Avioniker

Hvorfor valgte du å bli avioniker? 

– Jeg valgte å bli avioniker fordi det er et annerledes yrke. Da jeg hørte om dette under utdanningsdag i 10. klasse så visste jeg at dette er noe jeg kunne tenke meg å gjøre. Etter en dag med utplassering på flyflag i vg1, var jeg overbevist. 

Å studere var ikke et alternativ for meg, fordi jeg var lei skolen og liker å være praktisk anlagt. Jeg liker å gjøre det ikke alle andre gjør, så derfor hørtes dette ut som noe for meg. I tillegg får jeg jobbe med noe som er både spennende og i stadig utvikling.

Image

Foto: Sofie Henanger Jordal

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagen varierer ut fra hvor jeg blir plassert den uken. Jeg jobber som avioniker hos Widerøe, og vi får som regel vite på forhånd hvilken del av vedlikeholdet vi skal jobbe med.

Vi har flere ulike områder: komponentverksted, batteriverksted, ledningsnettverk, generatorvedlikehold og arbeid direkte på flyene i hangaren, som er en garasje hvor flyene står.

I hangaren jobber vi med vedlikehold på flyene, som kalles A-check og C-check. A-check er kortere kontroller der flyene står i to dager til en uke, mens C-check er mer omfattende og kan vare i flere måneder. Da gjør vi rutineoppgaver som inspeksjoner, testing, målinger og utskifting av deler.

På komponentverkstedet jobber vi med alt fra navigasjons- og motorinstrumenter til lys, kommunikasjonsutstyr og radar. Batterier og generatorer har egne vedlikeholdsprogrammer der vi tester, lader, vasker, demonterer og bytter deler før de sendes på lager.

Ledningsnettverkene blir tatt helt fra hverandre, bygd opp igjen og testet slik at de er klare til bruk på nytt.

Arbeidet varierer mye – i hangaren er det mer fysisk arbeid på selve flyene, mens på verkstedet sitter jeg ved en arbeidsbenk og jobber både praktisk og med dokumentasjon på PC.

Hva kreves for å kunne jobbe som avioniker? 

– Du må gå vg1 elektro og datateknologi, eller teknologi- og industrifag, og så vg2 flyfag. Deretter er det et år avionikk på vg3, før du er lærling i 2 år i en bedrift. Utdanningen er ikke enkel, fordi den består av mange eksamener på vg1 og vg2, så her må du forvente mange forelesninger og selvstendig arbeid hjemme. Jeg synes det er verdt det med noen harde år på videregående, for du får igjen for det senere. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

­ – Dette yrket passer for deg som er motivert til å legge inn innsats i utdanningen, og som vil ha en spennende og litt annerledes jobb. Du bør ha gode holdninger og verdier.

Jobben passer for deg som liker en kombinasjon av fysisk arbeid og oppgaver ved arbeidsbenken eller PC-en – og som ikke har noe imot å bruke arbeidsuniform. 
Du bør ha interesse for faget eller ønske om å lære, siden det er en fagspesifikk jobb som kan bli kjedelig hvis interessen mangler.

Yrket passer ikke for deg som vil ta den korteste og letteste veien ut i arbeidslivet. Det krever motivasjon og innsats gjennom noen krevende skoleår. Det passer heller ikke for deg som ønsker en ren kontorjobb. Jobben innebærer mye samarbeid og kommunikasjon, så liker du ikke det, bør du vurdere noe annet.

Hva liker du best med å være avioniker? 

– Ingen dager er like og du møter ofte utfordringer på jobb og må være løsningsorientert. Jeg liker spenningen på jobb. Det oppstår stadig unike muligheter du får være med på, for eksempel liker jeg veldig godt innfasing av nye fly eller reiseoppdrag. Jeg går aldri tom for ting å lære så lenge jeg er i denne jobben. For meg har det en verdi i seg selv. 

Hva liker du minst? 

– Jeg liker ikke å gjøre den samme arbeidsoppgaven mange ganger. På noen sjekker gjør vi mye ledningsinspeksjon, for eksempel. Det er heldigvis ikke et stort problem med denne jobben. 

Det er en del papirarbeid, fordi alt vi gjør må dokumenteres. Dette synes jeg er kjedelig, men det påvirker ikke hverdagen kjempemye.

Image

Foto: Sofie Henanger Jordal

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan arbeide over hele landet, til og med Svalbard. Det er mange forskjellige selskap over hele landet. Militære flymaskiner, ambulansefly, redningshelikopter og kommersielle fly. Du kan også jobbe over hele Europa, fordi utdanningen følger det Europeiske regelverket for luftfart (EASA). EASA = The European Union Aviation Safety Agency.

Neste steget etter fagbrevet er som regel teknikkerutdanning. Dette inneholder både teoretisk og praktisk kurs av den flytypen du får papirer på. Når du er ferdig med dette, og er offisielt tekniker, øker også lønnen din. Hvis arbeidsplassen din har komponentvedlikehold er det også mulig å få kvitteringsansvar for komponenter og derfor mer lønn. 

Hvis du skulle ønske en kontorjobb lengre frem i tid er det mange yrker innenfor flyindustrien hvor arbeidserfaringen kommer godt med og hvor du kan bli prioritert foran andre som ikke har denne erfaringen.

Hva kan man forvente i lønn som avioniker?

– Det varierer litt fra hvor du jobber, og hva du jobber på (fly eller helikopter). Grunnlønnen ligger på rundt 600 000 kroner. Jo flere kurs, sertifikater og ansvar du påtar deg, jo mer tjener du. Noen jobber også turnus som medfører skifttillegg. 

Men det som er fint med denne bransjen er at produksjonen varierer som kan føre til mye overtid. Grunnlønnen din er sjeldent den totale lønnen du tjener det året. Du kan legge på noen 100 000 kroner hvis du er ivrig etter å jobbe overtid. Kommer selvfølgelig an på hvor du jobber, og hva arbeidsgiver ser behov for i produksjonen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som avioniker?

– Det finnes flere store og små firmaer i Norge som tar inn lærlinger, men det er begrenset med plasser. På vg3 skal man ha to uker praksis hos et av disse firmaene, og da gjelder det å gjøre et godt inntrykk og velge et sted du kunne tenke deg å jobbe. Intervjuet til lærlingplass er også viktig.

For å få lærlingplass ser arbeidsgiver på hvordan du har gjort det på vg2 og vg3 – blant annet fravær, oppførsel og eksamensresultater. Det er også viktig å ha gode holdninger, være ærlig, samarbeidsvillig og ikke redd for å stille spørsmål.

Senere i arbeidslivet kan du bytte firma hvis du ønsker det.

Det spesielle med denne utdanningen er at den følger det europeiske regelverket for luftfart (EASA). Det betyr at du kan jobbe i hele Europa. Hos Widerøe har vi for eksempel svenske, danske og britiske kollegaer.

Hvordan er kjønnsbalansen i dette yrket? 

– Det er flere menn enn kvinner. Hos Widerøe i Bodø er vi fire jenter av litt under 30 ansatte. Så det er en åpenbar kjønnsforskjell, men vi jentene holder godt sammen og alle på jobb er åpen får at kvinner også er viktig for arbeidsmiljøet. Det er ikke mange kvinner i dette yrket, men vi øker sakte, men sikkert.