Automatiker

Hvorfor valgte du å bli automatiker?

 – Planen var å bli kirurg, helt fram til vi hadde arbeidsuke på ungdomsskolen. Faren min er automatiker på en fabrikk, og jeg ble med ham på jobb. Der fikk jeg prøve meg på alt mulig, og fant fort ut at automasjon var gøy. Jeg bestemte meg der og da i 9. klasse for at jeg skulle bli automatiker, noe jeg er veldig glad for i dag. Jeg tenker imidlertid at det kan trekkes noen paralleller til lege og kirurgyrket. Noen kommer med et problem, og du må finne ut hva som er årsaken, feilsøke, utbedre og fikse det. I tillegg til å drive vedlikehold. Våre «pasienter» er imidlertid maskiner og ikke mennesker. Det er en vesentlig forskjell.   

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

 – I dag jobber jeg med byggautomasjon, og aller mest med programmering. Det går mye i såkalte SD-anlegg, som står for sentralt driftsanlegg. Disse anleggene er datastyrte og koblet opp mot en server. De kontrollerer blant annet varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg i et bygg. På disse anleggene oppdaterer jeg eksisterende programmer, driver med feilsøking, samt temperaturstyring og overvåking av energibruk. Hvordan man kan spare energi blir stadig viktigere.

Jeg tester også ut ny teknologi. For eksempel ved å finne ut av hvilke temperaturfølere som fungerer best. Arbeidet kan jeg i praksis utføre fra hvor som helst i verden. Jeg er ikke så mye ute i felt lenger og skrur på tavler slik jeg gjorda da jeg jobbet innen industrien, men sitter på kontor og har mer en slags prosjektlederrolle. Jeg er med og koordinerer og implementerer det tekniske i ulike bygninger, og gjør det aller meste via pc-en.

Som automatiker starter dagen normalt sett 07.30 og varer til 15.30. I mitt firma har vi fleksitid så jeg velger alltid å starte 07.00. Jeg begynner vanligvis med å ta en gjennomgang av mailen og planlegging av dagens oppgaver. Oppgavene varierer mye fra dag til dag og blir gjerne fastsatt ut ifra hvilke prosjekter vi har i løpet av uken. Teamet mitt har alltid et møte mandag morgen for å kartlegge hva som skjer den kommende uken. Når planlegging av dagens oppgaver er gjennomført starter jeg på selve arbeidet.

Dette kan variere mye fra dag til dag, men ofte innebærer det telefoner til teknikere, kunder eller konsulenter, og et møte eller to både før og etter lunsj. Møtene resulterer ofte i videre arbeidsoppgaver. Lunsj spiser vi alltid 11.30. Etter dette jobber jeg videre med dagens oppgaver. Oppstår det saker som haster og må tas tak i omtrent umiddelbart, legges annet arbeid til side. Eksempel på en hastesak kan være problemer med et ventilasjonsanlegg som har stoppet eller ikke drifter som det skal. Da må jeg starte med systematisk feilsøking og forsøke å finne utav hva som kan ha skjedd. Jeg avslutter alltid arbeidsdagen med timeføring og går hjem kl. 15.00. 

Hva kreves for å kunne jobbe som automatiker? 

 – Jeg gikk elektrofag første år på videregående, deretter automasjon og automatisering andre og tredje år. Så hadde jeg ett og et halvt års læretid i bedrift før jeg tok den avsluttende fagprøven og mottok fagbrevet. Som automatiker er du en god blanding av elektriker og mekaniker. Du må kunne jobbe systematisk og nøyaktig. Det nytter ikke å ta snarveier. Jag hadde et karaktersnitt på 5,6 fra ungdomsskolen, og opplevde at mange mente det var feil å velge yrkesfag med så gode karakterer. Det skyldes nok uvitenhet om hva yrkesfag har å by på og hvor mange muligheter som finnes. Jeg syns alle burde velge det de vil, helt uavhengig av karakterer. Jeg har aldri angret, og tror jeg ville hatt færre muligheter hvis jeg hadde gått studiespesialisering.

Hvem passer dette yrket for og hvem passer det ikke for?

– Du må ha god systemforståelse, og forstå instrumentene du jobber med og hvorfor utstyret du jobber på ikke fungerer. Altså evnen til å se hele anlegget og prosessen og alle dets funksjoner. Yrket passer kanskje ikke så godt for dem som bare vil sitte på rumpa. Du må dessuten være villig til å utvikle deg gjennom hele arbeidslivet som følge av stadig ny teknologi. Du blir aldri utlært som automatiker.

Hva liker du best med å være automatiker? 

 – Jeg liker kombinasjonen av fysisk arbeid og kontorjobb med pc som verktøy. Jeg er glad i feilsøking, finne ut av problemer og utbedre dem. Samt å optimalisere anlegg. Det er spennende og variert, og du kombinerer teori og praksis hele tiden. Det er mulighet til å peile deg inn på en kontorjobb eller en mer praktisk jobb hvis du heller vil det.

Hva liker du minst?

 – Det er ikke noe jeg ikke liker, men det er selvsagt gode og dårlige dager i dette yrket som i andre.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

 – Tidligere jobbet jeg innen industri, og da er man mer ute i felt og driver primært med feilsøking, som er litt annerledes enn det jeg gjør i dag hvor jeg arbeider innen byggautomasjon og det meste løses via pc-en. Som automatiker kan man jobbe på ulike fabrikker, i Nordsjøen, med ulike maskiner, roboter og styringssystemer. Du kan videreutdanne deg, ta mastergrad, doktorgrad eller bli yrkesfaglærer, ingeniør eller prosjektleder.

Selv er jeg i gang med en bachelorgrad innen informatikk og automatisering. Jeg tror mulighetene er nærmest uendelige. Jeg er dessuten en av sensorene i fagprøvenemnda, og vurderer fagprøver. Jeg tror det er viktig at unge også er en del av den biten, og at lærlingene ikke bare blir møtt av menn på femti pluss. Jeg har også konkurrert to ganger i yrkes-NM for lærlinger og unge fagarbeidere. Det ble henholdsvis sølv og gull. Det er morsomt, og gir en fin motivasjon, i tillegg til at det er en god ting å ha på CV-en.

Hva kan man forvente i lønn som automatiker?

 – Mange starter nok på rundt 400.000 kroner i årslønn. Etter noen år, ligger den på om lag 500.000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som automatiker?

 – Veldig bra. De skriker etter automatikere. Sjansene er ekstra gode hvis du er villig til å flytte litt på deg eller pendle.