Avioniker

Hvorfor valgte du å bli avioniker?

– Jeg har alltid hatt en interesse for fly, tekniske og elektriske ting. Jeg har også to brødre som er flyinteresserte og en far som var pilot i SAS da jeg var yngre. På videregående gikk jeg først vg1 Elektro og datateknologi, vg2 Flyfag og så vg3 Avionikerfag, og veien ble til år for år. Jeg hadde også en kompis som gikk samme linja, så han var på en måte en prøvekanin som kunne fortelle meg hvordan det var.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i SAS med det som kalles line-vedlikehold som avioniker, som vil si at jeg driver med enklere vedlikehold av fly som er i drift. De flyene jeg jobber på skal som regel ut i trafikk igjen på morgenen.

Jeg jobber bare natt, og skiftrotasjonen min består av å jobbe fire netter, fri noen dager og så jobbe fem netter. Jeg jobber også hver tredje helg. En vanlig dag begynner jeg kl. 20.30 og da har jeg en halvtime på meg til å oppdatere meg på digitale kurs eller om noe nytt har kommet i industrien. Arbeidsoppgavene starter kl. 21.00, hvor planleggerne for natta lager en liste over hvem som skal jobbe med hvilke fly. De tar utgangspunkt i en liste over hvilke fly som skal inn og hva slags jobb som skal gjøres, for deretter å sette sammen hvilke folk som skal jobbe på hvilke fly. Oppgavene kan for eksempel være planlagte sjekker, hjulbytte eller noe piloten har rapportert som feil. Servicesjekker er gjennomgående, da hvert enkelt fly er underlagt strenge reguleringer og må gjennomføre servicesjekker hver 72. time.

Det er også en del papirarbeid og lesing i manualverket. Når det blir lagt ut en oppgave er det viktig å gjøre seg godt kjent med manualen for den jobben og bruke tiden som trengs til å forstå innholdet. Manualverket skal alltid følges, og tar gjerne litt lengre tid om det er en oppgave du gjør sjeldent versus en oppgave du har gjort mange ganger.

Hva kreves for å kunne jobbe som avioniker?

– Først må man gå Flyfag vg2 og vg3. Da jeg studerte var det kun elektro som kunne gå til flyfag, men jeg vet ikke akkurat hvordan det er nå.

Flybransjen er litt spesiell, du følger både det norske systemet, men også det internasjonale luftfartssystemet. Etter vg3 er du lærling i to år, som avsluttes med en fagprøve og fagbrev.

For å bli flytekniker må du gjennomføre dokumentert praksis på operasjonelle fly (i Norge har vi også læretid for å få fagbrev. Dette er særnorsk, men kan kombineres). Denne praksisen brukes til å søke blankt sertifikat. Hvis du skal få typegodkjenning (sertifikat på en spesifikk flytype) må du gjennom et kurs på flytypen, et kurs som inneholder seks uker med teori og tre uker praksis. Når du er ferdig med kurset får du en perm med diverse oppgaver som du skal gjøre på det aktuelle flyet, alt fra å bytte hjul til større oppgaver. Dette heter OJT (on the job training).

Etter at dette er gjennomført får du sertifikat i posten, enten sertifikat med typegodkjenning, eller blankt sertifikat. Flyteknikeren har hovedansvaret for flyet og er dermed ansvarlig for at flyet er flyvedyktig. All jobb må signeres for, selv om individuelle jobber kan signeres av andre enn flyteknikeren selv (for eksempel at en som har typegodkjenning på flyet sjekker jobben og signerer). Om man skal få sertifikat har eksamenene du tar på videregående ti års gyldighet. Om du tar ut sertifikat før det har gått ti år, vil eksamenene bli “låst”, og går dermed ikke ut på dato. Venter du lenger enn ti år vil du måtte ta de eksamenene det gjelder på nytt. Ettersom alle eksamenene må være bestått for å få sertifikat, vil dette være en situasjon man kan havne i dersom man “stryker” (oppnår under 75 prosent) på en eller flere eksamener.

