den neste uka jobber jeg på ettermiddags- og kveldstid. Det er alltid et kvarters overlapping med motsatt team slik at vi har mulighet til å gi informasjon til hverandre. Kanskje det har vært en hendelse vi må få vite om, eller kanskje det er en av gjestene vi må følge litt ekstra med på.
Arbeidsdagen varierer veldig i sommerhalvåret og vinterhalvåret. På vinteren er vi stort sett to badevakter på jobb. Sommerhalvåret, cirka fra midten av mai til september, er helt annerledes. Da stenger nemlig svømmehallen som er innendørs, og vi åpner utebadet. Dette området er mye større og krever dermed flere badevakter. Da er vi mellom fire og fem stykker som jobber samtidig. Inne er vi også mer stillesittende siden lokalet ikke er så stort, mens utendørs er vi mye mer i bevegelse. Vi rullerer mellom oversiktstårnene, og vi går mer rundt.
Arbeidsoppgavene er todelte. Den ene delen handler om å følge med på gjestene og sikre oss at de er trygge og har det bra. Vi pleier å si at «en tørr livredder er en god livredder». Med det mener vi at forebygging av ulykker er noe av det aller viktigste vi gjør. Vi må kunne se farlige situasjoner før de oppstår. Hvis det er et barn som ikke kan svømme som er på vei mot dypet, stanser vi det før det får problemer. Hvis det er noen som trenger å komme seg opp fra dypet, bruker vi «forlenget arm» så langt det er mulig. Med det mener vi at vi strekker ut noe som vedkommende kan få tak i, alt fra en T-skjorte til en livbøye, slik at vi får dratt ham eller henne inn til land. I løpet av alle årene mine på Kongstenbadet, har det ikke vært noen drukningsulykker.
Det har hendt at folk har fått hjerteinfarkt, kanskje særlig fordi de har sittet for lenge inne i badstua. Da må vi sette i gang førstehjelp og kontakte ambulanse. Ellers kan det oppstå småskader, som kuttskader, fordi folk har sparket borti kanter. Det har også forekommet benbrudd. Vi har en idrettshall ved siden av svømmehallen, og noen ganger blir vi bedt om å bistå der hvis det er folk som har tråkket over, krasjet i veggen eller lignende.
Vi er mye ordensvakter siden vi må passe på at folk oppfører seg. Vi som har jobbet her en stund merker en negativ utvikling i samfunnet. En ting er at det generelt sett har blitt dårligere svømmeferdigheter.
En annen ting er at folk har blitt mer aggressive, og de har mindre respekt for både oss som jobber her og for hverandre. Det har vært noen hendelser der vi har vært nødt til å ringe vektere eller politi for å bortvise enkeltpersoner. Spesielt på sommerhalvåret er det flere gjenger som samler seg og henger ved badeanlegget hele dagen. Det kan starte med uskyldig guttelek – litt lekeslåssing. Men så går de over streken, kanskje de holder hverandre under vann eller skremmer de andre gjestene. Heldigvis løser det seg som regel når vi snakker med dem. For å nå frem, er det viktig å kunne tilpasse seg deres nivå.
Den andre delen av arbeidsoppgavene dreier seg om renhold. Det tar omtrent halvparten av tiden vår. Vi vasker alt fra svømmehall til garderober og dusjer. Det må alltid være minst en badevakt til stede i svømmehallen, så vi bytter på hvem som rengjør. Så er det også slik at det alltid må være minst et av hvert kjønn på jobb, slik at vi kan vaske i henholdsvis manne- og kvinnegarderoben. Jeg liker renholdsbiten, fordi det gir meg et avbrekk fra det andre arbeidet. Dessuten setter badegjestene stor pris på at det er rent og pent, så ofte fører det med seg skryt fra dem.
En til to ganger i året har vi personalmøte. Stort sett er det før sommersesongen for å klargjøre til sommeren, og etter sommersesongen for å evaluere. I tillegg har vi to faste kurs i året som blant annet dreier seg om livredning. Da har vi først teori og så praksis. Vi har «caser» der vi får prøve oss i ulike roller. Ofte går vi gjennom ting som har skjedd i løpet av året.
Hva kreves for å kunne jobbe som badevakt?
– I utgangspunktet er det ingen formelle krav for å jobbe her. Du må ha livredningskurs, men det får du her som en del av jobben.
Jeg hadde opprinnelig andre planer. Jeg gikk to år på elektrolinjen på videregående. Men på den tiden var det vanskelig å få lærlingplass, så når det åpnet seg opp muligheter her, føltes det riktig.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Man må like å jobbe med mennesker og kunne snakke med alle typer folk i alle aldre. Man bør også ha en viss ro og tålmodighet, for det blir en del stillesitting. En stor del av jobben er å fungere som et slags overvåkningskamera.
Hvis du er en utålmodig kverulant som i tillegg er lite tilpasningsdyktig, er ikke dette jobben for deg.
Hva liker du best med å være badevakt?
– Jeg liker at jeg har en jobb der jeg kan være inne i varmen på vinteren. Jeg er også veldig glad i å kunne ha arbeidsdagen min utendørs på sommeren. Da er det frisk luft hele dagen og kanskje sol. Men selv når det regner, er det deilig å være ute på den tiden av året.
Hva liker du minst?
– På vinteren når jeg jobber innendørs, kan arbeidsdagen bli litt stillestående. Vi er som regel bare to på jobb, og en av oss må være i svømmehallen til enhver tid. Dagene kan bli lange og tunge.
Arbeidsmiljøet på sommeren er noe helt annet enn på vinteren. Det er mer sosialt fordi vi treffer hverandre mer siden vi er flere på jobb. På vinteren kan det gå flere måneder før jeg ser enkelte av kollegaene mine.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Siden nesten 50 prosent av jobben handler om å holde det rent, kan man for eksempel ta fagbrev innenfor renhold. Så kan man bli livredningsinstruktør. Da har man mulighet til å holde kurs i livredning. På arbeidsstedet mitt er det en av de andre badevaktene som har denne rollen. Men jeg er sikker på at hvis noen av de andre badevaktene skulle ønske å bli instruktør, vil ledelsen legge til rette for det. Lederne her er veldig flinke til å oppfordre folk til å ta utdanning, og ikke bare innenfor dette fagfeltet. Selv har jeg tatt en bachelor i konfliktløsning ved siden av jobben.
Hva tjener en badevakt?
– Jeg har full ansiennitet, og med det ligger lønna på litt under 500 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som badevakt?
– Jeg vil si den er stor, i alle fall hvis man starter som tilkallingsvikar. Nesten alle som jobber her fast, har startet slik. Det blir som en inngangsbillett inn i yrket. Vi jobber i et klima tett på mange mennesker hvor temperaturen varierer, og selv om vi som jobber her mye blir herdet, kan det også føre til en del sykdom. Dermed er det alltid behov for tilkallingsvikarer. Jeg ser for meg at dette er likt i svømmehaller over hele landet.
