Arkitekt

Hvorfor valgte du å bli arkitekt?

– Det var ikke noe jeg hadde visst siden jeg var barn. Veien ble egentlig til litt underveis. På videregående var jeg først veldig sikker på at jeg skulle bli siviløkonom, men så kjølnet interessen, og jeg valgte realfag i stedet. Deretter begynte jeg på sivilingeniørstudiet.

Jeg merket ganske fort at det ble for teoretisk for meg. Jeg savnet å jobbe med hendene, men først og fremst savnet jeg det kreative. Etter ett år fikk jeg lyst til å prøve noe annet. Arkitektur virket spennende fordi faget ligger i skjæringspunktet mellom det teoretiske og det kreative.

Som barn spilte jeg mye Sims, bygde med Lego og elsket å tegne, men jeg tenkte aldri på arkitektur som en mulig karriere. Jeg har også alltid vært ganske flink i matte og fysikk, så kombinasjonen av det faglige og det kreative gjorde at arkitektutdanningen passet meg godt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– De aller fleste dagene mine er veldig varierte, men starter som regel likt. Jeg kommer på jobb, henter meg en kaffe, sjekker e-post og kalender og ser hvilke frister jeg har og om det har tikket inn noe som haster.

Vi er et lite kontor som jobber med mange prosjekter i ulike faser samtidig. Det betyr at vi må være dynamiske og prioritere underveis. Noen ting haster mer enn andre. Får vi for eksempel en telefon fra en byggeplass med en rørlegger som står der og venter, må vi svare på det med én gang fremfor å fortsette med en leveranse som først skal leveres om et par uker. Det gjør at jeg ofte hopper mellom flere prosjekter på samme dag.

Selve arbeidsoppgavene varierer også mye fra dag til dag. Noen dager sitter jeg kun i ArchiCAD og tegner, mens andre dager går til møter, befaringer og søknadsprosesser. Det blir også en del e-poster og oppfølging.

En annen del av jobben er å hjelpe dem vi tegner for med å forstå hvordan vi ser for oss at prosjektet skal bli. Det er fort gjort å tro at alle oppfatter en 3D-modell slik vi selv gjør når vi snurrer rundt i den, men det er slett ikke alltid tilfelle. Derfor bruker vi en del tid på å formidle løsningene gjennom illustrasjoner og presentasjoner, tilpasset hvem vi tegner for.

Arbeidstiden er vanligvis fra 09.00 til 17.30, mandag til fredag. Det er perioder med mer eller mindre å gjøre, og noen dager blir det flere runder frem og tilbake enn andre. Det er en treningssak å håndtere avbrytelser og hoppe mellom prosjekter sånn som vi gjør her, men jeg tror mye av det handler om hva slags kontor man jobber hos og hva slags prosjekter man har.

Hva kreves for å kunne jobbe som arkitekt?

– Arkitekt er ikke en beskyttet tittel, så i prinsippet kan hvem som helst kalle seg arkitekt. Men for å bli tatt opp i Norske arkitekters landsforbund må du ha en formell utdannelse.

Studiestedene har ulike opptakskriterier. Ved NTNU, hvor jeg studerte, baserte opptaket seg på realfag og gode karakterer, uten opptaksprøve. I Oslo, på Arkitektur- og designhøgskolen og på arkitektskolen i Bergen, er det derimot opptaksprøver.

Man sier gjerne at NTNU er teknisk, mens Oslo og Bergen er mer kunstnerisk, men jeg er usikker på hvor treffende det er. Jeg opplever i alle fall at de jeg møter fra de andre skolene sitter igjen med mye av det samme som meg. Og NTNU var ikke så teknisk som jeg hadde trodd.

På NTNU er de tre første studieårene like for alle, mens man på fjerde og femte år velger sin egen studieretning. Det er fem år totalt, og man får en mastergrad.

Bruker dere kunstig intelligens i jobben, og er dere bekymret for hva det betyr for yrket?

– Hvis man bruker det riktig, tror jeg man bør jobbe med det og ikke mot det. Samtidig er dette et yrke som har behov for menneskelig håndverk, og jeg kommer nok aldri til å be KI lage en planløsning for meg.

Jeg er ikke redd for at kunstig intelligens skal ta jobben min, men jeg tror jobben kan komme til å endre seg. Det er ikke sikkert vi gjør alt på samme måte om noen år.

Det stedet vi merker KI mest på kontoret så langt, er innenfor visualisering. Før krevde det mye tid og øvelse å lage gode renderinger, mens det nå er en relativt enkel prosess. Det er nyttig fordi vi jobber mye med å hjelpe oppdragsgivere å visualisere løsningene våre.

