Audiopedagog
Hvorfor valgte du å bli audiopedagog?
– Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg hadde en bachelorgrad i musikkvitenskap da jeg bestemte meg for å ta et pauseår fra studiene for å jobbe i barnehage. Jeg jobbet da mye med de barna som hadde behov for litt ekstra oppfølging rundt språk, noe jeg synes var veldig givende og spennende. Dette året bestemte jeg meg for at jeg ville studere spesialpedagogikk.
Etter et årsstudium i spesialpedagogikk, skulle jeg søke med inn på masterstudium og måtte velge fordypning. Det var i den forbindelse jeg første gang hørte ordet «audiopedagog», og fikk noe nytt å sette meg inn i. Hva var egentlig en audiopedagog, og kunne det være noe for meg? Jeg var lenge usikker fordi jeg visste så lite om hva en audiopedagog kunne jobbe med, men rett før fristen gikk ut endret jeg søknaden min og byttet førstevalget fra logopedi til audiopedagogikk. Det har jeg aldri angret på.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg er så heldig å en jobb med en utrolig variert og spennende arbeidshverdag, som jeg i stor grad kan påvirke og legge opp selv. I Statped, hvor jeg jobber, kan vi gjerne skille mellom to ulike typer arbeidsdager. Vi har det vi kan kalle for innedager hvor vi er på kontoret, og så har vi utedager hvor vi er på tjenestereiser ut til barnehager og skoler rundt om i landet. Begge disse dagene kan være ulike fra dag til dag.
En typisk innedag tilbringes foran PC-en på kontoret hvor jeg har ulike oppgaver å følge opp. Det er en del digitale møter, både interne med kollegaer i Statped, og eksterne for å følge opp saker i ulike kommuner hvor jeg støtter PPT og lærere. Det innebærer alt fra loggføring og rapportskriving til telefondrøftinger og digitale veiledningsmøter.
Akkurat nå er jeg med i flere ulike prosjekter som gjør kontordagene mine veldig varierte. Jeg er blant annet med i et prosjekt hvor vi lager en ny læringsressurs om lyttetrening til pedagoger i skolen. Her har det gått med noen timer til å lese nyere forskning på tema – veldig spennende.
Jeg har kontorplass i Holmestrand, sammen med 28 andre Statpedansatte fra ulike avdelinger. Det er en fin gjeng å spise lunsj og sosialisere med, men også å drøfte ulike problemstillinger. Etter lunsj fortsetter jeg gjerne med flere møter eller annet kontorarbeid. Jeg har det siste halvåret brukt en del tid på arbeid knyttet til innholdet til fagområdet hørsel på Statpeds nye nettsider. I tillegg skal jeg straks i gang med et arbeid hvor vi skal revidere et bokkapittel om nedsatt hørsel i barnehagen, i en lærebok.
I tillegg til ulike tidsavgrensede prosjekter har vi faste avdelingsmøter, fagmøter og veiledningsmøter.
På en typisk «utedag», eller tjenestereise som vi kaller det, er jeg enten oppe veldig tidlig for å reise til en skole, eller så har jeg reist kvelden i forveien. Siden Statped er landsdekkende, får vi søknader fra hele landet. Når jeg skal ut på en tjenestereise, et skolebesøk, har jeg gjort en del forberedelser på kontoret i forkant. Jeg har hatt et digitalt møte med PP-tjenesten, som er de som har søkt om veiledning, hvor vi har satt ned noen mål for hva vi ønsker å oppnå med samarbeidet. Jeg har lest meg opp på informasjon om eleven jeg skal ut for å møte og observere. I tillegg har jeg funnet ut hvilket klassetrinn jeg skal til, hva slags hørselstap eleven har, om eleven har høreapparater og/eller cochleaimplantat (CI), samt hvilke områder PPT og skolen ønsker å få veiledning på ved første møte.
Når jeg kommer frem til skolen starter ofte dagen med observasjon i klasserommet. Noen ganger har jeg avtalt en workshop eller en veiledningsøkt med PPT og personalet på skolen senere på dagen. Det krever at jeg har med meg litt oppgaver og utstyr. Etter veiledningsøkten er ferdig har vi ofte et samarbeidsmøte med elevens foresatte, og av og til er eleven med. I disse møtene snakker vi gjerne om hva Statped er og hva min rolle som rådgiver i Statped er inn i denne saken. Vi får høre hvordan foreldrene og eleven opplever situasjonen på skolen, og vi informerer om rammene for det videre samarbeidet.
Hva kreves for å kunne jobbe som audiopedagog?