For å jobbe på fly må du ha også ha godkjent bakgrunnssjekk fra Luftfartstilsynet, som vil si at du må ha plettfri vandel. Du må også være minimum 21 år for å bli flytekniker.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for folk som er glad i en variert arbeidsdag, er nøye, tålmodig og håndterer stress godt. Det passer kanskje ikke for folk som er uryddige med lite struktur, og kanskje heller ikke hvis du ikke er glad i å lese. Du må kunne engelsk, da alt skrives på engelsk. Du trenger ikke å ha skrudd masse mekanisk som liten. Du får opplæring og kan lære deg å skru, men det vil være lettere om du også har en interesse for det.

Hva liker du best med å være avioniker?

– Kanskje den varierte arbeidshverdagen og at jeg jobber skift (jeg er nok et B-menneske). Jeg liker også å komme på jobb og ikke vite hva jeg skal gjøre. I noen jobber kommer du tilbake til den samme oppgaven du sto fast på når du gikk dagen før. Sånn er det ikke for oss. Vi har døgndrift, som vil si det alltid noen på jobb i SAS-hangaren. Når skiftet ditt er ferdig tar du overlevering til neste, og da er det ikke sikkert samme fly er der når du kommer tilbake neste dag. Det kan samtidig være en ulempe hvis det var en interessant oppgave som du ikke fikk være med på å fullføre ettersom vakten din sluttet.

Hva liker du minst?

– Noen ganger er det kjedelig å ikke få være med på en hel jobb, som jeg nevnte i spørsmålet over. Kanskje det er en stor og interessant jobb, også begynner du, men så har noen andre fullført oppgaven når du er tilbake neste dag.

Ellers må det kanskje bli inspeksjoner. Hver 72. time må et fly gjennom en visuell inspeksjon. Her må du gå rundt flyet og se nøye etter skader. Det er en viktig oppgave, og den krever konsentrasjon, samtidig som den er gjentakende og derfor kan bli litt kjedelig. Spesielt om det er mange sjekker i løpet av en vakt.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg har hørt gjennom hele utdanningen min at man er veldig ettertraktet etter at du har oppnådd et fagbrev i flyindustrien. De som jobber i flybransjen blir oppfattet som flinke og nøyaktige.

Har du sertifikat kan du jobbe internasjonalt. Jeg har også hørt om folk som har begynt å jobbe innenfor olje eller som ingeniør. Ellers er det mange muligheter for å jobbe i Forsvaret, hvor det er et stort behov for flyteknisk personell.

Hvis du jobber slik som meg, med line-vedlikehold, inneholder jobben også mye mekanisk arbeid. Hvis du utdanner deg som avioniker med mål om å gjøre mest mulig/kun avionikkarbeid, bør du prøve å få en jobb i en bedrift som gjør tyngre vedlikehold, hvor fly blir tatt ut av drift over en lengre periode. Eventuelt på et komponentverksted, hvor man demonterer komponenter, og derfor ofte kan være nede på kretskortnivå. Ved line-vedlikehold fungerer jeg på en måte både som avioniker og som mekaniker, som jeg personlig mener er veldig fint, da det er positivt å få erfaring innenfor begge områdene.

Hva tjener man som avioniker?

– I fjor hadde jeg en inntekt på rundt 600 000 kroner før skatt, men det varierer fra selskap til selskap. Dette er med en god del tillegg ettersom jeg jobber skift. Jeg har 40 prosent skifttillegg for å jobbe bare natt. Grunnlønnen min ligger nok nærmere 450 000 kroner før skatt.

Hvis du har sertifikat på et spesifikt fly går du gjerne opp et sted mellom 100 000 og 150 000 kroner i året, da du har mer ansvar og selv står ansvarlig for at flymaskinen er i orden.

Hvordan er sjansene for å få jobb som avioniker?

– Da jeg var lærling var vi åtte personer i lærlingkullet mitt i SAS, og da fikk alle jobb. I kullet etter meg fikk også alle jobb. Men i kullet etter det kom korona og da fikk ingen jobb. Det er mye som påvirker flyindustrien, som pandemi, politikk og økonomi. Det ene året er det et kjempebehov og neste år har ingen råd til å ansette. Men generelt er det mangel på flyteknikere, ikke bare i Norge, men i andre steder i verden.