Men det skaper også noen nye utfordringer, for eksempel når oppdragsgivere selv har brukt KI til å lage illustrasjoner og ønsker at vi skal tegne akkurat det. Det kan føre til at noen undervurderer verdien av arbeidet vårt hvis de tenker at KI kan gjøre det samme. Men jeg tenker at de virkelig gode prosjektene ikke kan lages av KI.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det finnes mange forskjellige arkitekter og mange forskjellige måter å være arkitekt på, men felles for de fleste er at du må være glad i å jobbe med komplekse, sammensatte problemstillinger med mange hensyn som må veies opp mot hverandre. Du må være nysgjerrig og dynamisk, for det finnes ingen fasit.

Hvis du er glad i et rent to-strek-under-svaret, vet jeg ikke om arkitekt er noe for deg. Du må kunne litt om veldig mye, både kreativt og teknisk, selv om ulike jobber har ulikt fokus og krever ulik grad av kreativitet.

Hva liker du best med jobben din?

– Det morsomste med jobben er når man har holdt på med et prosjekt lenge, fra første skisse til man ser et ferdig hus. Det er spesielt å gå gjennom et bygg hvor du kjenner hver eneste detalj. Jeg synes også det er veldig gøy å jobbe i team, både med dem vi tegner for, dem som skal bygge det, og andre aktører som er involvert.

Jeg liker spesielt godt å jobbe med renoveringsprosjekter. På kontoret jobber vi mye med arkitektur fra 60-tallet, og det føles veldig meningsfylt å sette husene i stand for 60 år til. Det finnes en stemning i et eksisterende hus som er vanskelig å få til når man bygger helt nytt.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er følelsen av å ikke strekke til. Faget krever bred kunnskap om alt fra planløsninger, lys, farger og materialer til byggesaksforskrifter og tekniske løsninger. Da er det lett å kjenne på at man ikke mestrer alt like godt.

Det kan også være krevende å jobbe tett med private oppdragsgivere. En byggeprosess er ofte svært personlig, og man kommer tett på både privatlivet og økonomien deres. Hvert prosjekt innebærer å forholde seg til ulike personligheter, forventninger og holdninger. Det kan være både gøy og krevende.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes veldig mange muligheter innenfor yrket. Du kan jobbe i privat eller offentlig sektor, på store eller små kontorer, med store eller små prosjekter.

Du kan også jobbe med entreprenører og utbyggere som har egne arkitekter, i antikvariske myndigheter, som saksbehandler i kommunen, eller gå mot undervisning og eventuelt ta en doktorgrad i arkitektur.

Hva er den vanligste misforståelsen om yrket?

– Når man jobber opp mot store, etablerte byggefirmaer, er det en vanlig misforståelse at arkitekten er en slags kunstnerisk særing som bare bryr seg om sin egen visjon. I praksis må man bevise at man er samarbeidsvillig og en del av et lag som jobber for en felles sak.

En annen misforståelse er at folk flest undervurderer hvor sammensatt det er å bygge noe. Det er ikke bare arkitekten som tegner fra start til slutt og tenker at dette blir flott, men mange roller og ledd er involvert, blant annet de som skal tjene penger på det og de som skal bygge det billigst mulig. Jeg får noen ganger tilbakemeldingen om at arkitekter tegner stygt, og jeg er egentlig enig i at mye blir stygt, men årsaken til det er mer sammensatt enn som så.

Hva tjener en arkitekt?

– Det er store variasjoner mellom hva arkitekter tjener. Det er ganske store forskjeller mellom privat og offentlig sektor, og enda større forskjeller mellom å jobbe på et lite eller et stort kontor, i tillegg til at det varierer en del om man jobber i Oslo, Bergen eller lenger ute i distriktene.

En nyutdannet arkitekt tjener nok mellom 600 000 og 650 000 kroner i året, uten at jeg har sjekket det veldig nøye. Med 5 til 10 års erfaring bør man ligge et sted fra 800 000 kroner og oppover. Det er en godt betalt jobb, men mange stagnerer litt avhengig av arbeidsgiver, siden et lite kontor gjerne har mindre forutsigbar økonomi enn et stort kontor som kan ha sikre, store prosjekter over flere år.

Hvordan er sjansene for å få jobb som arkitekt?

– Akkurat nå er det et tøft jobbmarked. Det er mange arkitekter uten jobb, og spesielt nyutdannede har det vanskelig med å få seg jobb. Det skyldes at arkitektbransjen er tett knyttet til konjunkturene i markedet. Når det er høy rente og mye usikkerhet, bygges det mindre, og da er det mindre behov for arkitekter. Dette svinger gjennom årene.

Jeg har hørt at det ofte kommer et stort oppsving etter en slik periode, fordi behovet for nye bygg og boliger har hopet seg opp i mellomtiden, så historisk sett kan det se veldig bra ut om noen år for den som begynner nå.