– Audiopedagog er ingen beskyttet tittel i Norge, men det er noen klare forventninger til faglig bakgrunn for å kunne jobbe som audiopedagog. For å bli audiopedagog må du vanligvis fullføre en bachelorgrad med et visst antall studiepoeng fra pedagogiske og spesialpedagogiske emner, eller ha lærer- eller barnehagelærerutdanning. Deretter tar du videreutdanning i audiopedagogikk på masternivå, enten som egen master eller som del av en spesialpedagogisk mastergrad.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Å jobbe som audiopedagog passer for deg som er tålmodig, god til å lytte og ønsker å gjøre en forskjell for barn, unge eller voksne med hørselsutfordringer. Det er en yrkesretning for deg som er interessert i språk, kommunikasjon og læring, og som liker å samarbeide med andre – enten det er lærere, foresatte, logopeder eller audiografer. Audiopedagoger må kunne tilpasse seg ulike situasjoner, og ha evne til å se på faglige og sosiale behov hos de enkelte. Du bør også ha et positivt forhold til teknologi, ettersom en del av jobben kan være å veilede i eksempelvis pedagogisk bruk av hørselstekniske hjelpemidler som mikrofoner, lydanlegg, høreapparater og andre tekniske hjelpemidler.
Yrket passer ikke så godt for deg som ikke trives med å jobbe med mange mennesker over tid, eller som synes det er vanskelig å tilpasse deg uforutsigbare arbeidsdager. Det passer heller ikke for deg som foretrekker å jobbe alene med faste rutiner og lite variasjon. Audiopedagogisk arbeid krever ofte fleksibilitet og trygghet i møter med mennesker. Det forutsetter et sterkt engasjement for å bidra til inkludering, kommunikasjon og mestring – ofte for barn, elever eller voksne som møter både faglige og sosiale barrierer i hverdagen.
Hva liker du best med å være audiopedagog?
– Det jeg liker aller best med å jobbe som audiopedagog, er at jeg kan være med på å gjøre en konkret forskjell i hverdagen til elever som på grunn av hørselsvansker kan stå i fare for å falle utenfor – både faglig og sosialt. Jeg elsker at arbeidsdagene mine er varierte og at jeg får samarbeide med utrolig mange dyktige personer, både internt i Statped og ekstern. Det er meningsfullt å få jobbe med både pedagogikk, språk og teknologi – og det er motiverende å vite at man som audiopedagog kan bidra til at en elev får tilgang til læring og fellesskap ut ifra sine forutsetninger.
Hva liker du minst?
– Hvis jeg må trekke frem noe, så må det kanskje være perioder hvor hoper seg opp mye skrivearbeid i form av rapporter eller logger, for eksempel. Eller perioder hvor det går lengre tid mellom besøk ute i skoler.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er mange muligheter både for arbeid og eventuell videreutdanning etter man er ferdig utdannet audiopedagog. Typiske arbeidsplasser for en audiopedagog kan være en høresentral eller CI-enhet ved et sykehus, PP-tjenesten, kompetansesentre, barnehager og skoler som er særlig tilrettelagt for barn og elever med nedsatt hørsel. Det er audiopedagogstillinger i Nav, ulike kommunale rådgivningskontor og i Statped.
Det er i tillegg mange audiopedagoger som jobber som privatpraktiserende og tilbyr oppfølging og veiledning innenfor blant annet tinnitus eller nedsatt lydtoleranse, eller lyttetrening i etterkant av en CI-operasjon for eksempel. De har gjerne tatt videreutdanning innenfor aktuelle terapeutiske retninger/ tilnærminger som KAT (kognitiv atferdsterapi) eller AVT (Auditory Verbal Therapy). Sistnevnte er en metode/tilnærming for å optimalisere effekten av hørselsteknologi for barn med medfødt hørselstap, slik at de utvikler et funksjonelt talespråk så raskt som mulig. Denne videreutdanningen kan tas i USA eller Storbritannia, men mye er lagt opp til å være digitalt.
Hva kan man forvente i lønn som audiopedagog?
– Det kan nok være store variasjoner i lønnen til en audiopedagog – avhengig av hvor man er ansatt og i hvilken stilling. Jeg er ansatt som seniorrådgiver og har en årslønn på 673 000 kroner.
Hvordan er sjansene for å få jobb som audiopedagog?
– Det er gode jobbmuligheter for audiopedagoger i Norge i dag. Det er stor etterspørsel etter spesialpedagogisk kompetanse, selv om det kanskje ikke er rene audiopedagogstillinger. Du kan jobbe i barnehager, skoler, Statped, Nav og helsetjenesten.
Det er særlig behov i større byer og regioner med spesialiserte tjenester, men også i distriktene hvor det ofte er færre søkere. Siden audiopedagoger har en sjelden og viktig kompetanse, er det lettere å skille seg ut på jobbmarkedet.
