Hvorfor valgte du dette yrket?

– Fra liten av har jeg tenkt at når jeg blir stor vil jeg inn i forsvaret, som foreldrene mine. En god venn gikk flyfag på videregående, og da han la ut om utdanningen sin, forsto jeg at jeg dette også var yrket for meg. Jeg fant ut at Forsvaret tilbyr den samme utdanningen og søkte. Etter to tøffe uker med opptaksprøver fikk jeg plass på flyteknisk grunnutdanning i forsvaret. Det valget er jeg virkelig glad for. 

Image
Lenke
Bente Haralstad Delmas
Lisens
1
Simon lader batteriene på flyet. Det er hans ansvarsområde at alle batterier er fulladet til enhver tid.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hver morgen møtes alle vi teknikere til et morgenmøte hvor vi går gjennom teknisk status på flyene. Jeg jobber med elektronikk og flyinstrumenter, på flytypen DA20. Det er et lite fly som brukes til elektronisk krigføring og innhenting av informasjon.

Det er tilstanden til flyet som bestemmer hva jeg skal gjøre i løpet av dagen. Både hvor mye jeg har å gjøre og oppgavene varierer veldig. Jeg samarbeider tett med teknikerne på andre fagfelt, som system/motor-teknikere og avionikere med andre spesialfelt enn meg.

I dag har vi for eksempel et fly inne på periodisk ettersyn. Det kan nesten sammenlignes med EU-kontroll på bilen og jeg går gjennom faste sjekkpunkter. Noen deler må skiftes med jevne mellomrom. I dag har jeg tatt en kontroll av flyets selvforsvarssystem. Det er systemet som skal beskytte flyet mot varme- eller radarsøkende missiler, og skyter ut såkalte "chaff" eller "flare" for å forvirre missilene som er på vei mot flyet, så de ikke blir skutt ned. Dukker det opp feil uten årsak, må jeg drive feilsøking. Jeg har også ansvaret for oppladning og vedlikehold av flyets batterier og brannslukkings-system.

Feil på diverse deler er de vanligste skadene på flyet. Flydeler er kostbare, så vi reparerer og overhaler som oftest framfor å kjøpe nye.

Det er ikke uvanlig at flyet drar nordover, gjerne på ukebasis og driver informasjonsinnhenting. Skjer det noe, og de trenger en avioniker, reiser jeg og ordner flyet der det er. Det er riktignok svært sjeldent at det er så alvorlige feil at flyet ikke kan reise hjem for å fikse feilen på hjemmebase.

Vi gjør vårt beste for å ha jevnlige ettersyn så ikke all jobben kommer i en bolk. Alt som gjøres med flyet skal være sporbart og dokumenteres i loggboken, som følger maskinen. Jeg skriver også inn alt jeg gjør i et elektronisk system.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg fikk skoleplass etter opptaksprøver i Forsvaret og tok en toårig teknisk grunnutdanning kombinert med befalsskole. Mot slutten av skolegangen ble jeg utplassert på Gardermoen. Der fortsatte jeg med typespesifikk utdanning på flytypen DA20.

I Forsvaret er utdanningen lønnet. Etter utdanningen er det en plikttjeneste på tre år.

For å bli sivil avioniker må du ta Vg1, elektrofag grunnkurs, deretter andre og tredje året på flyfag. Så er det to år som lærling i bedrift før du tar fagbrevet.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er mye støy og bråk på en flyplass, og det må du tåle. Det er mange trange arbeidsrom i et fly, og noen deler kan være ganske tunge. Derfor kommer det godt med å være i god fysisk form. I forsvaret er det krav til å være i form og vi oppfordres til å trene i arbeidstiden.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er en trygg jobb og i Forsvaret er vi beskyttet mot permitteringer og oppsigelser. I rolige perioder er det stor fleksibilitet. Det betyr at når statusen på flyet er god, så er det mulig å ta seg litt fri.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– God flystatus betyr også mye dødtid og det kan bli litt kjedelig i lengden. En annen ting er at lønnen i Forsvaret henger etter i forhold til hva man kan tjene i det sivile. Det positive er at jobben er sikker.

Image
Lenke
Bente Haralstad Delmas
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må se på feil som en utfordring og ikke som et tiltak. Være en type som liker å løse problemer, gå grundig til verks og ikke gi deg før du har funnet feilen. Det er også gode egenskaper å være nøyaktig, systematisk og kunne jobbe på tvers av fagfelt. Jeg tror ikke du trenger å være spesielt teknisk, det lærer du i løpet av utdanningen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er flere veier å gå, men de fleste avionikere jobber i sivile flyselskap eller i Forsvaret. I ulike flyselskap blir mange avionikere flyteknikere i løpet av karrieren. Det vil si å ta typekurs på en flytype som igjen gir mer ansvar og lønn. Det er arbeidsgiveren som bestemmer hvem som er egnet til å bli flytekniker. Personlig egnethet og formelle krav fra Luftfartstilsynet er avgjørende.

I Forsvaret er neste trinn å ta befalskurs og søke stilling som seksjonsleder eller avdelingsleder for en vedlikeholds gruppe, eller søke seg til stillinger som omhandler kvalitetssikring og planlegging.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Som nyutdannet avioniker i Forsvaret er grunnlønnen cirka 440 000 i året. Selv har jeg litt over 500 000 i grunnlønn. Tilleggene varierer veldig fra flytype til flytype. I mitt tilfelle er det nesten ingenting. På andre flytyper kan en avioniker nesten doble inntekten sin med diverse tillegg, men det betyr også mye overtid. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– I dagens situasjon med pandemi er det utfordrende i fly- og reiselivsbransjen, og jeg er redd det vil vare noen år før vi ser at ting normaliserer seg.

I Forsvaret er det et generasjonsskifte på gang og mange nærmer seg pensjonsalder. Det vil det bli behov for flere avionikere i årene som kommer.

I dag er vi bare menn på min flytype og det hadde vært fint å få inn flere kvinner i dette yrket. Da blir miljøet veldig annerledes på en positiv måte.

 

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
Jeg jobber på DA20, et lite fly som brukes til elektronisk krigføring og innhenting av informasjon.
Du bør være en type som liker å løse problemer, gå grundig til verks og ikke gi deg før du har funnet feilen.