Asfaltør

– Det beste med å være asfaltør, er variasjonen av steder vi jobber på. Ingen dager er helt like, og vi jobber stadig på nye steder jeg ikke har vært før, forteller Thea.
En jente smiler, har på seg hvit vernehjelm og grønne hørselsvern. Hun har en oransje jakke. I bakgrunnen sees et skogholdt og blå himmel.
Thea Græsli Fjorden, 19 år
Asfaltør
Veidekke Industri
«Asfaltering foregår hovedsakelig i sommerhalvåret, og da er man mye ute i frisk luft. Utenom sesongen jobber vi med andre oppgaver, som i asfaltverket, på verksted eller med vedlikehold av maskiner.»
― Thea Græsli Fjorden
Tekst og foto:
Sigrid Hegge Eriksen
Publisert: 25.06.2026
«Asfaltering foregår hovedsakelig i sommerhalvåret, og da er man mye ute i frisk luft. Utenom sesongen jobber vi med andre oppgaver, som i asfaltverket, på verksted eller med vedlikehold av maskiner.»
― Thea Græsli Fjorden
«Det er etterspørsel etter folk i bransjen, og det er gode jobbmuligheter. Det er også et ønske om flere jenter i yrket.»
― Thea Græsli Fjorden

Hvorfor valgte du å bli asfaltør?

– Jeg var først på utplassering gjennom videregående, og fikk også inspirasjon fra et søskenbarn som jobber med asfalt. Jeg prøvde yrket selv og syntes det var veldig variert og morsomt, så jeg søkte lærlingplass.

Jeg vurderte også å jobbe i barnehage og prøvde det litt, men fant ut at jeg heller ville ha en fysisk jobb og jobbe ute. Derfor valgte jeg bygg- og anlegg på videregående, og gikk videre på anleggsteknikk med retning asfaltør.

Image
En dame står ved bakpå stor asfalteringsmaskin. Hun har på seg oransje arbeidsklær med refleks og vernehjelm. Maskinen står på en åpen plass med et grønt bygg i bakgrunnen.
Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi starter dagen med å møte opp ved lagbilene, og kjører sammen ut til stedet der vi skal legge asfalt. Før vi begynner selve arbeidet, gjør vi klart utstyret – vi varmer opp utleggeren og fyller vann på valsen. Noen ganger må vi vente litt før vi setter i gang, men når alt er klart, begynner vi å legge asfalt.

Arbeidsdagene varierer en del. Noen dager er vi ferdige rundt klokken 15.00, mens andre dager kan bli betydelig lengre. Jeg har jobbet både på veilag og privatlag. På privatlag jobber man gjerne med gårdsplasser og parkeringsplasser, mens på veilag jobber man mer ute på veier. Vi holder oss stort sett i Trondheim-området, men det hender at vi reiser litt lengre. Da bor vi gjerne på hotell eller i brakke.

Som lærling får man prøve seg på mange ulike oppgaver. Utleggeren er maskinen som legger ut asfalten, valsen komprimerer den, og et drag brukes for å jevne ut asfalten. Jeg har jobbet både med utlegger, vals og drag. Vanligvis jobber vi mandag til fredag. Det hender at vi må jobbe natt, spesielt når vi legger asfalt på veier som må stenges for trafikk. Da kan vi starte rundt klokken 21.00–22.00 og jobbe til klokken 06.00. Nattarbeid innebærer ofte tidspress, og vi får ekstra betalt for det.

Hva kreves for å kunne jobbe som asfaltør?

– Vanlig vei er å gå bygg- og anleggsteknikk eller teknologi- og industrifag (TIF) på vg1, og deretter anleggsteknikk på vg2. Etter det går man ut i lærlingtid.

Det finnes også alternative løp, som treårsløp som lærling eller voksenlærling. Hvis man går ut i lære etter vg1, må man være lærling i tre år i stedet for to.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for personer som liker å jobbe i team og samarbeide med andre. Man jobber tett sammen og man blir nesten som en liten familie. Det er en fordel å være sosial og kunne bidra til et godt arbeidsmiljø.

Man trenger ikke nødvendigvis være veldig sterk, men man må tåle fysisk arbeid og være i grei form. Det er også viktig å tåle en spøk, spesielt siden det kan være et røft miljø og mye humor. Som jente i et mannsdominert yrke kan det være ekstra viktig å tåle litt «skittprat».

Yrket passer dårlig for personer som ikke liker å samarbeide eller som foretrekker å jobbe alene, siden man er avhengig av at hele laget fungerer godt sammen. 

Hva liker du best med å være asfaltør?

Det beste med å være asfaltør, er variasjonen av steder vi jobber på. Ingen dager er helt like, og vi jobber stadig på nye steder jeg ikke har vært før. Vi er sjelden mer enn noen få dager på samme sted, så man får sett mange ulike områder.

Jeg liker også godt at vi jobber ute hver dag. Asfaltering foregår hovedsakelig i sommerhalvåret, og da er man mye ute i frisk luft. Utenom sesongen jobber vi med andre oppgaver, som i asfaltverket, på verksted eller med vedlikehold av maskiner. Asfaltverket er der asfalten produseres fra stein og andre materialer før den transporteres ut til oss.

Hva liker du minst?

– Hvis jeg må svare noe, er det kanskje været. Jobben foregår ute, så man må jobbe selv om det er dårlig vær, og det kan jo være krevende til tider.

Image
En jente sitter med vernehjelm og hørselsvern i en maskin. Hun har på seg oransje arbeidsjakke. I bakgrunnen sees andre maskiner og et skogholdt. Det er blå himmel i bakgrunnen.
Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan ta kurs og videreutdanning for å utvikle seg i yrket. For eksempel kan man bli BAS, som er leder for et asfalteringslag og har mer ansvar.

Det er også mulig å jobbe seg videre opp i systemet, eller jobbe med andre deler av asfaltproduksjon og vedlikehold.

Hva kan man forvente i lønn som asfaltør? 

– Lønnen varierer en del, spesielt fra måned til måned. Det avhenger blant annet av hvor mye man jobber natt og overtid, siden det gir ekstra tillegg. Det kan også variere mellom ulike lag.

Hvordan er sjansene for å få jobb som asfaltør?

– Sjansene er gode. Det er etterspørsel etter folk i bransjen, og det er gode jobbmuligheter. Det er også et ønske om flere jenter i yrket – for eksempel er jeg den eneste jenta i mitt område i Trondheim.

Tilhørende utdanninger

Asfaltfaget

Du lærer om produksjon, legging og vedlikehold av asfalt på veier, plasser og tetting i vannreservoar og fyllingsdammer.

Finn studier